Samhandling for et godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkonferansen 2011

Presentasjon om: "Samhandling for et godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkonferansen 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling for et godt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkonferansen 2011
Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet Kjære konferansedeltakere Takk for invitasjonen og anledningen til å si noe om samhandling for det gode arbeidsmiljø! Eg har også helt innledningsvis lyst til å takke arrangørene særskilt, for det eksemplariske arbeidet dere gjør med denne konferansen. Det gjelder både den breie og fine alliansen dere har og det at dere holder tak i dette over tid og skaper nye arrangement med så godt og viktig innhold som det årets konferanse er et eksempel på. Det er eksemplarisk, ikke bare ved kvaliteten på arrangementene, men ikke minst også ved at dere også tydeliggjør at arbeidsmiljø er en fellessak. De gode løsningene – også ute på arbeidsplassene – finner vi nettopp i den type samarbeid mellom arbeidsgiverside og arbeidstakeside som dere her har etablert! Eg tror dere i Møre og Romsdal har et funnet et konsept med potensial som eksportvare!

2 Alle skal med ”Er du halt kan du rida, er du handlaus kan du gjeta
og er du døv kan du duga i strid”Frå Håvamål Være på jobb med det ”friske” Bygge på det friske hos personen, det som fungerer og ikke på den syke delen.

3 Tillitsvalgtes ansvar og rolle
Arbeidsgiver har hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men TV har ansvar for å være : Pådrivere for å utvikle et godt arbeidsmiljø med rom for alle. Kvalitet på tjenestene. Riktig bruk av ressurser Partnere i et likeverdig samarbeid Påpassere – sikre at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt. Ansatte skal: Alle ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser der det inngås lokale samarbeidsavtaler (I tillegg til forpliktelsene som ligger i arbeidsmiljøloven) Tillitsvalgte skal: Ha en jevn dialog med medlemmene Være talerør og støtte for medlemmene Møte arbeidsgiver som en likeverdig samarbeidspartner Forhandle med arbeidsgiver på medlemmenes vegne Delta i samarbeidsprosjekter med arbeidsgiver på vegne av medlemmene Være vaktbikkje og påse at arbeidsgiver følger opp lover, retningslinjer og avtaler Være en pådriver, holdningsskaper, forslagsstiller og grensesetter overfor ledelsen Medvirke til å løse konflikter Akershus

4 Tillitsvalgte TV har mandat til å forhandle TV har makt til å påvirke
TV må ha mot til å si fra Basert på verdiboka

5 ”Med skolen som arbeidsplass”
Tilsyn på en rekke skoler rundt om i landet Der det avdekkes avvik, må disse rettes opp av skoleeier. Mange skoler får ikke tilsyn, men Arbeidstilsynet forutsetter at lignende forhold som er avdekket på noen skoler, også skal gripes fatt i på resten av skolene. Tilsynene må føre til et varig, positivt fokus på arbeidsmiljø. Skjer det ? Noen hovedinntrykk etter skoletilsyn i 2009/2010 På den positive siden: fungerende vernetjeneste og at HMS-kunnskap tas vare på i virksomheten, samt tilknytning til bedriftshelsetjeneste. Utfordringene: kommunikasjon og medvirkning, rapportering av avvik, oppfølging av sykmeldte, bruk av bedriftshelsetjeneste, kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøfaktorer, konflikter/konflikthåndtering, omstillinger/endringer, vold/trusler, manglende fokus på systemer for vedlikehold og rehabilitering av bygg. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

6 Arbeidsmiljø og kvalitet i opplæringa
”Arbeidstilsynets inntrykk er at de ansatte gjennomgående viser stort engasjement, faglig stolthet og stor omsorg for elevenes velferd og fagutvikling. Men mange ansatte forteller om utfordringer i arbeidssituasjonen som de mener påvirker arbeidsmiljøet og det systematiske utviklingsarbeidet i negativ retning.” (Arbeidstilsynet: Med skolen som arbeidsplass) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

7 ”Føre var” – Arbeidstilsynets prosjekt i bl.a. barnehagene
Mange barnehager får tilsyn Formålet er å hindre muskel- og skjelettplager, et utbredt problem i barnehagene. Det er derfor de er omfattet av prosjektet. Hvordan sørge for langtidsvirkninger i de barnehagene som har hatt tilsyn? Hvordan sørge for at kunnskapen blir tatt i bruk i de barnehagene som IKKE har hatt tilsyn? Hvordan er kravet om bedriftshelsetjeneste fulgt opp Funn – ”Føre var”, jf fylkesinfo Det er så langt gjennomført tilsyn i 660 barnehager. To av tre offentlige og private barnehager arbeider ikke systematisk med forebygging av muskel- og skjelettplager. Forhold som peker seg ut og som det synes å være viktig å ha særskilt fokus på videre, er blant annet: Rutiner for kartlegging og risikovurdering, samt oppfølging gjennom handlingsplaner Vurdere tiltak som kan redusere belastning ved mye løft av barn, av- og påkledning, uhensiktsmessig ergonomisk tilrettelegging m.m. Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste som en viktig ressurs i dette arbeidet Sikre opplæring av verneombud, arbeidsgiver og mellomledere Vurdere tilgjengelighet og bruk av hjelpemidler som kan begrense fysiske belastninger Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

8 IA – avtalen: ”Virksomheten skal på grunnlag av de tre delmålene i IA-avtalen fastsette egne mål for IA-arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. De ulike delmålene må sees i sammenheng for å oppnå intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene utarbeides i fellesskap av arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte innen 12 uker etter inngåelse av samarbeidsavtalen.” Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

9 IA handler ikke bare om sykefravær
”Arbeidsgiver skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø i samarbeid og i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte. Det skal avholdes to møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert.” En bedring av arbeidsmiljøet er i den nye avtalen løftet opp i hovedmålsettingene. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

10 Hefte utarbeidet av partene i samarbeid. Ligger på nettet (Unio og KS)
Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

11 Sammen om konkretisering av IA-avtalen
om å øke nærværet i barnehagene. Nytt hefte. Sammen om konkretisering av IA-avtalen Sammen om utvikling av helsefremmende arbeidsplasser God ledelse Sammen om godt psykososialt arbeidsmiljø Sammen om åpenhet og trygghet Sammen om et godt fysisk arbeidsmiljø Gravid og i jobb i barnehagen Sammen om tilrettelegging og oppfølging

12 Hovedmålet med denne stortingsmeldingen er at sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme elvenes læring.

13 Kunnskapsarbeidere i kunnskapsvirksomheter
Kunnskapen om arbeidsutførelsen er primært knyttet til virksomhetens medarbeidere, og i mindre grad til teknologi, maskiner, produksjonsprosesser og formelle prosedyrer. Kunnskapen er i liten grad nedfelt i den formelle delen av organisasjonen, den er mer individ- og gruppebasert. Arbeidet som utføres bærer gjerne et personlig preg, mye av arbeidet er intellektuelt, og de ansatte setter sitt ”fingeravtrykk” (personlige preg) på jobbutførelsen. Når profesjonelle kalles kunnskapsarbeidere, er det fordi deres fremste verktøy for å få arbeidet gjort er den teori- og praksisbaserte kunnskap de har ervervet seg (og stadig utvikler) gjennom utdannelse og praksis. Hentet fra Eirik Irgens ved HiNT Hva har dette med arbeidsmiljø å gjøre? Mye. I kunnskapsvirksomheter må arbeidet ledes og utføres på en måte som er tro mot dette utgangspunktet. I den grad det ikke gjøres, vil det med nødvendighet oppstå friksjon og (økende) slitasje. Hva vil være viktig i et arbeidsmiljø i kunnskapsvirksomheter? Faglig selvstendig arbeid Faglig oppdatering Samhandling med andre Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

14 Utdanningsledelse – fellesprosjekt med KS
Inngått samarbeid med KS om konkretisering av mål for utvikling av ledelse i utdanningssektoren Samhandling er helt sentralt. Ikke minst av den grunn har KS og Utdanningsforbundet denne våren tatt initiativ til prosjektet ”Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse”. Dette fellesprosjektet handler også – i høy grad om det gode arbeidsmiljø. Og det er faktisk basert på den felles forståelse at nettopp i slike kunnskapsbedrifter som barnehager og skoler er, er det en forutsetning for å lykkes at ledelse og profesjonsutøvere etablerer et samspill med medskaping som kjennetegn.

15 Saman om ein betre kommune – ta dialogen i bruk!
eit rammeprogram for lokale prosjekt Utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” tar tak i nokre  av dei viktigaste utfordringane i kommunesektoren – sjuefråvere, kompetanse/rekruttering, heiltid/deltid og omdøme. Dei sentrale partane i kommunesektoren underteikna 14. mars ein avtale om eit femårig utviklingsprogram, som skal gi deltakarkommunane støtte og få fram kunnskap og gode eksempel til bruk i alle landets kommunar Disse ”pene menneskene” undertegnet nettopp en ny avtale som er et rammeprogram for lokale prosjekter. Eg håper på at mange melder sin interesse, ikke minst med prosjekter som tar sikte på å styrken samhandlingen for det gode arbeidsmiljø! Et viktig kjennetegn ved slike prosjekt, egentlig fra A til Å etter min mening, er dialogen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Og da vil eg avslutte med noen ord om hva som er vesentlige kjennetegn ved nettopp dialogen. Det er kalt den herredømmefrie samtalen. Og det er kanskje det viktigste. I dialogen har deltakerne ikke rang, ”dom talas i samma ögonhöyd” som en svensk bekjent sa for noen år siden. I dialogen er alle opptatte av å lytte for å få fatt i den andres forståelse. De er ikke - som i debatten - ute etter å overbevise eller tilbakevise. I dialogen anstrenger vi oss derfor for å gi hverandre rom, så å si spille hverandre gode, i den felles hensikt å finne fram til gode svar og gode strategier. På arbeidsmiljøområdet er det etter mitt syn eneste farbare fremgangsmåte. Eg sier ikkje at det er lett. Men eg tør påstå at det er spennende! Lykke til med innsatsen til noen hver av oss! Akershus