Undervisning F1C Danning & Didaktikk - Alt henger sammen… Line Melvold.

Presentasjon om: "Undervisning F1C Danning & Didaktikk - Alt henger sammen… Line Melvold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning F1C 18.01.10 Danning & Didaktikk - Alt henger sammen… Line Melvold

2 Å sette spor Slik vi ferdes i verden og handler med godhet kanskje, eller likegyldighet eller fiendtlighet overfor dem vi møter, får vi det store spindelvevet til å riste. Det livet jeg berører på godt eller vondt, vil berøre et annet liv og det et annet i sin tur, og hvem vet hvor ristingen opphører eller hvilke fjerne steder min berøring vil merkes Fredrick Buechner

3 Hvordan er det med deg? Hvilke liv berører du og hvordan får du spindelvevet til å riste?

4 Den gamle formålsparagrafen  Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.

5 Den nye formålsparagrafen  Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

6  Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

7  Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Med fremtiden i våre hender

8 Ord i formålsparagrafen  Respekt  Åndsfrihet  Nestekjærlighet  Tilgivelse  Likeverd  Solidaritet  Skaperglede  Undring  Utforskertrang  Medvirkning  Tillit  Anerkjennelse  Demokrati Hva forteller ordene oss? Hvilke valg er gjort?

9 Nye briller?  Hva forteller formålsparagrafen deg?  Hvilket menneskesyn forfekter paragrafen?  Hva vil det bety for oss som jobber i barnehager? Gå sammen i små grupper og diskuter

10 Å bygge bro – barnet og pedagogen

11 Paideia: gresk dannelsestradisjon  Oppdragelse og undervisning knyttet til det daglige livet i samfunnet, til polis (der hvor mennesker finnes og møtes)  Sokratiske måten å etterstrebe kunnskap og innsikt  Student og lærermester like mye verdt, selv om deres kompetanser var ulike

12 Sokrates Et liv uten søken er ikke verdt å leve

13 Og hvem er vi nå?  Førskolelærere planlegger, gjennomfører og evaluerer det pedagogiske opplegget i barnehage (i tett samarbeid med styrer, som også er førskolelærer). Førskolelærere former og påvirker framtiden ved å tilrettelegge for en utfordrende og lærerik hverdag for barn i barnehagen (fra Utdanningforbundets nettsider) barnehagebarn

14 Pedagogisk arbeid er produktet av hvem vi tenker oss barnet er

15 Men aller mest er vi mennesker Mennesker stammer fra apene. Gamle mennesker stammer enda mer fra apene. Dessuten kjenner jeg en gutt som stammer. Morten, 5 år

16 Tre pedagogiske tidsaldre  Dannelse – med røtter i antikkens Hellas (300- 500 år f.Kr) videreført med det ny- humanistiske begrepet Bildung, fra slutten av 1700-tallet  Oppdragelse – middelalderens pedagogiske begrep (1200-1300 tallet)  Undervisning – det moderne prosjektet (fra ca 1900 – tallet)

17 Dannelse  Handler ikke om pene manerer, men om en personlig prosess og et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene.  Grunnleggende prosesser som barnet/mennesket er involvert i gjennom vekselvirkning med den kulturelle og sosiale verden.

18 Et barn har 100 språk, men frarøves nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Man ber barn tenke uten hender, å handle uten hode, å lytte men ikke snakke, å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem bare oppdage den verden som allerede finnes, og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem at leken og arbeidet, det virkelige og det innbilte, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden, fornuften og drømmene ikke henger sammen. Man sier til dem at det ikke fins hundre. Men barnet sier tvert imot, det er hundre som fins. (Malaguzzi 1981)

19 Kunsten er å lytte uten full munn

20 Merleau-Ponty verden er uatskillelig fra subjektet og subjektet er uatskillelig fra verden

21 Oppdragelse  Nordenbo (2003): har røtter fra middelalderen og var preget av streng religion og moral  Å oppdra indikerer her bevegelse oppover mot noe, bokstavelig talt å dra folk opp fra synd, død og fordervelse  Barnet var i beste fall uferdig, i verste fall ondt  Pedagogens mandat var å vise hva som var riktig

22 Undervisning  Nordenbo (2003)undervisning er det moderne prosjekt.  Tro på framskritt og på kunnskap og tilhørende vekt på betydningen av utdanning.  Pedagogens rolle som formidler, noe som blir overlevert fra en mer skolert person til en person på et lavere nivå.

23 Det rike barnet  Barnet som medkonstruktør av kunnskap, identitet og kultur  Barn som rikt på muligheter, sterkt, kompetent og sist men ikke minst, knyttet til voksne og andre barn (Malaguzzi -93)  Barndommen som en bestanddel av samfunnsstrukturen – viktig i seg selv- verken mer eller mindre enn noen andre stadier

24 Aristoteles Alle mennesker streber ifølge sin natur etter å vite

25 Pedagogens utfordring  Altså: barns subjektivitet og verden som uatskillelige  Der vi er ansvarlige rollemodeller  Som styres av sentrale dokumenter  Og der handlingene våres igjen styres av verdiene og det pedagogiske grunnsynet  Igjen skal være for barnas beste  Hva vil kreves av deg som som jobber i eller med barnehage?

26 Didaktikk  Didaskein (lat) å lære fra seg, undervise eller klargjøre og didakti’ke`techne som betyr undervisningskunst  Planlegging, gjennomføring og vurdering av oppdragelse og undervisning av barn  Inkluderer begrunnelser, mål, innhold, praktisk tilrettelegging og vurdering

27 Å foreta en reise  Kan pedagogisk virksomhet styres av mål og i hvilken grad bør den styre?  Dette er et spørsmål vi må ta inn over oss før vi lager planene. Hvorfor? Fordi det i høy grad vil påvirke hvilke mål vi setter for arbeidet i barnehagen.  Mål som samarbeidsgrunnlag  Mål som hjelpemidler i vurdering

28 Ulike målformuleringer  Kunnskapsmål  Holdningsmål  Ferdighetsmål  Opplevelsesmål  Problemløsningsmål

29 Vurdering  Å verdsette., måle eller finne ut av hvordan noe fungerer.  Vi kan ikke ta med alt, og alt er heller ikke viktig!  Kunne forbedre det pedagogiske arbeidet  Et redskap til dypere pedagogisk innsikt og forståelse  Gir informasjon

30 Å legge rammer  Syn på barn  Syn på seg selv som pedagog  Syn på læring  Tid – rammer - fokus

31 Noen tanker vedr didaktikk  Avhenging av hvilken aldersgruppe man jobber med  Kan et vurderingskriterie være barns uttrykk (ansiktsuttrykk og kroppsspråk)?  For de yngste bør tid og gjentagelse være toneangivende?  Ulike modeller – hvem passer i vårt prosjekt?

32 Ulike strategier  Strategiske spørsmål – altså; hvordan kan vi få mer informasjon om tematikken?  Reflekterende spørsmål – vet du noe om dette fra før? Har du gjort noe eller hørt om dette fra før?  Undring – men hva tenker, synes, mener du om dette….

33 Prosjektarbeid  Fra projectus (lat) som betyr noe som er kastet frem  Har en problemstilling – noe man har lyst til å forske på, lære mer om, gå i dybden på  Har noen klare mål – teori og praksis integreres  Tverrfaglig arbeid - tidsavgrenset  Resulterer i et produkt – vurderes i fellesskap

34 Didaktikk og prosjekt  Nøkkelord: flere spørsmål enn svar  Nye perspektiver  Nysgjerrighet  Kreativitet  Relasjoner  Gjenskaping  Dialog

35 Å planlegge mot det ukjente  Planlegging for å opparbeide beredskap for møtene mellom barn  Å fantasere om framtiden som vi ikke kjenner  Være åpen for initiativ og ulike stemmer  Systematikk for å ta vare på erfaringene og opplevelsene  Koble det kjente og det ukjente

36 Pedagogisk dokumentasjon  Som rød tråd gjennom hele prosjektet  Gjøre arbeidet synlig og åpent for tolkning – dialog – konfrontasjon og innsikt  Å fange subjektiviteten inn i gruppa  Fange barns læringsprosesser  Fange barns meningssøking  Metode for kunnskapsbygging  Bro mellom teori og praksis  Middel for faglig utvikling  Vurdering og evalueringsmetode

37 Læringsprosess  ”Take out” – not ”put in”

38 Hendelse Søke etter forklaringer Det kognitiveDet kreative Meningsskaping InformasjonProsjekt

39 1. Observasjon 2. Dokumentasjon 3. Gjenkjennelse 4. Progresjon 5. Refleksjon/ handling (energien i prosjektet)

40 Praktiske tips  Barnas sitater  Ukas grublings  Den gode stolen  Fortellerrom  Historiebøker  Dagen i dag fra ulike perspektiver  Morgenmøte – ettermøte  Barnemøter