Reguleringsvansker: tiltak i forhold til skolebarn Del av kursrekken Reguleringsvansker (ADHD/ADD) hos barn i barnehage og skole Ingebjørg Tønnesen PPT.

Presentasjon om: "Reguleringsvansker: tiltak i forhold til skolebarn Del av kursrekken Reguleringsvansker (ADHD/ADD) hos barn i barnehage og skole Ingebjørg Tønnesen PPT."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reguleringsvansker: tiltak i forhold til skolebarn Del av kursrekken Reguleringsvansker (ADHD/ADD) hos barn i barnehage og skole Ingebjørg Tønnesen PPT

2 Begrepsavklaring Reguleringsvansker er et overordnet begrep som tar utgangspunkt i at det er vansker med å regulere en eller flere funksjoner. En snakker ofte om eksekutive funksjoner -Tilknytning, traume, vold, overgrep -Utviklingsforstyrrelser -EHS -ADHD/ADD

3 Presisering Når jeg beskriver barn og unge med ADHD eller reguleringsvansker, er det viktig å presisere at jeg beskriver disse som gruppe, og ikke som enkeltindivid. Dette innebærer at de karakteristikkene som gis på ingen måte passer til alle barn og unge med disse vanskene. «Har du møtt en med ADHD, har du møtt en med ADHD»

4 Selvregulering/organisering Zimmermann (2000) hevder at evnen til selvregulering kan betraktes som en av de viktigste egenskapene hos oss mennesker. «Selvregulering refererer til selv-genererte tanker, følelser og handlinger som er planlagte og systematisk igangsatt med den hensikt å påvirke ens egen læring og motivasjon» (Schunk og Ertmer, 2000, s631) Evne til selvregulering er avgjørende i alle situasjoner med mindre de er automatiserte. Fra små «her og nå» utfordringer, til store og langsiktige utfordringer. Det er like viktig i sosiale situasjoner som i faglige situasjoner.

5 Selvregulering/organisering Overvåking, kontroll og styring Reaksjon og refleksjon Planlegging Eksekutive funksjoner Inhibisjon Arbeidsminne Indre tale Regulering av følelser og motivasjon

6 Sosial læring Overland (2007) hevder at de fleste elever gjennom egne erfaringer og gjennom å observere andre, lærer hva som lønner seg og hva som er klokt å gjøre i ulike sosiale situasjoner. En forutsetning for dette er likevel at elevene er i stand til å lære av sine erfaringer. Han understreker derfor at noen elever har vansker med dette og fremhever at dette blant annet gjelder for elever med ADHD.

7 Selvregulering Selvregulering er et ideal I dag er det å være god på selvregulering et statussymbol som kommer til uttrykk på flere måter: -Strukturert og travel -Effektiv -Sove lite -Spise sunt -Være tynn -Trene masse -Kvalitetstid med barna

8 Selvregulering Sentralt i vår moderne tid Viktigere enn noen gang Nearly every major personal and social problem affecting a large number of modern citizens involves some kind of failure of self-regulation (Baumeister) - Rus - Spilleavhengighet - Vold - Livsstilsykdommer - Økonomisk uansvarlighet

9 Selvregulering Vi blir stadig trøttere På 70-80-tallet gikk 4 av 5 nordmenn og la seg før kl 23.00 i ukedagene I dag er det under 50% som legger seg «så tidlig» 6 av 10 nordmenn føler seg trøtte hver dag 77% sier det går ut over jobben Økt risiko for hjerte- og kar-sykdommer Økt risiko for nedsatt livskvalitet 2 timer for lite søvn over 2 uker tilsvarer promille på 1 13% av dødsulykker i trafikken antas å skyldes trøtthet

10 PISA Premissleverandør for utvikling av skolen Markedstenkningen dominerer utdanningspolitikken Hvilke elever trenger Norge for å kunne være konkurransedyktig i fremtiden? Kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren i stadig flere bransjer og yrker Læringsstrategier

11 Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere, og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring. St.meld. nr 30 (2003-2004), s.36

12 PPT’s arbeid Mottar henvisning og ped.rapport fra skolen Samtale med foreldre Observasjon Evnetest Atferdsregistreringsskjema (ASEBA og ADHD- rating scale) Vurdere henvisning BUP Evt innhente samtykke fra foreldre Tiltak uavhengig av viderehenvisning/diagnose

13 Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en nødvendighet for elever med reguleringsvansker/ADHD

14 Regulering Altfor ofte handler tilpasset opplæring og differensiering om mengde og vanskelighetsgrad, også for barn med ADHD/reguleringsvansker Det disse elevene trenger er differensiering for å styre egen læring eller gjøres tilgjengelige for læring

15 Nevropedagogikkens grunnsyn Å legge til rette for et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har Å finne frem til barnets beste læringskanaler med den hensikt å formidle læring på en slik måte at barnets læringsmuligheter optimaliseres (læringsvindu) For hver vanske en avdekker kan en lete etter en styrke som kan kompensere

16 Nevropedagogikkens grunnsyn Eleven skal øke evnen til å konsentrere seg og øke evnen til å holde ut med arbeid over lengre tid Eleven skal lære seg å lese sosiale situasjoner Eleven må lære seg å ta ansvar, styre og regulere egen læring Hvordan kan skolen bli bedre på å tilrettelegge på en slik måte at eleven skal kunne være mer konsentrert og holde ut med arbeid over lengre tid Hvordan kan skole legge til rette slik at eleven i minst mulig grad opplever sosiale situasjoner som er vanskelig å lese Hvordan kan skolen strukturere og tilrettelegge læringen slik at elevens vansker kommer minst mulig til uttrykk

17 Praktiske tiltak Dagsplan skrives på tavla Forenklet ukeplan, brutt ned i dagsplaner Plassering i klasserom Eget rom ved prøver Eget rom som tilbud Bruk av PC/iPad

18 Tiltak/rutiner for oversikt og orden Ikke la elevens vansker i forhold til orden hindre eleven i læring og deltakelse - Dobbelt sett med bøker - Gymtøy/forkle osv - Ekstra lager av blyanter/visk - Ryddig pult/hylle/perm/sekk - Rutiner for informasjon skole-hjem

19 Rutiner for oversikt og orden Rutiner for å gi informasjon før vi løper ut Sørg for å ha elevens oppmerksomhet før du gir en instruks En beskjed om gangen En oppgave om gangen En endring om gangen Minne på i forkant av endring Hva en skal gjøre og ikke hva en ikke skal gjøre

20 Rutiner for oversikt og orden Vær fysisk nær ved fjernstyring Ha øyenkontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig men likevel bestemt Vær tydelig og bruk enkle ord Følg opp beskjeden inntil eleven gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Unngå spørsmål

21 Struktur/planlegging Kort økt i begynnelsen av uken, med gjennomgang av uka/ukeplan -Hvordan ser uken ut -Hvordan ser dagen ut -Hvordan ser timen ut Oppsummering i slutten av uken Faste rutiner Jo løsere dager/innhold, jo mer kreves av forarbeid av lærer/pedagog

22 De 8 H’er (fra Danmark) som må avklares Hvor ting skal skje Når de skal skje (hvornår) Hvor lenge det skal vare Hva som skal gjøres Hvem skal det gjøres sammen med Hvorfor skal det gjøres (mål/mening) Hvordan det skal gjøres Hva skal vi gjøre etterpå

23 Hjelp underveis En beskjed om gangen Sjekk om eleven har fått det med seg Igangsetting «dytte videre» Fortløpende feedback/ros Bruke tegn Hyppige pauser Repetisjon

24 Motivasjon Ikke så lett at det blir kjedelig Ikke så vanskelig at det blir frustrerende Balense mellom mestring og utfordring Balanse mellom nytt og velkjent Balanse mellom alvor og humor Rask tilbakemelding på rett og galt

25 Motivasjon (fremtidsnærsynt) Nærhet i tid Nærhet mellom oppgave gitt – oppgave utføres – oppgave leveres Rask tilbakemelding, hyppig feedback Hyppige pauser Hyppige aktivitetskift Variasjon Se enden på arbeidet før en starter

26 Planlegging, organisering, sekvensering I neste uke er det din tur å legge frem noe om et selvvalgt band Da kan alle ta frem PC’n og lage en presentasjon om Hinduismen

27 Planlegging, organisering, sekvensering Tydelige skifter – Markere overganger – «nå er det 5 minutter igjen» – Markere skifte i oppmerksomhet/regel – Fra ganging til deling – Markere der det er et skifte, rød prikk – «Nå går vi over til å snakke om..» – «Nå har vi sporet av litt, men vi går tilbake til..» – Ta opp igjen tråden «i forrige time snakket vi om..» – Oppsummere «i denne timen har vi snakket om..»

28 Planlegging, organisering, sekvensering Regelbok/loggbok/oppskriftsbok Svaralternativ – Gjenkalling betyr å hente frem det du skal si/skrive – Gjenkjenning betyr å skille det rette svaret fra feil svar – Geni vs Vil du bli millionær – Flervalgsoppgaver (multiple choice), Kahoot

29 Tilleggsproblematikk Lese-/skrivevansker, matematikkvansker Søvnvansker Asperger/Tourette syndrom Lærevansker Atferdsvansker Språkvansker Motoriske vansker

30 Forventninger Tiltak i skolen er kompenserende tiltak, en «krykke» som skal hjelpe der de ikke har samme forutsetninger som andre Viktig å justere forventninger om utvikling Barn med ADHD opplever å få mer kjeft og kritikk enn andre barn Viktig å forstå hvorfor de gjør de samme «feilene» om igjen

31 Sosialt/atferd Friminutt kan være vanskelig – følg med Overganger må sikres Unngå situasjoner der det er mange tett sammen, der det lett blir knuffing Økte utfordringer med økt alder Repetere spørsmål Vurdere informasjon i klassen

32 Strategier og arbeidsvaner Førforpliktelsesstrategier eller selvforpliktelsesstrategier «Nå er det friminutt. Du skal gå ut i gangen, ta på deg jakken, og gå ut til den muren på plassen vi har avtalt. Uansett hva som skjer på veien skal du fortsette å gå. Jeg kommer et lite stykke bak deg, så møtes vi ute.» «Når du skal ut og spille fotball i friminuttet er avtalen at hver gang noen begynner å diskutere en eller annen situasjon, skal du gå bort til den egen keeper og spørre om hvor lenge det er igjen av friminuttet.»

33 Trening for de voksne og trening for de små… Skape mestringssituasjoner Enig om å gjøre noe eller øve..? Roser vi når barnet mestrer eller når de prøver å mestre? Jobbe med å bygge opp ferdigheter heller enn å avdekke og korrigere når de mislykkes Er vi fornøyd med perfekt eller med 60%?

34 Bestemors lov: Du skal hver dag ta et barn på fersk gjerning i å gjøre noe godt, og la det få vite at du har sett det.

35 Forslag til litteratur Dette gidder jeg ikke lærer! av Bjarne Vetrhus og Terje Bjelland Barn og unge med ADHD av Pål Zeiner (Red.) Barn som vekker bekymring av May Britt Drugli