Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen av Ole Wiig En presentasjon av hovedtrekk i Kommunerevisjonens Rapport 19/2006. Kultur- og utdanningskomiteen.

Presentasjon om: "Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen av Ole Wiig En presentasjon av hovedtrekk i Kommunerevisjonens Rapport 19/2006. Kultur- og utdanningskomiteen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prioritering av lederoppgaver i grunnskolen av Ole Wiig En presentasjon av hovedtrekk i Kommunerevisjonens Rapport 19/2006. Kultur- og utdanningskomiteen 17. januar 2007

2 Skoleledelse Avgjørende for skolens kvalitet og utvikling Selvstyre – lederkrav endret og forsterket Lite tid til faglig og pedagogisk ledelse? Risiko for dårlig utdanningstilbud?

3 Hva gjorde vi? Hvordan prioriterer skoleledelsen mellom ulike lederoppgaver? –Faglig-pedagogiske –Personalmessige –Økonomisk-administrative –Strategiske Lederoppgavene ivaretas på en balansert måte –skoleledernes hverdag domineres ikke av økonomisk – administrative oppgaver

4 Hvordan gjorde vi det? Spørreskjema november 2005 –Tidsbruk til ulike lederoppgaver –Andre spørsmål, bl.a. om tiltak, måloppnåelse Rektorene ved ordinære grunnskoler (124) –vurderte egen situasjon –vurderte situasjonen for skoleledelsen samlet Alle svarte

5 Skoleledelsens tidsbruk

6 Er det grunn til bekymring over tidsbruken? Nei, i hovedsak ikke –Gjennomsnittsfordeling (rektor) 20-20-40-20 –Riktignok ingen klar norm: hva er bra/ikke bra?

7 MEN: Det er betydelig variasjonsbredde i tidsbruken –Faglig-pedagogisk ledelse 2 – 60 % –Personalledelse 5 – 42 % –Økonomisk-administrativ ledelse 15 – 79 % –Strategisk ledelse 3 – 30 % N=16 scorer seg dårligere bl.a. når det gjelder –administrasjonskomponent (vel 60%) –gjennomføring av tiltak –oppfatning av egen suksess (unntatt basisfag) –støtte fra Utdanningsetaten sentralt

8 Viktig med fokus på prioriteringer Dialog med skoleledere om prioriteringer Kan gi tidlig informasjon om problemer Produksjon av resultatinformasjon tar tid (SBI) –uheldig praksis kan få sette seg –mangelfullt skoletilbud Risikabelt å avvente resultater? Vær proaktiv i styringen av skolene! Ole Brum: ”ja takk, begge deler!”

9 Andre viktige og relevante funn Ledelsens oppfølging av opplæringen Skolene – lærende organisasjoner?

10 Ledelsens oppfølging av opplæringen Rektorene skal holde seg fortrolige med den daglige virksomheten i skolene  info.behov Tiltak: –ledelsens egen observasjon:21 % –evalueringsmøter elever/foreldre:22 %  synlig, engasjert ledelse; førstehånds informasjon og innsikt; grunnlag for faglig-pedagogisk ledelse –eksterne observasjoner/vurderinger 9 % –analyser av karakterdata mv.68 % –lokale brukerundersøkelser45 % –analyser basert på kvalitetsbarometeret33 % –andre analyser46 %

11 Ledelsens oppfølging (forts.) En del skoleledere synes ikke å komme godt nok i inngrep med opplæringen Risiko for dårligere beslutningsgrunnlag Viktig med god modell for info.innhenting, - bruk Urealiserte muligheter Forutsetter antagelig at det ryddes plass gjennom administrativ avlastning

12 Skolene – lærende organisasjoner? Fokus på lærende organisasjoner Begrensede muligheter Skoleledelsen helt sentral (endringskatalysator)

13 Skolen – lærende org. (forts.) Lite skulder ved skulder læring kollegabasert vurdering, veiledning: 8 % Skolene fortsatt forholdsvis lukkede org. –Underutnytter læringspotensial i samarbeid med andre skoler: 55 % med andre eksterne kompetansemiljøer: 48 % Støtte fra Utdanningsetaten –Kompetanse knyttet til støttefunksjoner –Heve blikket og holde fokus på opplæringen