Høgskolen i Sørøst-Norge Tysk tenkning etter 1781 Aker seniorakademi, 17. februar Dag Einar Thorsen Førsteamanuensis i statsvitenskap Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap

Høgskolen i Sørøst-Norge

Immanuel Kant ( ) Filosofiprofessor i sin hjemby Königsberg (Kaliningrad). Et omfattende forfatterskap, som deles i tre faser: –Førkritisk fase ( ) –Kritisk fase ( ) –Etterkritisk fase ( ) En sentral forfatter på slutten av den europeiske opplysningstiden. Ønsker å skape en syntese mellom empirismen til David Hume og rasjonalismen til René Descartes. Den kritiske fasen i forfatterskapet er startpunktet for en særegen tysk filosofitradisjon.

Høgskolen i Sørøst-Norge Den tyske idealismen – den filosofiske romantikken. Johann Gottfried Herder ( ): Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit ( ) Friedrich Wilhelm Joseph Schelling ( ): System des transzendentalen Idealismus (1800) Johann Gottlieb Fichte ( ): Reden an die deutsche Nation (1808) Caspar David Friedrich: Der Wanderer über dem Nebelmeer (1818)

Høgskolen i Sørøst-Norge Idealismens høydepunkter – Hegel og Schopenhauer Georg Wilhelm Friedrich Hegel ( ): –Phänomenologie des Geistes (1806-7) –Grundlinien der Philosophie des Rechts (1821). Arthur Schopenhauer ( ): –Die Welt als Wille und Vorstellung (1818; 3. utvidede utgave 1859) –Die beiden Grundprobleme der Ethik (1841; 2. utvidede utgave 1860).

Høgskolen i Sørøst-Norge Materialismen – reaksjonen mot idealismen Ludwig Feuerbach ( ): Geschichte der neueren Philosophie (1833-7); Das Wesen des Christentums (1841). –Materialistisk kritikk av kristendommen og den tyske idealismen. –Humanvitenskapene må ikke bygge på spekulativ filosofi, men på et empirisk og naturvitenskapelig utgangspunkt. Karl Marx ( ) og Friedrich Engels ( ): Die deutsche Ideologie (1845-7; delvis publisert i samtiden). –Feuerbach har mye rett i sin materialistiske kritikk av den tyske idealismen. –Hegel har på sin side rett i at upersonlige krefter styrer historiens gang. –Tyskerne er preget av en ideologi, forstått som en rekke vrangforestillinger, herunder kristendom, nasjonalisme og filosofisk idealisme.

Høgskolen i Sørøst-Norge Nietzsche og Dilthey: Weltanschauung und Lebensphilosophie Friedrich Nietzsche ( ) –Jenseits von Gut und Böse, –Zur Genealogie der Moral, –Ecce Homo – Wie man wird, was man ist, 1888/1908. Wilhelm Dilthey ( ) –Das Wesen der Philosophie, –Die Typen der Weltanschauung und ihre Ausbildung in den Metaphysischen Systemen, 1919.

Høgskolen i Sørøst-Norge Filosofi rundt forrige århundreskifte Neukantianismus (Ny-kantianisme) –Nøkkelverk: Hermann Cohens monografi Kants Theorie der Erfahrung fra –Naturvitenskapen gir et redusert bilde av virkeligheten, og humanvitenskapene må søke sitt eget grunnlag. Edmund Husserl ( ) –Logische Untersuchungen, –For å forstå verden må man gå fenomenologisk til verks, og innse at vi studerer verden slik den framtrer for oss, og ikke verden eller fenomenene i seg selv. Samtidig får man en motsatt bevegelse i Storbritannia og etter hvert USA, godt hjulpet av flyktninger fra det tyske språkområdet, slik at man utover i det 20. århundret ser et økende skille mellom anglo-amerikansk eller analytisk filosofi, og en fransk-tysk tradisjon som ofte omtales som kontinental filosofi.

Høgskolen i Sørøst-Norge Filosofene som lekte med ilden Martin Heidegger ( ) –Sein und Zeit, 1927 Støtter seg på Husserls fenomenologi, og kommer til konklusjonen at verden er i utgangspunktet ubegripelig. Medlem i NSDAP , Rektor ved Universitetet i Freiburg , falt deretter i unåde. Kommer med sporadiske uttalelser etter 1945 som antyder fortsatt sympati for nazismen. Carl Schmitt ( ) –Der Begriff des Politischen, 1927/1932 –Politische Theologie, 1922/1970 Et grunntema i Schmitts tenkning er kritikken av demokrati og liberalisme. Medlem i NSDAP , var en av lederne for nazistenes «juristforbund», som også omfattet universitetslærere. Ble en innflytelsesrik filosof også etter verdenskrigen.

Høgskolen i Sørøst-Norge Frankfurterskolen: praktisk filosofi Institut für Sozialforschung i Frankfurt Grunnlagt 1923, mange av personene dro i eksil , og noen dro ikke hjem igjen. Fortsatt et ledende forskningsmiljø for politisk tenkning og sosialfilosofi. Max Horkheimer & Theodor W. Adorno: Nøkkelverk: Dialektik der Aufklärung, Herbert Marcuse (med solbriller) Soviet Marxism: A Critical Analysis, One-Dimensional Man, Ble en viktig premissleverandør for ungdomsopprøret på 1960-tallet.

Høgskolen i Sørøst-Norge Etter 1960 – noen smakebiter Hans-Georg Gadamer ( ) –Wahrheit und Methode, Jürgen Habermas –Strukturwandel der Öffentlichkeit, 1962/1987 –Moralbewusstsein und kommunikatives Handeln, 1983 Ulrich Beck –Risikogesellschaft – Auf dem Weg in eine andere Moderne, Niklas Luhmann –Die Gesellschaft der Gesellschaft, 1997