Rettsstatens betydning i menneskerettighets-konvensjonene Forelesning Internasjonale menneskerettigheter Onsdag 15. mars 2006 Marius Emberland

Oversikt 1) Formålet med forelesningen 2) Begrepet ”rettsstat” 3) Rettsstatens prinsipper som underliggende verdi for internasjonale menneskerettigheter? 4) Ulike uttrykk for rettsstatstankegang i rettighetsbestemmelsene

1) Formålet med forelesningen Oversiktspreget; forbindelse til andre temaer Få frem en sentral komponent ved menneskerettighetsvernet Tversgående prinsipp Konvensjonsfestet Tolkingsprinsipp Underliggende formål med flere konvensjoner Innføring i enkelte sentrale rettigheter Enkelte menneskerettigheter er direkte utslag av rettsstatens prinsipper Rettsstatsprinsipper vil preget innholdet i andre rettigheter Rettsstatsprinsippenes betydning for internasjonal kontroll (tvisteløsning i internasjonale fora)

2) Hva er en ”rettsstat”? (i) Begrepsbruken Rettsstat/”Rechtstaat”/”rule of law”/”préeminence du droit”, osv. Forskjellige tradisjoner og forståelser Ikke bare relevant for menneskerettighetsjussen Felles: styringsmodell basert på lover og rettslige institusjoner ”lover”: særlig parlamentslovgivning; ”rettslige institusjoner”: særlig uavhengige domstoler Eksempler på uttrykk for rettsstaten En av flere innfallsporter for å beskrive et godt styresett på Andre innfallsporter: Demokrati, menneskerettigheter, rettferdighet En av flere innfallsporter for å begrunne menneskerettighetene Andre innfallsporter: Demokrati, individets verdighet, osv. Det symbiotiske forholdet mellom rettsstaten og enkelte andre ”innfallsporter” Forholdet til liberalismen; liberalismens plass i (enkelte av) menneskerettighetskonvensjonene

Merrills (1988): ”the principle that the individual’s dealings with the State and his fellow citizens should be regulated by a framework of legal rules, whose interpretation and application are in the hands of independent courts”.

Refah Partisi m. fl. mot Tyrkia, dom 31.7.2001 ”43.  The European Convention on Human Rights must be understood and interpreted as a whole. Human rights form an integrated system for the protection of human dignity; in that connection, democracy and the rule of law have a key role to play. Democracy requires that the people should be given a role. Only institutions created by and for the people may be vested with the powers and authority of the State; statute law must be interpreted and applied by an independent judicial power. There can be no democracy where the people of a State, even by a majority decision, waive their legislative and judicial powers in favour of an entity which is not responsible to the people it governs, whether it is secular or religious. The rule of law means that all human beings are equal before the law, in their rights as in their duties. However, legislation must take account of differences, provided that distinctions between people and situations have an objective and reasonable justification, pursue a legitimate aim and are proportionate and consistent with the principles normally upheld by democratic societies. But the rule of law cannot be said to govern a secular society when groups of persons are discriminated against solely on the ground that they are of a different sex or have different political or religious beliefs. Nor is the rule of law upheld where entirely different legal systems are created for such groups. There is a very close link between the rule of law and democracy. As it is the function of written law to establish distinctions on the basis of relevant differences, the rule of law cannot be sustained over a long period if persons governed by the same laws do not have the last word on the subject of their content and implementation.”

Hva er en ”rettsstat”? (ii) Formålet med rettsstaten: Sikre likebehandling og forutberegnelighet Sikre mot vilkårlig og inngripende myndighetsutøvelse Muligheten for et system for tvisteløsning som et gode i seg selv Hvorfor er rettsstaten egnet til å sikre slike mål? Hva er motstykket til en rettsstat? Det rettsløse samfunn og vilkårlige styresett Har rettsstatstankegangen aktualitet i velfungerende og demokratiske stater? Formelle og materielle forståelser Kjernen i et formelt rettstatsbegrep og kritikken mot det . Kjernen i et materielt rettsstatsbegrep: reell likhet og fordelingsrettferdighet; demokratisk styresett; verdsettelse av individuell verdighet, osv.

3) Rettsstaten som en menneskerettslig verdi Hvordan kan vi vite at rettsstaten er en underliggende verdi for menneskerettighetene? EMK: Fortalen + uttrykk i enkelte bestemmelser + domstolspraksis SPR og ØSKR: kommet til uttrykk i enkelte bestemmelser Hva vil det si at rettsstatens prinsipper er en menneskerettslig verdi? Enkelte av rettighetene er direkte uttrykk for en rettsstatstankegang: rettsstatens rettigheter Andre rettigheter er preget av rettsstatens prinsipper Internasjonal tvisteløsning forutsetter rettsstat på det nasjonale plan: uttømming av nasjonale rettsmidler Rettsstaten som tolkingsmoment: Særlig om formålstolking

Rettsstaten som menneskerettslig verdi (ii): tolkingsprinsipp EMK: rettsstatens idealer et sentralt formål med Konvensjonen Den historiske bakgrunnen Fortalen, 5. preambulære setning EMD: Golder mot Storbritannia, Series A 18 (1979) § 34: Rettsstaten et sentralt formål med Konvensjonen; gjennom formålstolking innfortolker man et sentralt rettsstatsprinsipp Andre eksempler: Colas Est SA m. fl. mot Frankrike, Reports 2002-III § 49 Hva med SPR og ØSKR? Betydningen av at de bygger på Verdenserkl. Indirekte kommet til uttrykk i konvensjonsrettighetene. Eksempler

4) Uttrykk for rettsstaten i konvensjonsrettighetene Enkelte rettigheter er direkte uttrykk for rettsstaten I andre rettigheter er rettstatens prinsipper en integrert del av rettighetens rekkevidde Rettsstatens betydning for håndhevelse av rettighetene (gjennom tvisteløsning)

4) Uttrykk for rettsstaten (ii) Rettigheter som direkte uttrykker rettsstatens prinsipper: Krav om lovhjemmel for ileggelse av straff, og vern mot tilbakevirkende straffelovgivning EMK art. 7, SPR art. 13 Retten til domstolsadgang og en rettferdig rettergang; andre ”rettergangsrettigheter”, EMK art. 6; SPR art. 14 Retten til adgang til domstolene og retten til en rettferdig rettergang Litt om de ulike komponentene: uavhengighet, upartiskhet, offentlighet, krav til hurtighet, krav til rettferdighet mer generelt Forbudet mot dobbeltstraff, EMK P7 art. 4; SPR art. 14(7) Krav på toinstansbehandling, EMK P7 art. 2, SPR art. 14(5) Vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, EMK art. 5, SPR art. 9 Krav på fremstilling for dommer ”straks” Krav på rettssak ”innen rimelig tid” Rett til domstolsprøving av lovligheten av frihetsberøvelsen ”raskt”

4) Uttrykk for rettsstaten (iii) I andre rettigheter er rettstatens prinsipper en integrert del av rettighetens rekkevidde Særlig for såkalte relative rettigheter 1) Kravet om lovhjemmel for godtatte inngrep i rettighetene Hva kreves for at et rettsgrunnlag skal kunne regnes som ”lov”? Formelle og materielle krav EMD Sunday Times mot Storbritannia, Series A 30 (1979) 2) Kravet om inngrep bare for å nå eksplisitte samfunnsformål Hvorfor uttrykk for rettsstatstanken? 3) Kravet om proporsjonalitet ved inngrep Eksempler: EMK, SPR, ØSKR

4) Uttrykk for rettsstaten (iv) Rettsstatens betydning på håndhevelsesstadiet Nasjonal håndheving av rettighetsvernet skal skje gjennom nasjonale domstoler Retten til et effektivt rettsmiddel, EMK art. 13; SPR art. 2(3) Hva ligger i et ”effektivt rettsmiddel”? Overnasjonal håndheving først når nasjonal domstolskontroll svikter Forutsetningen i kravet om ”uttømming av nasjonale rettsmidler”, EMK art. 35; SPR FP art. 2 Bare de ”effektive” og egnede rettsmidler må være utprøvd før internasjonal tvisteløsning kan iverksettes