POSTOPERATIVE PASIENTER UTEN URINKATETER Påfører intensivsykepleieren pasienten en postoperativ urinretensjon? Hva er postoperativ urinretensjon? Hva er årsaken til det? Hvordan kan vi forebygge det? Hvordan kan vi behandle det? Pasienten skal opprettholde normal blæretømming – uten komplikasjoner postoperativt og senere (Almås, klinisk sykepleie 2001) Alle som er her og har jobbet på sengepost kjenner til det å ha overfylt blære.. Trenger nøye overvåking ifht vannlatning Vi må forebygge det hos pas slik at de ikke blir påført unødige plager og komplikasjoner det kan føre med seg på kort eller lang sikt

Blærens normale urinvolum er 300 – 400 ml Bilde av blæra. Blæra er som en ballong med glatt muskulatur ytterst, og i avslappet tilstand er det innerste laget i folder. Sympatiske motoriske nervefibere fra ryggmargens lumbaldel styrer den indre lukkemuskelen. Når trykket i blæra øker vil blæra utvide seg til et vist nivå før lukkemuskelen åpner seg. Ytre ringmuskel er viljestyrt og kan hindre vannlating å overstyre det autonome systemet. L1-2 Indre lukkemuskel som har Ved anestesi kan denne refleksen bli overstyrt/uteblir spontan vannlatning MULIG BRADYKARI HOS PASIENTER MED OVERFYLT BLÆRE KAN KOMME AV SMERTER /UBEHAG VED OVERSTREKT BLÆRE GIR ØKT SYMPATIKUSTONUS, GIR ØKT PERIFER MOTSTAND OG FÅR EN REFLEKSBRADYKARDI (Sand, Sjaastad, Haug 2002, mennesket fysiologi)

Postoperativ urinretensjon Ved 400 – 500 ml i blæra blir det en overstrekking av detrusormuskelen Organisk årsak: forstørret prostata, Funksjonell årsak: kirurgi og anestesi Psykologisk årsak: miljøet er ikke tilrettelagt En overstrekking av urinblæren som kan gi pasienten ubehag, kan forårsake kardiovaskulære komplikasjoner og varige blæretømmingsforstyrrelser. → det kan føre til problemer med å tømme blæren helt, urininkontinens, resturin og UVI (Jacobsen m/flere, 2001, sykdomslære, Tidsskriftet Norsk Legeforeing nr 9/2002,Rosseland m/flere) Tumor i urinveiene Akutt urinretensjon kan gi smerter, men gradvis øking av urin i blæra kan skje gradvis og gjør ikke vondt. Faren er at blæremuskulaturen overstrekkes Ikke normal blæretømming med inkontinens ,og det dannes arrvev- gjentatte UVI Urininkontinens – folkehelseproblem pga mange som har det 300 000- 40% kan bli bra- Detrusitol- muskarinreseptorantagonist www. Felleskatalogen.no

(Stubberud, 2006, kap. 22, Sygeplejersken 9/2002, Tidsskift Norsk Lægeforening nr. 9/2002 Alle pasienter uten kateter har en risiko for å få en postoperativ urinretensjon Opptil 32 % av pasientene får urinretensjon Uavhengig av type anestesi og analgesi De som har hatt urinretensjon en gang, er mer utsatt ved neste operasjon – viktig å dokumentere i journalen Studier viser at po urinretensjon forekommer relativt hyppig Uavhengig av type anestesi /kir. Inngrep har betydning – forskjellige meninger om det U.s. sier at insidensen varierer med alder og kjønn – eldre og kvinner er mer utsatt Unødig stor væsketilførsel øker risikoen Eks: Dame operert i epi, 2. po dag måtte engangskat for 1500 ml- usikkert om hun har blitt kat etter operasjon, men 2 år etter

Hvordan kan intensivsykepleieren forebygge urinretensjon? Symptomer kan være: Tachykardi Hypotensjon Bradykardi Kvalme Kaldsvette Uro Smerte (Stubberud, 2006 kap22, Tidsskriftet Norsk Legeforeing nr 9/2002,Rosseland m/flere, Almås, Klinisk sykepleie 2001) Pasienten kjenner ikke selv at han må tisse og sier at han ikke har behov for det pga anestesi/analgesi Er ikke i stand til å utrykke seg , men noe plager pas- urolig Ønsker ikke gjøre det pga miljø Full blære kan være vanskelig å observere- opp til navelen,ubehagelig å bli trykket på, abdomiale inngrep vanskelig å kjenne Smerter over symfysen/pubis – kan tolkes som sårsmerter Subjektive/objektive symptomer

Intensivsykepleieren må passe på at pasienten får latt vannet. - registrere vannlatning Redusert sensibilitet for vannlatingstrang - anestesi/analgesi Legge til rette i miljøet. - ønskelig at pasienten har spontan vannlatning (Almås, Klinisk sykepleie 2001, Sygeplejersken 9/2002) Individuelet hvor mye væske pas har fått, noen kjenner at de må tisse og da ”glemmer” vi litt de som ikke kjenner det så lenge de ikke sier noe. 4 timer etter ankomst kan skaden være skjedd med overstrekking av blæra. Kjent at spl venter i det lengste i tilfelle de får i gang spontan vannlatning, tar tid , pas sier han vil vente til han kommer på avd pga frykt for kateterisering- intim sone. Etikk: pas autonomi- ikke krenke og respekt for han Skjerme pas, mobilisere, rennende vann varm klut For problemer med lekkasje ved nyse/hoppe- eldre pas som bader i urin i senga Overflow inkontinens :Blæretrykket overstiger uretras lukkemuskel, lekk 30 – 40 ml om gangen

Kateteriserer pasienten ut fra behov , og ikke på mistanke Behandlende tiltak Blærescanner Et pålitelig hjelpemiddel? Kateteriserer pasienten ut fra behov , og ikke på mistanke Karbakolin tabletter Blærekontrakterende – obs bivirkninger (Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeskjoner, 1996, Acta Anaesthesiol Scand 2002, Rosseland et al nr 46, The Authors, Journal compilation 2006, Lee et al, Legemiddelhåndboka 2007) De fleste har tilgang på blærescanner Ultralyd apparat- kan vi stole blindt på det? Hvordan er risikoen for feilmåling? Sykepl. Må ha kunnskap og erfaring i å bruke det for å vite at målingen kan være stemme overens med urinmengde Ikke ubehagelig for pasienten Kraftige/fete pasienter- gir det like bra måling? Klinisk vurdering er ikke nok til å vurdere urinretensjon, og pas må følges opp nøye for å unngå overstrekking av blæra Ikke godt nok med hver 6 time sier flere undersøkelser (Karbakolin- kontraksjon i blæremuskulaturen- utgått)

Retningslinjer for bruk av kateter på pasienter Hindre urinveisinfeksjon - aseptisk teknikk - unngå skade på uretra Ikke tømme blæra for raskt ved overfylt blære (Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeskjoner, 1996, Sygeplejersken 9/2002, Almås, klinisk sykepleie 2001) Statens institutt for folkehelse har retningslinjer som går på bruk av kateter Kan ikke lenger irritere oss over at de på operasjonstua har fjernet kateteret på pasienten før de kommer til po. Er det ikke indikasjon for at pasienten skal ha kateter ifht operasjonen? Eller ikke behov for timediurese måling så skal de ikke ha kateter. Grunnleggende å tenke hygiene for å ikke påføre pasientene infeksjoner, økt belastning for kroppen, lengre liggetid, sepsis og død Viktig å informere pas om viktigheten av å kateterisere, ikke krenke han Lengre tid kateteret ligger inne, større risiko for uvi som er den og luftveisinfeskjoner som topper statestikken på nosokomiale infeksjoner Hva med de som har hatt urinretensjon en gang? Gjør det noe om de som har hatt kateter under operasjon har det i for eksempel 2 timer ekstra po? Eller litt lenger med tanke på hvor ubehagelig det kan være å ligge på en avdeling å bli ”avkledd” i våken tilstand Er vi flinke til å tenke på å fjerne kateter på PO? Større risiko for uvi for lenger kateteret ligger inne MULIG BRADYKARI HOS PASIENTER MED OVERFYLT BLÆRE KAN KOMME AV SMERTER /UBEHAG VED OVERSTREKT BLÆRE GIR ØKT SYMPATIKUSTONUS, GIR ØKT PERIFER MOTSTAND OG FÅR EN REFLEKSBRADYKARDI

Intermitterende kateterisering? Overfylt blære? → redusert lukkemuskel, urinretensjon, UVI Intermitterende kateterisering? → urintensjon, UVI Innlagt urinkateter? → UVI ’vi kan stille oss ? Om 1 er større risiko ifht infeksjonsfare enn 2 og 3 med tanke på komplikasjoner Urinretensjon kan jo forebygges med innlagt urinkateter

Urinretensjon kan være et forbigående problem for pasienten, men det kan også føre til at pasienten får varige problemer med å tømme blæren – plages med resturin, må engangskateterisere seg og blir utsatt for å få urinveisinfeksjoner. (Jacobsen m/flere, 2001, sykdomslære, Tidsskriftet Norsk Legeforeing nr 9/2002,Rosseland m/flere)