EU Den europeiske union

Historie 1993: EU – Den europeiske union 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene. 1958: EEC - European Economic Community De samme landene utvider det økonomisk samarbeidet til å gjelde flere områder. 1967: EF - Det europeiske felleskap. EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen EEC - European Economic Community EURATOM: European Atomic Energy Community 1972: EF – Avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1973: Storbritannia, Irland og Danmark. 1981: Hellas 1986: Portugal og Spania. 1993: EU – Den europeiske union I 1992 vedtok EF å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig vedtok landene å arbeide tettere sammen om politi- og justispolitikken, og å innføre et eget bankvesen og en egen valuta. Det utvidede samarbeidet ble undertegnet i den nederlandske byen Maastricht, som har gitt navnet til avtalen – Maastricht-traktaten. Denne traktaten blir også kalt Unionstraktaten. Fra da av definerte nemlig EF seg ikke lenger bare som et fellesmarked, men som en økonomisk union (Den europeiske unionen, EU). Traktaten tok til å gjelde 1. november 1993. Samtidig endret EF navn til Den europeiske unionen (EU). 1994: EU – Avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. 1995: Østerrike, Sverige og Finland. 2004: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 2007: Bulgaria og Romania. 2013: Kroatia.

Europeiske organisasjoner: (Hvem er med hvor?) EU – Den europeiske union Eurosonen EØS-avtalen EFTA-avtalen Schengen-avtalen EUs tollunion Europarådet

Norge og EU 1960: EFTA (European Free Trade Association). I 1960 dannet Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike EFTA som et alternativ til EEC/EF. I dag består EFTA av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. De andre landene har blitt EU-medlemmer. 1972: EF-avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1994: EU-avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. Norges forhold til EU i dag: EØS-avtalen: EØS-avtalen, avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. Avtalen ble undertegnet 1992 og trådte i kraft 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt sett 30 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om «de fire friheter», dvs. at det som hovedregel skal være fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål.

Video:

Kilder: Skjønsberg, Harald. (2008). Underveis Historie 10. OSLO: Gyldendal Norsk Forlag AS. Wikipedia.no Snl.no Nrk.no/skole