A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kombinatorikk for lærerstudenter
Advertisements

Rutearket i Excel Et regneark består av en mengde ”celler” med innhold. Hver celle er plassert i en bestemt kolonne (her: C) og en bestemt rad (her: 5).
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Kap 07 Diskrete sannsynlighetsfordelinger
Gjenfinningssystemer og verktøy II
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Kap 10 Estimering.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Kap 02 Kombinatorikk Kombinatorikk er den delen av algebra som er tilknyttet nummerering og telling.Kombinatorikk/kombinasjonsanalyse er hensiktsmessig.
Statistikk og sannsynlighetsregning
Kap 05 Betinget sannsynlighet
Statistikk og hydrologi
Kurs i praktisk bruk av Bayesianske metoder.
René Descartes (1596–1650) Innførte koordinatsystemet
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Oppgave 1: Terningsutfall
Hvordan får man data og modell til å passe sammen?
Eksempel AOA (Activity On Arc)
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Hendelser betegnes med A, B, C osv.
Statistikk og sannsynlighetsregning
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Diskrete stokastiske variable
Kap 04 Sannsynlighetsregning
Sannsynlighetsregning
Hovedideen Anta at en hypotese er riktig (H 0 ) Det er bare to muligheter, enten er H 0 riktig, ellers er den ”omvendte” hypotesen (H 1 ) riktig Gå ut.
Forelesning 3 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Forelesning 7 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Bayesiansk statistikk Petter Mostad Overblikk Tilbakeblikk på sannsynlighetsbegrepet Hvordan gjøre Bayesianske analyser Analyser ved hjelp.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Forelesning 4 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Regresjon Petter Mostad
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Sannsynlighet og kombinatorikk
Kombinatorikk og sannsynlighet
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
Brøk, desimaltall og prosent
Matematikk 1 årskurs 26. oktober 2009
Sannsynlighet og kombinatorikk
§4. Irrasjonale og komplekse tall
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
A (12) B (10) C (12) D (9) E (18) F (11) H (10) G (11) I (7) FF3 SS8 FF5 FF7FS0 SF21 SS8 FF3 SS3 FF5SF12FS0 FS7 Vi har gitt et.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser.
Prosent Brøk Desimaltall Sannsynlighet. Prosent= del av hundre(hundredeler)  Skriv på brøkform, desimalform og prosentform  8 hundredeler  56 hundredeler.
Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle1.
1 MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Grunnleggende sannsynlighetsregning.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forventning, varians og standardavvik Tilnærming.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Repetisjon av sannsynlighetsregning
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Sannsynlighetsregning 4
Figur 9.1 Sannsynlighet beregnes på en skala fra 0 til 1.
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 6: Sannsynlighetsfordelinger
Utskrift av presentasjonen:

A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009 Emner i sannsynlighet A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009

Innhold Sannsynlighetsbegrepet Pascals trekant Hypergeometriske sannsynlighetsfordelinger Binomiske sannsynlighetsfordelinger Betinget sannsynlighet

§1. Sannsynlighetsbegrepet Et forsøk gjennomføres mange ganger. Vi teller hvor mange ganger hvert utfall oppstår. Da kan vi beregne de relative frekvensene for utfallene. De relative frekvensene angir “hvor ofte” hvert utfall oppstår.

Sannsynlighet for et utfall Når vi gjennomfører et forsøk flere og flere ganger, kan den relative frekvensen for hvert utfall “nærme seg til” eller “gå mot” en bestemt verdi. Denne verdien kalles for utfallets sannsynlighet. En sannsynlighet er alltid mellom 0 og 1.

Teoretisk sannsynlighet Et hjørnestein: Uniform sannsynlighet (Laplaceprinsippet) Hvis alle utfallene i forsøket er like sannsynlige, da er sannsynligheten for en hendelse gitt av: P(hendelse) = antall gunstige utfall antall mulige utfall

§2. Pascals trekant Vi husker at betegner antall uordnet utvalg av k gjenstander fra n uten tilbakelegging. Pascals trekant gir en annen måte å beregne disse tallene på.

Noen få egenskaper av Pascals trekant For å beregne tallene . Trekanttall Summen av en “kolonne” Se regnetreningsoppgave 2 for noen flere artige egenskaper

§3. Hypergeometriske sannsynlighetsfordelinger En klasse består av 8 jenter og 10 gutter. En komité på to skal velges ut. Hvor stor er sannsynlighetene for at komitéen vil bestå av to gutter? to jenter? en gutt og ei jente?

I en bøtte er det tre røde kuler og syv blå kuler. Fire tilfeldige kuler trekkes ut, uten tilbakelegging. Hvor store er sannsynlighetene for å trekke fire blå kuler? én rød kule og tre blå kuler? to røde kuler og to blå kuler? tre røde kuler og én blå kule?

Formelen En populasjon består av m enheter, hvorav l er av type A. Det velges ut n av enhetene, uordnet og uten tilbakelegging. Da gjelder p(k av de utvalgte er av type A) =

§4. Binomiske sannsynlighetsfordelinger Tre mynter kastes. Her er en fordeling som viser sannsynlighetene for hvert antall kron: Antall kron 1 2 3 Sannsynlighet 1/8 3/8

Antall 2ere 1 2 Sannsynlighet 25/36 10/36 1/36 To terninger kastes. Her er en fordeling som viser sannsynligheten for hvert antall 2ere: Antall 2ere 1 2 Sannsynlighet 25/36 10/36 1/36

Nå kastes tre terninger. Her lar vi “¤” betegne “ikke 2er”. Utfall ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ 2 ¤ 2 ¤ 2 ¤ ¤ Sanns (5/6)3 (5/6)2(1/6) (5/6)(1/6)(5/6) (1/6)(5/6)2 ¤ 2 2 2 ¤ 2 2 2 ¤ 2 2 2 (5/6)(1/6)2 (1/6)(5/6)(1/6) (1/6)2(5/6) (1/6)3

Det å telle “utfallsgruppene” som svarer til én 2er, er egentlig det samme som å telle hvor mange måter én 2er kan puttes inn blant ¤-ene på, altså hvor mange måter kan vi velge én posisjon av tre på, som er . Dermed får vi: På samme måte:

Antall 2ere 1 2 3 Sannsynlighet 125/216 25/72 5/72 1/216 Her er en fordeling som viser sannsynligheten for hvert antall 2ere ved kast av tre terninger: Antall 2ere 1 2 3 Sannsynlighet 125/216 25/72 5/72 1/216

Binomisk fordeling Tenk om et forsøk har to utfall A og B, og at p(A) = q og p(B) = 1 − q. (Husk at q er et tall mellom 0 og 1.) Hvis forsøket gjennomføres n ganger, da gjelder p(utfall A forekommer k ganger) =

To kort trekkes fra et kortstokk, med tilbakelegging To kort trekkes fra et kortstokk, med tilbakelegging. Hvor stor er sannsynligheten for å få presist én spar? Tre kort trekkes, igjen med tilbakelegging. Hvor stor er sannsynligheten for å få (a) én spar; (b) to spar?

§5. Betinget sannsynlighet En blå og en rød terning kastes. Hvor stor er sannsynligheten for at den røde terningen viser 5 øyne? Hvor stor er sannsynligheten for å få 8? Hvor stor er sannsynligheten for å få 8, gitt at den røde terningen viste 5 øyne?

p(summe på 8, gitt at den røde viste 5 øyne) = # gunstige utfall # mulige utfall = # utfall med summe 8 OG 5 på rød # utfall med 5 på rød = (# utfall med summe 8 OG 5 på rød) / 36 (# utfall med 5 på rød) / 36 = p(summe 8 OG 5 på rød) p(5 på rød)

Formel for betinget sannsynlighet Vi betrakter to utfall A og B, som kan forekomme samtidig. Vi skriver p(A|B) for sannsynligheten for A gitt at B skjer. Da gjelder p(A|B) = p(A og B) p(B). Nå beregner vi igjen sannsynligheten for at summen er 8, gitt at den røde terningen viser 5 øyne.

“Motsatt oppgave”: Hvor stor er sannsynligheten for at den røde terningen viser 5 øyne, gitt at summen er 8? Oppgave 6 (vi) på regnetreningsarket.