Matkultur og allergier Mat og helse Fordypning førskolelærer Daniel Bødtker-Lund Høgskolen i Vestfold, Februar 09

Innhold - tema fra fagplanen Matkultur; matvaner og konfliktsituasjoner relatert til mat og måltider

Ulike bakgrunn I barnehagen møtes barn med ulik bakgrunn: Sosial Etnisk kulturell religiøs Har innflytelse på matvanene våre, og kommer til uttrykk i maten vi spiser og i måltidstradisjoner Mat og måltider er en god måte å sette fokus på kulturelle likheter og ulikheter

Men en matpakke trenger ikke bestå av brød med pålegg Barnehagen bør innenfor praktiske og økonomiske rammer strekke seg langt for å ta religiøse hensyn i tilretteleggingen av mattilbud og måltider. For barn fra hjem med minoritetsbakgrunn, kan den norske matpakketradisjonen oppleves fremmed. Men en matpakke trenger ikke bestå av brød med pålegg sammensatte retter av ris eller pasta

Dette bør foreldrene bli gjort oppmerksomme på Både etnisk norske og barn med minoritetsbakgrunn, har matpakker med dårlig næringsinnhold for eksempel matpakker basert på nudler i pose og søte kjeks Dette bør foreldrene bli gjort oppmerksomme på

God sammensetting For å være ernæringsmessig fullverdige, bør måltidene inneholde mat fra alle de følgende tre gruppene: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta o.l. 2. Grønnsaker og frukt eller bær 3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser o.l. Drikke bør være melk og vann.

(etter hefte fra Dagfinn Rian NTNU) Mat og religion (etter hefte fra Dagfinn Rian NTNU)

Spiseskikker Kan forklares ut fra Kultur Religion Religiøse høytider (Ramadan kippur) Økologisk/ næringsmessig Tabuer har ofte en fornuftig forklaring (rasjonell/irrasjonell?) Hygiene Fertilitet

Diskusjon Hvorfor skal vi lære om religioner i Mat og helse? Hva har en førskolelærer bruk for å kunne noe om når det gjelder religioner? I hvilke sammenhenger er det viktig å kunne noe om de ulike religionene? Hva har dere lært tidligere?

Jødedommen Koscher; regler i mosebøkene for hva som er egnet å spise og hvordan maten skal behandles All frukt og grønnsaker kan spises fritt, for seg eller sammen med annen mat Kjøtt fra klovdyr som er drøvtyggere er ok (Kamel, hare og fjellgrevling er ikke ok) Kjøtt av alle slags rovfugl, og fisk og skalldyr som ikke har skjell (også reker) Egg fra uegnede dyr samt insekter er ikke tillatt

Jødedommen Kjøtt av egnede dyr må være behandlet riktig; rituelt slaktet (schachtet) Visse forbudte deler av dyret må fjernes før det spises Det bør gå 3-6 timer fra man har spist kjøtt til man kan spise melkemat (men ikke omvendt) Skille oppvask og bestikk/kjøkkenredskaper som brukes til melke-og kjøttmat

Jødedommen- høytider mm Påske; bare usyret/ugjæret brød Faste er vanlig i forbindelse med de to høytidsdagene Jom kippur (forsoningsdagen) og Tisha beAv (minnedagen for ødeleggelse av templet i Jerusalem Spiseforskriftene; husmorens oppgave at regler følges.

Kristendommen Mange kristne kom fra jødedommen I år 48/49 ble det vedtatt at kristne ikke behøvde å la seg omskjære og holde Moselovens ritualbud, som og omhandler matregler I nåtiden har de færreste kristne matregler. Romersk katolske kirke; ingen spesielle forskrifter, men fasten, de 40 dagene frem mot påske skal man leve enkelt og nøysomt Ortodokse kirkene; Mange unngår blodmat Fastedager og perioder spiller en større rolle (ikke kjøtt, fisk, meierivarer, olivenolje og vin. Overholdes oftest i klostre)

Kristendommen Sjuendedagsadventistene Holder seg nær til moselovenes regler for mat og drikke Kroppen er Den Hellige Ånds tempel- legger vekt på sunne levevaner og kosthold Spiser verken svinekjøtt, hestekjøtt eller fisk som mangler finner og skjell og skalldyr Mange er vegetarianere Totalt avhold fra alle rusmidler, som alkohol, tobakk og narkotika Ofte lite kaffe og te

Islam Tillatt (arabisk=halal) og forbudt (arabisk=haram) Tydelig arv fra jødisk tradisjon, visse punkter er er spesielle for islam; Forbudt å spise selvdøde dyr, blod, svinekjøtt, det som er kvalt eller drept ved slag eller fall, eller stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr. Tamesel skal ikke spises, mens villesel kan spises. Ikke svinekjøtt, svinefett eller blodprodukter Kan spise fisk men ikke skalldyr. Ikke harekjøtt og alkohol.

Islam Maten skal være riktig fremstilt/tilberedt; Slaktedyret skal vendes mot mekka, halspulsåren kuttes over mens Bismillah-formelen fremsies Ramadan; Faste fra soloppgang til solnedgang. Avhold fra mat og drikke

Hinduismen Mange kostregler innenfor hinduismen Kastevesen Astrologi Kalender Religiøs kultus Kjønn Kua hellig, storfekjøtt skal ikke spises. Melk, ost og smør er viktige ingredienser i kosten Mange hinduer er vegetarianere (sjelevandring og ikke-voldsprinsippet) (unngår ofte egg, løk og sopp)

Buddhismen Ingen bestemte regler for mat og drikke Måtehold er en viktig del av buddismen Ikkevoldsidealet kan være forklaringen på at mange er vegetarianere, ikke ok å drepe dyr

Allergier og intoleranse Fra Bra mat i barnehagen (http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00047/Bra_mat_i_barnehagen_47539a.pdf)

Matvareallergi og matintoleranse Ikke uvanlig at barn i førskolealder har en eller annen form for matvareoverfølsomhet Det skilles gjerne mellom matvareallergi matintoleranse Reaksjoner som involverer immunsystemet defineres som matvareallergi, mens andre reaksjoner defineres som matintoleranse I begge tilfellene er løsningen å unngå den eller de matvarene som gir uønskede reaksjoner.

Blant barn i aldersgruppen 0-3 år antas det at cirka 3-5 prosent reagerer med allergi eller intoleranse på mat Barn reagerer oftest allergisk på kumelk, egg og fisk Nøtter, mandler, skalldyr, belgfrukter og hvete kan også gi allergireaksjoner Matvarer som relativt hyppig gir intoleransereaksjoner og forverrer atopisk eksem hos barn er sitrusfrukter (appelsin, klementin, sitron), kiwi, tomater og jordbær.

Det er viktig med god informasjon mellom hjem, barnehage og eventuelt helsepersonell Barnehagen trenger nøyaktig informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensitivitet og om hvilken behandling som brukes Foreldrene har ansvar for å gi slik informasjon, men barnehagen bør også sørge for at de har nødvendige opplysninger

Råd i forhold til allergier Skaff dere opplysninger om matvareallergi og matintoleranse generelt (for eksempel på www.naaf.no) Ha god dialog med foreldrene og barnet. Barnehagen må ha svært gode rutiner for tilberedning og servering av mat for å unngå allergiske reaksjoner hos barn som har matvareallergi. Avklar med foreldrene om barnet kan spise produkter merket med ”Kan inneholde spor av…”.

Les alltid varedeklarasjonen Les alltid varedeklarasjonen. Vær oppmerksom på at mange halvfabrikata kan inneholde små mengder av mat som kan gi allergiske reaksjoner Vær bevisst på å ta hensyn til allergibarn i alle aktiviteter dere arrangerer. Påske trenger for eksempel ikke å innebære servering av egg Tilstreb å servere samme mat til alle. Med enkle grep kan vanlige matretter tilpasses

Husk! Nøtter, fisk og egg kan gi svært kraftige reaksjoner selv av små mengder. Det bør vurderes å unngå nøtter, peanøtter, fisk og egg helt, dersom det finnes barn med allergi mot disse matvarene i barnehagen

Laktose Ved laktoseintoleranse reagerer barnet på melkesukker (laktose) fordi det mangler eller produserer for lite av enzymet som skal bryte ned melkesukkeret. Vanligere med laktoseintoleranse blant barn med ikke-vestlig bakgrunn enn blant barn med skandinavisk opphav. Personer med laktoseintoleranse vil kunne finne en terskel for hvor mye melk de tåler. Mange barn med laktoseintoleranse tåler en del syrnede melkeprodukter, gule oster og laktoseredusert melk.

Tilpass ved melkeallergi Bytt ut margarin med olje i bakverk og matlaging Erstatt melk med kokosmelk, soyamelk eller annen melkeerstatning Bruk juice eller vann som væske i stedet for melk

Glutenallergi Barn med cøliaki reagerer på glutenproteinet som finnes i hvete, spelt, rug, bygg og enkelte havresorter. Hvis personer med cøliaki spiser mat med gluten, blir tynntarmen skadet Fordøyelse og opptak av næringsstoffer blir redusert. Også små mengder kan gi utslag. Ved glutenfri kost vil barnet holde seg friskt. Kost ved hveteallergi er stort sett den samme som ved cøliaki. Avklar med foreldrene hva barnet kan spise.

Linker Halalkjøtt: http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=4&nATID=146 Allergi og intoleranse: http://www.naaf.no/Documents/Brosjyrer/Matvareallergibrosjyre.pdf