Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innføring i hygiene.
Advertisements

Disponering av betongavfall
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Naturen som lekeplass for barnehagen
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Stans spredning av PD til Midt - Norge
Kan jeg bli kvitt sneglene i hagen?
Rutiner på desinfeksjonsrom
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
Forvaltning av PD ; er dagens regelverk godt nok ? Havbrukskonferansen AqKva, Stord, Paul Negård Mattilsynet Nasjonalt Senter for Fisk og Sjømat.
M ÅNEDSEVALUERING MAI Sommeren er kommet! Håper den varer lenge! Vi nyter dagene ute med vannlek, leting etter insekter og lek og moro. I mai har vi vært.
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Ngitili Sukumaenes løsning for å gjenoppbygge skog og gresslandskap.
Integrert plantevern i etablert eng
Tilsyn utløser miljøtiltak
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Mattilsynets oppgaver og ansvar
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
Rengjøring av utstyr på legekontor
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Mattilsynets arbeid med PCN – status Samling for Norsk Landbruksrådgivning – Sarpsborg 10. nov 09 Terje Røyneberg Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon planter.
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og humanpatogene parasitter i fisk NIFES overvåker pelagisk råstoffkvalitet mht parasitter.
Braut produkter.
Sikkerhetsforskriften – status og fremdrift v/Arild Tømte
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold
i korn Bioforsk Plantehelse Januar 2006
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Maur – et historisk overblikk og nye arter som banker på døren
Prydplanter i veksthus Bioforsk Plantehelse Januar 2008
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
Geir Arnesen Ecofact Nord AS Telefon:
”Legionelloseforskriftene” Smitteverndagene 31. mai – 1. juni Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Fugleinfluensa Bekjempelse Cecilie Ruud, Mattilsynet.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Mattilsynet ”Jakten på salmonella” Smitteverndagene 2004 Seksjonssjef Marit Nilsen Distriktskontoret for Nordre Vestfold.
Kulturelle skolesekken Satsingen er oppdatert og ny for sesongen Oppgaver er satt opp av fagpersoner innen skole og geologi. Den tar utgangspunkt.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Gyrodactylus salaris i Ranelva Vurdering av situasjonen nå og soneforskrift Konferanse i Rana rådhus Ivar Hellesnes, veterinær/seniorrådgiver.
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Naturforvaltning i øvings- og skytefelt 165 Lov om vern av natur Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Spillende tiur og to røy på leiklokalitet.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Integrert plantevern Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok.
Geologiske tidsskalaen
Det er liv i komposten Snegler med og uten hus Yggdrasil s
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Nedbrytere Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr.
Latent og aktiv tuberkulose
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Trygg mat og næringsstoffer
Vekst Film: vekst hos ask.
Smitteoppsporing, tuberkulose
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Plantar, dyr og sopp Kva er ein organisme?
Gjensidige Forsikring ASA Møtet for grøntprodusenter
TOV i granskog har foregått siden 1988 (det het ikke TOV da)
Livets historie.
Veiledning for Veksthus –og planteskoletelling 2018 Skjema RA-0618
Utskrift av presentasjonen:

Jordbærsvartflekk - overvåking og kontroll av Arild Sletten Planteforsk Plantevernet

’Korona’ angrepet av jordbærsvartflekk (Colletotrichum acutatum)

Symptomer (1) Brune, senere svarte, nedsenkete flekker på bærene Bærene misdannes og tørker inn (2-3 dager) Oransjefargete sporemasser dannes i flekkene

Symptomer (2) Svake angrep kan lett oversees Lite karakteristiske mørke flekker kan finnes på blad og bladstilker Soppen kan være latent tilstede i planten, uten å vise symptomer

Påvisning (1) Når det er klare symptomer på bær: ved mikroskopering ved isolering på kunstig næringssubstrat påvisningen bekreftes med PCR-analyse (en DNA-metode)

Påvisning (2) Ved mistanke om latent smitte: "parakvat-test" av 300 bladstilker i laboratoriet Positive funn bekreftes alltid med PCR-analyse

Vertplanter Jordbær Stein- og kjernefrukt Mange urteaktige vekster, men mye usikkerhet om betydning Diffuse symptomer på andre vertplanter Utbredt latent infeksjon

Latent smitte av jordbærsvartflekk på andre planter enn jordbær 81 ulike arter er undersøkt, soppen påvist på på 7 av disse: surkirsebær, hagebringebær, ville bjørnebær, bulkemispel, blankmispel, høymole, stornesle

Spredning Soppen har klebrige sporer Sporene kan spres med vann og jord Sporene kleber seg lett til insekter, redskap, fottøy, hender, osv. Soppen spres med planter og plantedeler som er latent smittet

Utvikling I varmt vær kan soppen infisere planten etter 2-3 timer med fuktighet Symptomer på bærene kan bli synlig i løpet av 2-3 dager Soppen utvikler raskt store mengder sporer i de svarte flekkene

Avfallsplass for råtne bær er en farlig smittekilde for jordbæråkre i nærheten

Tiltak Soppen er en karanteneskadegjører Omfattes av Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Mattilsynet har utarbeidet egen forvaltningspraksis for sykdommen

Tiltak hos planteprodusenter (1) Omsetningsforbud for jordbærplanter Destruksjon av plantemateriale for salg Morplantefelt må saneres Forbud mot dyrking av jordbær i minimum to år på gjeldende areal

Tiltak hos planteprodusenter (2) Rengjøring og desinfeksjon av maskiner og annet utstyr brukt i dyrkingen Midlertidige restriksjoner på maskinsamarbeid eller annen aktivitet som kan føre til smittespredning

Videre arbeid Mattilsynets forvaltningspraksis opprettholdes Forskningsoppgaver som må prioriteres: artsforhold og patogenitet betydning av latent smitte i jordbærplanter betydning av latent smitte i andre planter hvordan overlever soppen fra år til år ugrasmidlers virkning på soppens sporulering