Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane” Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Institutt for planlegging og administrasjon 2006

Dei store linene i utviklinga – busetjing og arbeidsplassar Situasjon Utfordringar Framtid

KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING

Juvkam 2002

Vestlandet

ØRSTA

Vestlandet befolkning 2005 ( ) 1291 Bergen; Stavanger/Sand nes; Haugesund; Ålesund; Molde; Sunnhordland; Jæren; Nordfjord; Førde;27600 Sogndal/Årdal; Florø; Høyanger; 9515

Førde Florø

TRE OMRÅDE: Storbyområdet i sør Småbyområdet i nord Småsamfunna i midten og fjorden TRE STRATEGIAR: Vekst utanfrå Eigenutvikling – dynamikk Spreiing av vekst - regionforstørring

BYVEKST

Vestlandet og resten av Norge (-V)

Sogn og Fjordane

SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

Sysselsettingsendring 2000 S&F

Tabell 1. Sysselsetting utvalde næringar, fordeling i Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking. Sekund ær Vareha ndel og hot/rest Tran sport Finan sielle tj Under- visning Helse- og sosialAndre Hele landet21 %18 %7 %12 %9 %20 %14 % 03 Oslo13 %19 %8 %21 %7 %16 % Rogaland29 %17 %5 %10 %8 %18 %11 % Hordaland23 %16 %7 %12 %10 %20 %12 % Sogn og Fjordane25 %15 %6 % 9 %21 %19 % Møre og Romsdal26 %16 %7 %8 % 21 %14 %

Tabell 2. Sysselsettingsendring frå 1997 til 2004, utvalde næringar = 100%. Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking. Sekun dær Varehand el og hot/rest Trans- port Finansi- elle tj Under- visning Helse- og sosial Hele landet94 %104 %89 %122 %115 %117 % Oslo97 %102 %105 %112 %118 %105 % Rogaland106 %100 %77 %105 %114 %144 % Hordaland96 %90 %88 %140 %153 %119 % Sogn og Fjordane87 %133 %75 %150 %125 %100 % Møre og Romsdal89 %95 %80 %150 %111 %132 %

Tabell 3. Sysselsetting, fordeling og endring 2003 – økonomiske regionar. Kjelde: SSB ”Kriseperiode i maritim industri” Primær Sekund ærPrivat tj Offentleg tjSumEndring Egersund9 %34 %23 %33 %9490-1,1 % Stavanger/Sandnes3 %28 %37 %33 % ,7 % Haugesund5 %27 %33 %36 %414011,6 % Jæren15 %30 %22 %33 %179506,5 % Bergen2 %21 %38 %39 % ,2 % Søndre Sunnhordland13 %26 %27 %35 %45113,3 % Nordre Sunnhordland5 %32 %26 %37 %208992,5 % Odda6 %28 %26 %40 %5854-8,0 % Voss9 %17 %33 %41 %73080,1 % Florø7 %26 %32 %34 %7124-1,8 % Høyanger12 %28 %20 %40 %4277-5,6 % Sogndal/Årdal7 %28 %26 %39 % ,6 % Førde10 %17 %31 %42 %136631,1 % Nordfjord12 %28 %27 %33 % ,6 % Molde7 %25 %30 %39 % ,3 % Kristiansund7 %21 %34 %38 % ,7 % Ålesund5 %28 %34 %33 % ,6 % Ulsteinvik10 %33 %27 %30 % ,6 % Ørsta/Volda9 %21 %27 %43 %8029-2,1 % Sunndalsøra8 %38 %23 %31 %49262,9 % Surnadal15 %25 %24 %35 %4355-3,7 %

Industri Primærnæring Vare Offentleg service Transport Sysselsetting Sogn og Fjordane 2000 til – 2005: - 2%

STORBYREGIONAR: ¾ AV SYSSELSETTINGA I SERVICE

REGIONAR UTAN STADER: < 2/3 I SERVICE (59%)

ÅRDAL 2000 – 2005: - 11% (Høyanger -12%, Bremanger – 10%, Vågsøy -11%)

Førde 2000 – 2005: + 6% (Sogndal + 2%, Gulen, Luster, Eid, Gloppen + 1%)

Person-inntektLandetØstfoldIndre Østland Nordvest- landet NamdalenFinnmark Nord- Troms Bruttoinntekt Stat, fylke og kommune bidreg % * Pendling % Eksterne inntekter % sum * Off. lønn + Jordbruksoverføring + Folketrygd Områdegranskingane Regionalforskingsprogrammet

Situasjon og utfordringar – generelt: Ekstrem urbanisering – konsentrasjon spesielt til Stor- Oslo – Sør-Vestlandet Mangfald og variasjon – mellom område men også innan område. Historie og kultur betyr mykje – mange ulike historier innan makrohistoria – evne til tilpassing og omstilling – nytte sjansar ”Krisesituasjon -forståing” Institusjonar og normar – sivilitet og egalitet Konsentrasjon – klynger – næringskultur – kollektive verdiar: –Regiondivergent – lav tilknytning –Regionkonvergent – høg tilknytning og samarbeid Lav lokal næringsavhengigheit i mange distrikt – overføringssamfunnet Kampen om den velutdanna ungdomen

35-åringar

SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING

SAMFUNNSKAPITAL Sosial - institusjonell Fysisk Finansiell

UTVIKLING - FORBETRING Ovanfrå – allokering – government – forvaltningsregime – funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå – sjølvhjelp - mobilisering – governance – utviklingsregime – identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap.

ARBEIDSLIV I FRAMTIDA Rutinisert produksjon og tenester Storskala internasjonal masseproduksjon Fleksibel spesialisering, nisje, høg kompetanse Persontenester og omsorg Blanding offentleg og privat - hushaldbasert Symbolanalytiske tenester - informasjonshandtering Dei internasjonale - konsulentane - styring - internett - spesialkompetanse

SMÅSAMFUNN 4/5 av arealet til Vestlandet Liten vekstkraft med unntak Sterkt fragmentert av fjord og fjell Regionutviding vanskeleg – avstandar, hinder, lite folk Regionsamanknyting vanskeleg – lange avstandar - kostbart Småsamfunn – område utan skravur

REGIONUTVIKLING

STADER PÅ VESTLANDET URBANE ARBEIDSMARKNADER I FRAMTIDA?

Den femte fase: frytting frå urbane til rurale samfunn: – når kjem den i Noreg – og kvar? SAMFUNNSSIKKERHEIT?

(Høg mob 21200)

Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar ”Silicon Valley” – foretak/FoU …. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem ”hemmeleg”, avgrensande, ”framandfrykt” … Lukka samfunn - hierarki og kontroll - ”Jantelov” – vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonar- eigeninteressefremmande politikarar m.m.

”Det perfekte lokalsamfunnet” Behageleg stad å leve og arbeide – godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område – 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik – åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt – golf, hest, … Variert næringsliv – arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø

Nettverkssamfunnet Samfunnsentreprenørar så vel som privatentreprenørar Frå permanente organisasjonar til ad hoc og lause nettverk – ARENAER som samlar og gir mandat – utvikle meining i lag Prosjektorganisering – målretta handling Utvikling av positiv sosial kapital svært viktig Finne nye organisasjons- og samarbeidsformer – gjere ting på nye måtar –Kvifor ikkje ein lokalt eigd bygdeskule – oppveksts- og omsorgsenter - mangesysleri? –Kvifor ikkje næringssamdrift? –Er det noko feil med mangesysleri og kombinasjonar – kvifor så sterkt fokus på det ”monomane”?

Region som: - sosialt fellesskap – eller som praktisk administrasjon – eller begge deler?

Kva er det sivile samfunnet i dag? Individ Familiar - familienettverk? Lokalsamfunn – Identitet - solidaritet? Frivillige organisasjonar – kultur - idrett – velferd? Institusjonar – normar – verdiar – meiningsdanning som set grenser for korleis individ og samfunn fungerer – solidaritet - fellesskap

Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur

KVIFOR SLIKE VARISJONAR? NORD – SØR KVA BETYR DETTE?

Sosial kapital Sosial kapital relaterer seg til sambandet – samspelet mellom individ – sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit – det at ein kan stole på nokon – er eit resultat av slike samband – ”SOSIAL LIM” Positiv sosial kapital – samfunnsbygging - inkludering.. Sosialt entreprenørskap Negativ sosial kapital – samfunnsoppbryting – konflikt – ekskludering – Ku-Klux klan IDENTITET – gruppe, område, familie, organisasjon …

Kultursatsing som: Identitetsbygging – (Nord)Vestlandet som nynorskregion Maktbygging – i forhold til Oslo – flytting av aktivitet og økonomi – desentralisering Næring – kultur og oppleving er framtidsnæringar i olje-økonomien Sosialt lim – sosial kapital Regional utvikling – forholdet by og bygd