Regnskog og klima

Hva skjer når klimaet endrer seg?

Drivhuseffekten er livsnødvendig – og farlig Økt konsentrasjon av gasser som vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass. Varmen fra sola slipper ikke igjennom atmosfæren klimaet endrer seg! Hva er drivhuseffekten? Vi bruker uttrykket drivhuseffekt fordi vi sammenligner atmosfæren med glasset i et drivhus. Glasset slipper igjennom den synlige solstrålingen, men stopper mesteparten av varmestrålingen fra bakken. Derfor stiger temperaturen inne i drivhuset. Noe tilsvarende gjelder for atmosfæren. Den er gjennomsiktig for synlig sollys, men den absorberer store deler av varmestrålingen fra bakken. Jorda har en naturlig drivhuseffekt som gir oss en gjennomsnittstemperatur på 15 °C. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Men i dag er forbruket av fossilt brensel større enn noensinne, og som en følge av det øker innholdet av karbondioksid i atmosfæren. Jo mer karbondioksid vi får, desto mer av varmestrålingen fra jorda blir absorbert, og desto mer vil temperaturen øke. Energibruk og drivhuseffekt Kull og olje er millioner år gamle lagre av fossilt brensel, og er rester av planter og dyr som vokste og levde av solenergi. Trær som vokser og lever i dag, er nye lagre av solenergi. Et moderne industrisamfunn trenger energi til å drive fabrikker, transportmidler som biler, båter, tog, fly, traktorer og andre landbruksmaskiner. Energien til dette kommer for det meste fra fossilt brensel, enten direkte ved bruk av kull og olje eller indirekte som elektrisk strøm fra olje- eller kullfyrte varmeenergiverk. Når varmeenergiverkene bruker olje og kull som energikilde, er det hydrokarboner som brenner, og da blir det dannet karbondioksid (CO2), og vann (H2O). Drivhusgasser Drivhusgasser er fellesbetegnelsen på de gassene som absorberer varmestrålingen fra bakken. De vanligste er vanndamp og karbondioksid, der vanndamp er den gassen som bidrar mest til drivhuseffekten. Kilde: Digitale læremidler for videregående opplæring, http://ndla.no/nb/node/44498

utslippskilder Befolkningsvekst Industri Transport Avskoging Det er mange kilder til de økte utslippene. Sliden viser noen av dem. I tillegg kommer utslipp fra jordbruk, avfall, energiproduksjon og boliger og bygg. Våre vanligste energikilder er fra såkalte ”fossile brensler”, som kull, gass eller olje. Denne typen energi brukes mye i industrien, for å fly, for å kjøre bil, og for å varme opp og lage mat hjemme. Gjennom landbruket slipper vi også ut store mengder gasser i atmosfæren. I fossile brensler finnes det et stoff som heter karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren når det forbrennes. Før olje blir puttet på tanken på bilen, har den (og dermed karbonet i oljen) vært lagret langt nede i jorda, ofte under havet, i mange år. Når karbon frigjøres gjennom brenning slippes det ut i atmosfæren som CO2. Kilde: fn.no, http://www.fn.no/Tema/Klima/Hvorfor-endrer-klimaet-seg En kilde til oppfanging av karbon er trær og planter. Derfor er det viktig for miljøet å hindre avskoging. I og med at vi nå hogger ned mer trær enn vi planter mister vi muligheten til å samle opp karbonen vi slipper ut. Befolkningsvekst Industri Transport Avskoging

Konsentrasjon av C02 i atmosfæren CO2 utslippene har økt betraktelig siden den industrielle revolusjon, slik som denne grafen viser. Det er fordi det var da vi begynte å brenne fossilt brensel for å få energi. Vi har i hele perioden sluppet ut så mye CO2 at klimaet nå endrer seg.

Konsekvenser av klimaendringene Høye klimagassutslipp fører til at klimaet endrer seg. Temperaturøkningen de siste femti årene har allerede fått konsekvenser for mennesker og natur, og fortsetter den vil disse bli enda mer alvorlige: Temperatur, nedbør og vindstyrke vil øke eller synke alt etter hvor du bor. Noen vil oppleve oversvømmelser, andre katastrofale tørkeperioder. Vi vil få mer ekstremvær som kraftige regnskyll, stormer og orkaner. Landområder står i fare for å forsvinne under havoverflaten som følge av at havet stiger. Havet stiger når klimaet blir varmere (vannet utvider seg) og når isbreer og polene smelter. De siste 100 årene har havet steget mellom 10 og 20 centimeter. I følge FNs klimapanel (IPCC) vil havet stige mellom 0,26 og 0,54 meter fram mot 2100, selv om vi klarer å begrense klimagassutslippene. Dersom vi forsetter som i dag vil stigningen være mellom 0,53 og 0,98 meter i 2100. Bildet nede til venstre er av stillehavsøya Tuvalu som er en av mange øyer som er svært utsatt når klimaet endrer seg. Havet stiger og øya står i fare for å forsvinne under vann. Da må de som bor der evakuere. Kilde: fn.no, http://www.fn.no/Tema/Klima/OEystater-trues-av-havstigning, http://www.globalis.no/Tema/Regnskog/Klima-og-regnskog Tørke Isen smelter Stigende havnivå Ekstremvær

Regnskogen og klimaet

Hva er tropisk regnskog? De tropiske regnskogene strekker seg som et grønt belte rundt jordkloden langs ekvator. Her er temperaturen stabil på 20-25 grader og det er fuktig klima. Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. De største regnskogene finner vi i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika og på øya Ny-Guinea i Sørøst-Asia. Regnskogen har noen kjennetegn: Stabil temperatur: 20-25 grader celsius hele året. Våt: Årlig regnfall er mer enn 2000 mm. Mørk: Kun 2 prosent av sollyset når skogbunnen. Næringsfattig jord: jorda er ofte syrlig og næringsfattig. Mangfoldig: Enormt utvalg av dyre- og plantearter. Flere lag: Skogen er inndelt i ulike nivåer, fra skogbunn til overkronelag. Kilde: fn.no, http://www.globalis.no/Tema/Regnskog/Hva-er-regnskog.

Regnskogen må bevares av tre grunner 1. For å hindre klimaendringer. 2. For å bevare naturmangfoldet 3. For å bevare livsgrunnlaget til millioner av mennesker Klima: Regnskogen lagrer CO2. Når trærne blir hugget slippes den lagrede CO2en ut i atmosfæren, og bidrar til klimaendringer. Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut. Mennesker: Rundt 260 millioner mennesker bor og avhenger av regnskogene. De vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges.

Regnskog og klimaendringer Når regnskogen hugges eller ødelegges slippes CO2 ut i atmosfæren. Utslippene av klimagasser som følge av brenning av regnskogen tilsvarer utslippene fra alle verdens biler Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2-mengden har blitt for stor. Mye CO2 er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres, og bidrar til klimaendringer. Når regnskogen hugges eller brennes frigis altså karbondioksid som har vært lagret i skogen, og går opp i atmosfæren. Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen hugges. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det mer CO2 lagret i verdens skoger enn det er i atmosfæren. Regnskogen har i tillegg langt høyere lagringskapasitet enn annen type skog. Derfor er bevaring av regnskog en veldig effektiv måte å holde klimagassutslippene nede. Avskoging har flere konsekvenser enn at skogen og artene blir borte. Naturen i mils omkrets blir også ødelagt. Det er nemlig en nær sammenheng mellom regnskog og regnvann. Plantelivet i regnskogen påvirker skydannelse og nedbør. Når regnet høljer ned beskytter trærne og plantene skogbunnen. Røttene gjør at jorda holdes på plass, og dermed hindres erosjon. Når skogen blir borte har det innvirkning på mengden nedbør. Uten trærne beskyttes heller ikke skogbunnen. Jorda skylles bort, og blir til strømmer av slam og leire som lager dype spor, også langt unna stedet der avskogingen ble gjennomført. Dette ødelegger vekstgrunnlaget for ny regnskog, og mulighetene for å drive jordbruk. Et tips er å vise denne korte filmsnutten om karbonkretsløpet: http://globalis.no/Media2/Video/Karbonsyklusen-animasjon Kilde: http://www.globalis.no/Tema/Regnskog/Klima-og-regnskog

Men Regnskogen er sterkt truet Før dekket regnskogen 12-13 prosent av landjorda. I dag er det bare 6 prosent. Hvert år ødelegges det tropisk skog tilsvarende halve Norges areal Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen hugges Regnskogene rommer mellom 50-90 prosent av verdens dyre- og plantearter Millioner av mennesker er avhengige av skogen.

Industrialiseringen, som begynte rundt 1750, brakte med seg behovet og metodene for å utnytte skogen. Avskogingen gikk lenge i et jevnt og relativt lavt tempo, men de siste 50-100 årene har den skutt fart. Avskoging innebærer å fjerne all skog fra et område. Et eksempel på dette er når man rydder skog for å bruke jorda til beitemark eller jordbruk. Dette gjøres ved hogst eller nedbrenning. Omgjøring av skogsområder til jordbruksland er en av de viktigste årsakene til avskoging. 80 prosent av land som har blitt gjort om til jordbruksland de siste tiårene pleide å være skog. Den globale etterspørselen etter produkter som soya og palmeolje har de siste tiårene vokst. I tillegg til det industrielle jordbruket har småskalajordbruk lenge vært en viktig årsak til avskoging. I Sentral-Afrika har for eksempel konkurranse om jordbruksland, fattigdom og mangel på besittelsesrettigheter ført til at småbønder må brenne eller hugge skog for å få plass til åkerlappen sin. Jo mer velstand verdens befolkning opplever, jo større blir etterspørselen etter kjøtt og andre produkter som kommer fra dyr. Kjøttproduksjon krever langt større landområder enn for eksempel korn. Dermed blir store skogområder hugget ned eller brent for å forsyne verdens befolkning med kjøtt. Brasil er blant verdens største eksportører av biff. Det har ført til av kvegdrift er årsaken til mellom 61 og 75 prosent av regnskogsødeleggelsen i brasiliansk Amazonas. Estimater viser at produksjonen av kjøtt må øke med 70 prosent innen 2050 hvis den globale etterspørselen etter biff skal møtes. Den globale etterspørselen etter tre og treprodukter er stor, og dette fører til at regnskog blir hugget og ødelagt - spesielt i Latinamerika og Sørøst-Asia. Etterspørselen er forventet å bli tre ganger så stor innen 2050. I noen av landene som produserer mest tropisk tømmer er det estimert at ulovlig hogst står for mellom 50 og 90 prosent av produksjonen. Store tømmerselskaper omgår bevisst nasjonale lover for å hente ut tømmer - uten å plante ny skog etterpå. Utvikling av infrastruktur og demninger, samt utvinningsindustri som olje, gass og gruvedrift er viktige årsaker til at regnskogen blir ødelagt. I Peru har for eksempel 84 prosent av skogsområdene blitt satt av til oljeproduksjon. Når en ny vei blir bygget gjør det mer regnskog tilgjengelig for hogst, gruvedrift og omlegging til jordbruk. I Brasil viser en ny studie at 95 prosent av avskogingen finner sted innenfor en 5,5 km radius fra en vei, eller 1 km fra en farbar elv. Hvis en ser på årsakene til avskoging blir det tydelig at den ikke bare skyldes lokale forhold. Den globale etterspørselen etter ressursene regnskogen tilbyr gir oss her i nord en rolle og et ansvar, selv om det er langt til nærmeste regnskog. Det vi gjør i hverdagen, det vi kjøper og bruker, har konsekvenser for bevaringen av skog tusenvis av kilometer unna.

Kongobassenget

Regnskogen i DR kongo Over halvparten av verdens nest største regnskog ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Forsvinner regnskogen her vil det medføre store utslipp av CO2, og at tusenvis av dyre- og plantearter blir borte. På sikt vil den fattige befolkningen miste levebrødet sitt. Likevel hugges skogen ned.

Film om kongobassenget. Vis denne filmen til elevene så de får en bedre forståelse av regnskogen i DR Kongo og ser noen av aktørene i rollespillet. http://www.globalis.no/Media2/Video/Kongobassenget