Risikostyring i krevende tider Sparebankenes fagdag 23.10.09 Frode Bø Konserndirektør for risikostyring og compliance Terje Dahl BITe Utvikling
Bakgrunn Risikostyring i krevende tider Refleksjon Basel II-regelverket FOU-prosjekt operasjonell risiko
Basert på forretningsmessige behov startet SpareBank 1 SR-Bank profesjonaliseringen av risikostyringen i 2000 Skal SpareBank 1 SR-Bank utnytte de forretnings-mulighetene som avanserte risikostyringssystemer gir og ta et steg opp i elitedivisjonen, eller skal banken kun tilpasse seg minimumskravene og få nedrykk ?
Fokus i risikostyringen Veien mot avansert risikostyring Fokus i risikostyringen Maksimere inntjenings potensialet 3. Porteføljestyring Aktiv risikoprising, kapitalallokering og porteføljestyring. Stabilitet 2. Risikomodeller Modeller for beregning av mislighold, tapsgrad, risikoprising og tap 1. Rammestyring Styrer eksponering ved hjelp av enkle rammer og policyregler. Beskyttelse mot store tap Lav Høy Grad av sofistikering
Risikojustert avkastning Risikorapportering og oppfølging Overordnet risikostyring i SpareBank 1 SR-Bank Kredittrisiko Operasjonell risiko Markeds- risiko Likviditets- risiko Eierrisiko Forretnings- risiko Omdømme- risiko Strategisk- risiko Diversifiserings- effekter Uventet tap Forventet tap Kapitalplanlegging Kapitalallokering Risikojustert avkastning Risikorapportering og oppfølging
Overvåking / rapportering Klassifiseringsystem Profesjonell risikostyring involverer hele organisasjonen, og det er ingen standardpakke som bankene kan kjøpe Overvåking / rapportering Policy og strategi Organisasjon Kapitalallokering Kompetanse Stresstesting Scenarioanalyser Validering Risikomodeller Klassifiseringsystem Prosesser Rutiner Datainnsamling IT-systemer
Bakgrunn Risikostyring i krevende tider Refleksjon Basel II-regelverket FOU-prosjekt operasjonell risiko
Sikkert som banken ?
Hvor har bankene hatt de største utfordringene ? Funding (2007/2008) Kjernekapitaldekning (2008/2009) Tap på utlån 2010/2011 ?
Funding – Hva er vår erfaring Utfordrende å treffe riktig tidspunktet for å hente ny funding SpareBank 1 Boligkreditt har vært svært nyttig Utfordrende å snu brått fra sterk utlånsvekst til reduksjon Utfordrende å øke utlånsmarginene i takt med økte funding- kostnader og økt kredittrisiko
Utvikling i kjernekapitaldekning - Utvalgte europeiske banker Source: JP Morgan, Company data * Basel II numbers not reported for YE 2007, Q1 2008 numbers used ** Basel II numbers not reported before Q2 2008 *** DnBNOR Group Note: Capital ratios based on latest reported figures and adjusted for subsequent capital raisings Credit Suisse adjusted for the issues of CHF3.2bn in common equity and CHF1.7bn in mandatory convertible bonds on October 16; RBS adjusted for the capital raising of £15bn in core tier 1 capital and £5bn in hybrid tier 1 capital on October 13; Commerzbank adjusted for the acquisition of Dresdner and capital raising of €8.2bn on December 19 and €10bn on January 8; Lloyds TSB adjusted for the share issue of £767mm announced on September 19 and £5.5bn announced on October 13; UBS adjusted for the transaction with Swiss National Bank on October 16; Barclays adjusted for the capital raising of £7.3bn on October 31; KBC adjusted for the capital raising of €2.25bn on October 27; Swedbank adjusted for the rights issue of SEK12.4bn on October 27; Handelsbanken adjusted for the hybrid tier 1 issue of SEK2.1bn on December 16; Standard Chartered adjusted for the rights issue of £2.654bn on November 24; Santander adjusted for the rights issue of €7.2bn on November 10; Société Générale adjusted for the hybrid issue of €1.7bn on December 11; BNP Paribas core tier 1 ratio adjusted for the acquisition of Fortis Belgium and Luxembourg announced on October 6; Erste Bank adjusted for the capital raising of €2.7n on October 30; and UniCredit ratio adjusted for the core tier 1 issue of €3bn announced on October 5
Kjernekapitaldekningen – gir den et riktig bilde ?
Kjernekapitaldekningen – gir den et riktig bilde ?
Kjernekapitaldekningen – gir den et riktig bilde ?
Kjernekapitaldekningen – gir den et riktig bilde ?
Hva blir så konsekvensen av fundingkrisen og økt krav til kjernekapitaldekning Det vil sannsynligvis bli dyrere å drive bank i fremtiden Mer egenkapital bak de samme aktivitetene Fundingkostnadene vil over tid bli høyere (økt risikopremie) Det store spørsmålet er om ekstrakostnadene materialiserer seg i : Økt risikopåslag mot kundene Eller lavere fremtidig avkastning til eierne Eller begge deler
Ikke alle har tatt kredittrisiko like alvorlig… - og det har straffet seg…
Veien mot IRB-godkjenning (Basel II) for kredittrisiko Fokus i risikostyringen Maksimere inntjenings potensialet Early warning system Modellutvikling IRB-godkjennelse Kompetanse Nye styringsmål Allokering av kapital Stabilitet Porteføljestyring Stresstestmodell Modell risikoprising Modeller for beregning av eksponering (EAD) og tapsgrader (LGD) Uavhengig kompetanseenhet for risikostyring Beskyttelse mot store tap Ratingmodeller for bedriftsmarkedet og personmarkedet 2000 2008 Tid
Diskriminerende egenskaper Mer forutsigbar kredittrisiko og tidlig inngripen gir lavere tap over tid Illustrasjon Diskriminerende egenskaper Misligholdsnivå Stabilitet Anvendelse
Risikomodellene gir banken mulighet å prise risikoen riktig Kapital-kostnad Risiko Avanserte risikostyringssystemer Overprising - > Tap av lønnsomme forretninger Overprising Overprising - - > Tap av > Tap av lønnsomme forretninger lønnsomme forretninger Dagens pris Underprising - > Får ikke betalt for risikoen Underprising - > Får ikke betalt for risikoen Enkle risikostyringssystemer Dagens pris
Økt bevissthet omkring kredittrisiko og riktigere risikoprising gir bedre kredittkvalitet over tid Illustrasjon Andel Risikoprofil før risikomodeller Andel Risikoprofil etter risikomodeller
Bevisst kredittrisiko Økt bevissthet omkring operasjonell risiko i forbindelse med kredittap ”More than 80% of our Credit Risk is really just Operational Risk” Senior Risk Officer , xxx Bank Ubevisst risiko (Operasjonell risiko) - Menneskelig svikt - Utilstrekkelig kompetanse - Uklare rutiner/strategier - Kriminalitet Tap på utlån Bevisst kredittrisiko
Stresstest og scenarioanalyser en viktig del av den strategiske planleggingen og løpende oppfølging Kredittrisiko Resultat Operasjonell risiko Makroscenario: Oljepris Arbeidsledighet Rentenivå BNP Produksjonsgap Eiendomspriser Verdipapirmarkedet Utlånsetterspørsel Sparerate Balanse Forventet utvikling Markeds- risiko Finansielle nøkkeltall Eierrisiko Regulatorisk kapitaldekning Tilbakeslag Forretnings- risiko Interne kapitalmål totalrisiko Omdømme- risiko Funding Strategisk- risiko Likviditets- risiko
God risikostyring er lønnsomt Tapene blir lavere Bedre styring med hvem som får lån Styrer i større grad unna uønsket risiko Færre negative ”overraskelser” Lønnsomheten øker Tar mer hensyn til risiko ved prisingen Mer konkurransedyktig Mer attraktiv for kunder med lite risiko Bedre utnyttelse av egenkapitalen Omdømmet blir bedre Rating bedres Investor og långiver føler seg tryggere Reduserte fundingkostnader
Bakgrunn Risikostyring i krevende tider Refleksjon Basel II-regelverket FOU-prosjekt operasjonell risiko
Historien om Basel på 30 sekunder…….. Basel I var moden for fornyelse….. Basel II – hva man ønsket ? Basel II – hva man fikk ? Basel II – hva man hadde behov for ?
Men…. intensjonen og retningen med Basel II er god……… Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet
Forbedringsområder for Basel II/kapitaldekningsregelverket Kapitalkrav som bedre gjenspeiler hele risikobildet Økt fokus på operasjonell risiko Redusere prosykliskheten
Bakgrunn Risikostyring i krevende tider Refleksjon Basel II-regelverket FOU-prosjekt operasjonell risiko
Overordnede målsettinger Etablere Norge som et faglig tyngdepunkt i Europa innen utdanning, nytenking og anvendelser knyttet til metoder og prosesser for styring av operasjonell risiko i finansnæringen Levere ny kunnskap og konkret verktøy for bedre styring av operasjonell risiko i finansnæringen
Takk for oppmerksomheten