New New Economic History Tirsdag

Kritikk av nyklassisk teori Teknologi hos nyklassisk teori: –Behandlet som eksogen faktor: ikke del av modellen som forklarer økonomisk vekst –Ingen forklaring av teknologisk endring i denne teorien Vekst knyttet til investeringer: –Kapitalutstyr og arbeid –Residual / restfaktor Ingen analyse av innovasjoner

Teknologi i økonomisk historie I motsetning til økonomene, var historikere interessert i teknologi og teknologisk endring –Etterspørselledet forklaring: økt etterspørsel fører til økt interesse for investering – investeringer skapte signaler om profitt ved introduksjon av nye prosesser og produkter Focussing devices: ubalanse i eksisterende teknologier skapte press på endring (’flaskehalser’) Challenge & respons models

Teknologisk endring i historien Tilbudssideforklaringer: –Ikke tilstrekkelig eksisterende kunnskap til at endring i etterspørsel vil skape langsiktig vekst –Behov for endring på tilbudssiden: langsiktig teknologisk utvikling krever kontinuerlig utvikling av ny kunnskap i produksjonen

Tilbudsledet innovasjoner Avhengig av kompetent og kunnskapsrik arbeidsstokk i produksjonen (skills) –Læring og kunnskapsutvikling gjennom produksjon og arbeidsliv Desto flere som er i produksjonen, desto mer læring av spesifikke kunnskaper –Kritisk masse, større mulighet for stadig flere læringsprosesser og innovasjoner

Læring og evolusjonær teori Mokyr: makroppfinnelser slår ’tilfeldig’ inn i økonomien som ytre sjokk Hvordan forklare at dette skjer i større grad i noen samfunn enn andre –Særlig i Nord- og Vest-Europa ”The explanation must og back to the cultural contexts within which clusterings of inventions occur” (s.6) –Industri skapte befolkning med teknologisk erfaring og kompetanse (tilbudsside) –Etterspørsel etter forbruksvarer bidro til klima for innovasjon (etterspørselside)

Innovasjon som kultur Forsøker å kople økonomiske studier til kulturstudier –Economics of persuasion –Speech communities: offentlig sfære som skapte rom for oppfinnere og entreprenører (kunne bli hørt) –Offentlig ordskifte skapte klima for investorer, oppfinnere og kunder for nye produkter og prosesser Ønsker ”… a combination of reason and of speech, the economic historian’s calculations and the the social historian’s sensibilities” (s.7)

Vitenskapelig kunnskap Sosiale grupper i innovasjoner –Vitenskapsmenn, ingeniører og industrialister –Interaksjon mellom disse gruppen Organisasjoner for kontakt: Royal Society ”A culture of science and technology was very much a part of the mentality of the educated and mercantile classes” (in some countries) –Også folk med mindre utdannelse hadde interesse for teknologi og naturfilosofi/vitenskap –Vitenskapelig kunnskap indirekte inn i økonomien

Utveksling av kunnskap Læring: prosess som krever åpenhet om kunnskap og utveksling av kunnskap –Interaksjon mellom grupper/personer med ulik type kompetanse og kunnskap Ex1. Dampmaskinen: debatt i Frankrike om forskjell mellom effekt av ideal maskin og den best fungerende på den tid (Fox, s. 87) Ex2. Kjemisk produksjon av fargestoffer til tekstilindustrien: ’chemical culture’ gjennom mobilitet og utveksling av praktisk erfaring i industrien

’On the job’ skills ”It is important to remember that innovation and economic change were not confined to radical breakthroughs, and that they were widespread across activities and sectors, the implication is that learning and knowledge creation – in a variety of forms – ocurred across many non- obvious aspects of economic life” –Behov for å vite mer om hva slags kunnskapskultur faglærte arbeidere var en del av

Lærende kulturer og økonomier Industri gjorde læringsprosesser strategisk viktig for evne til å produsere og selge varer som stadig endret seg (gjennom teknologisk konkurranse) Hva slags læring og kunnskap var viktig? –Praktisk kunnskap gjennom opplæring og deltakelse i produksjonen –Grunnleggende lese og skrivekunnskaper –Opplæring i formell vitenskap og teknologi