Arv og miljø Teori, metoder og funn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
Advertisements

Grunnleggende spørsmål om naturfag
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Arvelighet Kapittel 13 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission required for reproduction or display Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Kontroverser Arvelighet Atferdsgenetikk
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kulturhistorisk perspektiv
(Barne-og ungdomspsykologi)
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
(Epi)genetikk og personlighetsforstyrrelser Nettverkskonferansen 2012
Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Å forklare sosiale fenomener
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Teoretiske og metodiske spørsmål innen trekk-psykologi
Testing, måling og forskningsdesign.
Generell avl og genomisk seleksjon
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Korrelasjonelle metoder
Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Relevant pensum Passer & Smith Kap 3: Kap 8: Teigen
Noen sentrale studier Minnesota-studiene av eneggede tvillinger vokst opp fra hverandre Studier av eneggede og toeggede tvillinger vokst opp sammen Adoptivstudiene.
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Forskningsopplegg og metoder
Regresjon Petter Mostad
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
 Begreper  ANOVAAnalysis of Variance  Sum of Squares (Sammenlign med formelen for varians) Sir Ronald Aylmer Fisher
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Operasjonsanalytiske emner Prognosemodeller basert på Tidsserieanalyse Rasmus RasmussenBØK710 OPERASJONSANALYTISKE EMNER1 Del 23Forecasting 1 - Mønster.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens.
Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Forebygging i skolen
Gener og evolusjon. Mange egenskaper skyldes arv Mange egenskaper er arvelig bestemt, som blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge Andre egenskaper som.
Om sosiologi og sosialantropologi Fagene har det menneskeskapte som studieobjekt Vi studerer sosiale fenomener = et trekk eller en side ved samfunnet Fagene.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Studiebarometeret 2013 Regresjonsanalyser HiST-avdelinger Utført av Norfakta på oppdrag fra HiST Basert på rådata stilt til disposisjon av NOKUT.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Du har rett til å ha det bra! - Hva forteller oss «Ung i Rogaland 2016»?
Kvalitative og kvantitative metoder
Barns utvikling: viktige begreper
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Brukbarhetstesting og feltstudier
Forskningsdesign: eksperiment
Arv og miljø Kapittel 1.
Korrelasjonelle metoder
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Hva er psykologi? Frode Svartdal
Klassereiser og utdanningens betydning
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Utskrift av presentasjonen:

Arv og miljø Teori, metoder og funn

Det menneskelige genom Inneholder ca 30.000 gener Fordelt på 23 kromosompar Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet “The Human Genome Project”

Det menneskelige genom Inneholder ca 30.000 gener Fordelt på 23 kromosompar Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet “The Human Genome Project”

Gener Er stort sett funksjonelle ‘hjelpere’ Gjør oss til det vi er Ikke enten gener eller miljø – Samspill! ‘Snille’ og ‘slemme’ gener? Viktig kunnskapsdomene i årene framover Evolusjonperspektiv (felles natur) vs atferdsgenetikk (forskjeller)

Kontroverser Design-barn ‘Risiko-informasjon’ Forsikring etc.

Atferdsgenetikk Estimering av hvor stor andel av total individuell variasjon som skyldes gener og miljø (på enkeltfenomen og sammenhenger) Undersøke i hvor stor grad gener og miljø forklarer sammenheng mellom variabler Identifisering av hvordan gener og miljø samspiller og korrelerer

Hva er arvelighet (heritabilitet)? Andelen av observert fenotypisk varians i en befolkning som kan forklares av genotypisk varians. Genotyp Fenotyp Miljø H=Vg / Vtot

Endring i arvelighet (tid, alder,...) Miljøvariasjon Genetisk variasjon H=0.5 H=0.85

Myter og misforståelser Arvelighet som begrep kan benyttes ovenfor enkeltindivider. FEIL! Arvelighet er konstant på tvers av sted og tid. FEIL! Høy arvelighet innebærer at fenomenet ikke kan påvirkes av miljø. FEIL! Hvis et fenomen er genetisk betinget må det ha høy arvelighet. FEIL!

Gener vs miljø (nature-nurture) På enkeltindividnivå er det generell enighet om et kontinuerlig samspill På befolkningsnivå kan man estimere de respektive bidrag til total variasjon. Ikke enten-eller, men både-og. Dessuten: interaksjon og korrelasjon

Metoder Familiestudier Tvillingstudier Adopsjonsstudier

Familiestudier Studier som benytter kunnskap om genetisk likhet mellom slektninger (f.eks 0.5 mellom foreldre og barn) sammen med mål av faktisk fenotypisk likhet. Hvis korr(M,B)=0.2 H=max 0.4

G r=.5 .63 Mor r=.2 Barn r=.63*.5*.63=.2 H=.632=.4

Tvilling studier Monozygote tvillinger(100% felles gener) Dizygote tvillinger (50% felles gener) Heritabilitet = 2(rmz – rdz)

Adopsjonsstudier Undersøker korrelasjonene mellom adopterte barn og deres adopsjonsforeldre og/eller biologiske foreldre.

Studerte fenotyper Personlighetstrekk Psykiske vansker Røyking og drikking Holdninger Religiøsitet Livshendelser

Eksempler på korrelasjoner mellom atskilte eneggede tvillinger Nevrotisisme .70 Opplevd trivsel .49 Aggresjon .67 Risikotaking .45

Risiko for schizofreni

To typer miljø - felles og unikt Felles – det som bidrar til likhet mellom tvillinger, søsken etc. (felles mht konsekvens!) Unikt – det som bidrar til ulikhet Typisk funn: Liten effekt av felles miljø på personlighet

Hvordan utledes miljø- og arvelighetseffekter av observerte tvillingkorrelasjoner? MZ 0.4 MZ 0.4 DZ 0.4 MZ 0.4 DZ 0.3 DZ 0.2 A=Additiv genes C=Common env. E=Non-shared Env. A=.4, C=.0 E=.6 A=.0 C=.4 E=.6 A=.2 C=.2 E=.6 MZcov=A+C DZcov=1/2A+C

Gen-miljø sammenhenger Genotype-miljø samspill (interaksjon) Genotype-miljø korrelasjon Passiv Reaktiv Aktiv

Molekylærgenetikk Har som mål å identifisere spesifikke gener som er assosiert med trekk. D4DR og “novelty seeking”

Oppsummering Solid empirisk evidens for genetiske effekter på personlighet Men, miljø-effekter som regel større. Små effekter av ‘felles’ miljø. Usikkerhet: Foreldrelikhet, tvillingmiljø, kontrast Interaksjon og korrelasjon (GxE, GxG) potensielt viktig – men uutforsket område. Foreløpig få replikerte funn mht spesifikke gener Atferdsgenetiske studier også viktige mht å identifisere spesifikke miljøeffekter!