13. Særlig om vedtektene og aksjonæravtaler i aksjeselskaper   13.1 VEDTEKTER Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet Vedtektene er selskapets ”grunnlov”

13.1 VEDTEKTER (forts.) Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis , dvs. at vedtektene ikke er en avtale Betydning for tolkningen Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

13.1 VEDTEKTER (forts.) 13.1.2 Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2 Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum Endringer i vedtektene Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i § 5-18 Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert

13.1 VEDTEKTER (forts.) 13.1.3Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3) ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2 Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi : Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))

13.1 VEDTEKTER (forts.) Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c)) Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3 første ledd (e)) Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. § 6-1 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jfr. § 5-5 Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister

13.1 VEDTEKTER (forts.) 13.1.4 Adgangen til å fravike loven i vedtektene, se ovenfor punkt 8 om aksjelovens fravikelighet 13.1.5 Tolking og utfylling av vedtektene I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden

13.1 VEDTEKTER (forts.) Eks Høyesteretts dom 21. Februar 2008 (HR-2008-00358) ”Halden Arbeiderblad” Vedtektsbestemmelse: ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse. ”

13.1 VEDTEKTER (forts.) Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett A-pressen vs. Halden Arbeiderblad A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen Rettslig problemstilling: Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

13.1 VEDTEKTER (forts.) HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt. 1994 side 471 ”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene Reelle hensyn Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

13.1 VEDTEKTER (forts.) Rt. 1998 side 1584 Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

13.1 VEDTEKTER (forts.) Objektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt. 1994 side 471 ”Lyche” Vedtektsbestemmelse: ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede- og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

13.1 VEDTEKTER (forts.) Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene Spm om forståelsen av vedtektene: Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ? Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

13.1 VEDTEKTER (forts.) HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

13.1 VEDTEKTER (forts.) 13.1.6 Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse Virksomhetsangivelsens betydning 13.1.7 Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 får ikke anvendelse på vedtektsbestemmelser

13.2 Aksjonæravtaler 13.2.1 Hva er en aksjonæravtale? avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen Dvs: - Avtale -       Partene i avtalen er aksjeeiere -       Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være aksjeeiere - Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Hvorfor aksjonæravtale? Maktkonsentrasjon Maktspredning En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”: aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) 13.2.2 Avtaleforholdet mellom partene Avtaleslutningen Avtalens virkninger for partene Tolking Gyldighet Utgangspunkt: Avtalefrihet Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning Begrensning 2: Selskapets vedtekter Rt. 1995 side 46 ”Nimbus”

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Rt. 1995 side 46 ”Nimbus” ”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (S 51) 20 % NIMBUS 10% AKSJEEIER 10% ”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (S 53) Kverneland

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Vedtektsfriheten vs. Avtalefriheten Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks med regulering av styrevalg Mislighold Kontraktsrettslige sanksjoner Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler Selskapsrettslige virkninger? Asl. § 4-24 første ledd om innløsning

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) 13.2.3 Kan aksjonæravtaler ha selskapsrettslig virkning? Generalforsamlingen: Hovedregel: nei Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er part i avtalen Antakelig ikke mulig Styret: Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei. Asl. § 6-7 annet ledd

13.2 Aksjonæravtaler (forts.) 13.2.4 Eierskifte Spørsmål: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gjøre gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter? Betinget av at aksjonæravtalen tillater partskifte Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke er bundet av aksjonæravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet