University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Copyright Mercell AS 1 Oslo,13. April 2007 Bergen,13. April 2007 Skandinavias største møteplass for innkjøpere og leverandører !
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Kap 10 Estimering.
Tall og fakta Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse.
Tall og fakta 2011 – Legemidler og helsetjeneste.
Fremtidens matproduksjon
Klimaendringer og havforsurning
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Kan skogen redde verden
MTMM Models MISSING VALUES SUM Scores Ulf H. Olsson Professor of Statistics.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
1 Kommunal selskapsstatistikk Kilde Brønnøysund, september 2009 Bedriftsstyret Marianne B. Skou.
s. 1 Evaluering av rådgivningstjenesten Foto: Crestock.com.
Tall og fakta 2010 Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI)
Tall og fakta Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse.
Tall og fakta 2008 Legemidler og helsetjeneste Utarbeidet av Legemiddelindustriforeningen (LMI)
Småskala gårdsgass Professor Rune Bakke og Siv.ing. Jon Hovland
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 1)
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
Fremtidens matproduksjon
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
Levanger kommune Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003 – Ola Stene Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003.
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
Kartlegging av oppfatninger om trygghet ved transport Rune Elvik & Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Programseminar RISIT 1-2. Oktober 2003,
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
Typer transport Adveksjon – Transport med middelvinden Konveksjon – Transport ved vertikal instabilitet Eddy turbulens – Transport ved makroskopiske virvler.
Drivhuseffekten og globale klimaendringer Figurer vist på GEF1000 høsten 2008 Terje Berntsen.
Regional klimautvikling under global oppvarming
GEO 1010 Naturgeografi Tormod Klemsdal
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Regnskog og klima.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
På de høyeste bredde-gadene
Drivhuseffekten av Rune Rogne Bileta og redigert tekst frå
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
(2) Nedkjøling i drivhuset
Klima i endring Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Luleå University of Technology
Typer transport Adveksjon – Transport med middelvinden
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
KLIMA.
به نام خدا آلودگی هوا.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra fossile brensel  Landbruksaktivitet forårsaker økning i CO 2, CH 4, N 2 O, bakke albedo, og vanndamp fra irrigasjon

University of Oslo Department of Geosciences Strålingpådriv (radiative forcing) av endringer i bakke albedo Endring i landbruksareal startet før den industrielle revolusjon. Mulig menneske påvirket klimaendring også før utslipp av fossil brensel. Myhre and Myhre, J. Clim., 2003

University of Oslo Department of Geosciences Den samme vegetasjons endringen, men ulike datasett av verdier for bakke albedo. Bakke albedo endring Konsistent med negative verdier på midlere breddegrader på nordlig halvkule Globale verdier estimert fra -0.6 til 0 Wm -2

University of Oslo Department of Geosciences Geografisk fordeling av vanndamp fluks fra irrigasjon kg m -2 yr -1 Boucher, Myhre, Myhre, Clim. Dynamics, 2004

University of Oslo Department of Geosciences Illustrasjon av prosesser påvirket av irrigasjon

University of Oslo Department of Geosciences BeskrivelseØkning i vanndamp Strålings-pådriv (Wm -2 ) 1Global uniform økning i vanndamp 0.18%0.03 2Økning kun i områder med irrigasjon 0.18%0.09 3Vanndamp som tracer som sulfat 0.13%0.10 4Vanndamp som tracer men mer vannløselig enn i beregning %0.07 5Beregning med en klimamodell 0.14%0.03 Beregninger for å undersøke endringer i vanndamp og strålingspådriv

University of Oslo Department of Geosciences Irrigasjon Økning i vanndamp fra irrigasjon/vanning VanndampTemperaturRelativ fuktighet Potensial for større antropogent bruk av ferskvann Tettere koblinger av klimaendringer og vannmangel