Medier, kulter og fans Forelesning 1: Introduksjon til temaet. Emneopplegg Mandag 24.1.05, Gunnar Sæbø.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Litt mer om PRIMTALL.
Religionskritikk Forbanna religion!!!!!.
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
Liv til vekst Del 1 Fra forbrukere til disipler Eddie Gibbs: Ministry Categories 2 Paid Staff 2% Ministry of the “laity” in the church 18% Laity who.
Master musikkvitenskap
Introduksjonssenteret
Perspektiver på annerledeshet
Mangfold og fellesskap
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
100 ÅR MED JAKTEN PÅ JESUS OG PÅ VESTENS KRISTNE IDENTITET Halvor Moxnes.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG OG TRADISJONER
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Læreplanen Historie Vg2.
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Christine Mohn PSY 1000 Våren 2005 Christine Mohn
Av: Anette Helene Smørdal
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
Oppsummering PSY 1000 Våren 2005
Fokusgrupper Komité Helse og omsorg 25. februar 2015.
PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø.
PSYC april 2008 Framgangsmåter i kvalitativ forskning Hovedoppgaven i fokus.
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
EXFAC03-MVIT Introduksjon til emnet Emnets websider:
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
BYENES GEOGRAFI BYENES ØKONOMI.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgave i) Til 4. oktober: i) eller ii) Til 1. november: iii) i)Gjør rede for Connels begrep om ”hegemonisk maskulinitet” og Whiteheads begrep om ”The.
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Sted/rom SGO 4000 – høst 2007 Per Gunnar Røe. Idéhistoriske romoppfatninger Det statiske, absolutte rom (Aristoteles) Det geometriske rom (Newton) Det.
Mevit3005 Opptreden i mediene Forelesing 1:Introduksjon Espen Ytreberg.
JESUS FRA ” LANDSBYGDA ” I M IDDELHAVS - SAMFUNNET Problemet med å beskrive Jesus Hvilke modeller bruker vi? Hvilke forutsetninger har vi mht menneske-
Hva skaper bolyst? En kort presentasjon med utgangspunkt i en studie om motstrømsflyttere i Finnmark Avslutningskonferanse, småsamfunnssatsinga, 18. mars,
New New Economic History Tirsdag Kritikk av nyklassisk teori Teknologi hos nyklassisk teori: –Behandlet som eksogen faktor: ikke del av modellen.
Makt og medier Mattias Øhra* 2008
Perspektiver i sosiologien (Cuff, Sharrock, Francis, 1995) ”Strukturalisme” ”Mening og handling” Cuff, Sharrock og Francis’s skille.
Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
Bourdieu og sosiale utdanningsforskjeller
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Journalistikkforskning som kulturstudier? Sigurd Allern, forelesning 18. september 2007.
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion.
Om sosiologi og sosialantropologi Fagene har det menneskeskapte som studieobjekt Vi studerer sosiale fenomener = et trekk eller en side ved samfunnet Fagene.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
ALU 1, mandag Erfaringsdeling etter praksis.
Presentasjon av boken ”organisering i en verden i bevegelse”
Kultur, kjønnsroller og samliv
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
MEVIT03-MVIT forelesning 6
Introduksjon til emnet Kommunikasjon og mediering (EXFAC03-MVIT)
Tekstseminar Hvor ble det av leken?.
Kapittel 1 Helse og sykdom
Introduksjon: Gjennomgang av kurs innhold og pensum
Utskrift av presentasjonen:

Medier, kulter og fans Forelesning 1: Introduksjon til temaet. Emneopplegg Mandag , Gunnar Sæbø

En “ringenes disippel”: (fra dokumentarfilmen “Ringenes disipler)

Typiske trekk ved denne formen for medieerfaringer Fandom innebærer et særskilt ’modus’ for resepsjon av media: sterk involvering, en blanding av emosjonell nærhet og kritisk distanse En særskilt form for kritisk og fortolkende praksis: Fanfellesskapets ’foretrukne lesning’ Ekstremt forbruk - men også basis for forbrukeraktivisme Fandom er knyttet til særskilte former for kulturell egenproduksjon: estetiske tradisjoner og praksiser Fandom fungerer som alternative sosiale fellesskap

Disposisjon Typiske trekk ved denne særskilte formen for medieerfaringer Begrepene om fans, fankultur og kult Fankulturenes historie og fanstudienes historie Kort om de viktigste teoretiske perspektivene Hensikter og mål med dette emnet Kursopplegg, pensum og praktiske ting

Fanbegrepet Fan (fra latin: fanaticus) -av fanum: hellig sted. -fanatisk - et litt særegen terminologi: “fandom”, “fannish”, “We fen..” Fankultur: et (delvis) organisert fellesskap av fanatisk dyrking av et medieprodukt eller person(er)

Kultbegrepet Innforstått hengivenhet Sterk ‘gjenstands-’ eller ikondyrkelse Løse, pragmatiske definerte fellesskap -eks: pilegrimsferder Nedenfra-definert religiøs opposisjon NB! Forskjellig fra ‘sekt’

Fankulturenes historie (I) Science-fiction fans (1920- og 30-tallet) -litterære fans, høykulturpreg, mannlig

Star Trek; her representert ved karakteren Spock

Fankulturenes historie (II) Fjernsynsfans (1960-tallet ->) -mediefans, middelklassepreg, kvinnelig Rockfans (1960-tallet ->) -musikkfans, arbeiderklassepreg, ungdommelig

Fanforskningens historie (I) Fase 1: “Get a life!” (-> 1990) -fandom= trivia, hysteria, sosial isolasjon, psykisk ubalanse

De var også fans …

Fanforskningens historie (II) Fase 2: “Textual poachers” (1990-tallet) -fandom= publikumsmakt, meningsdannelse, fellesskap, livssglede (deCerteau, Jenkins) Fase 3: “Textual performers” (2000-tallet) -fandom=forhandlinger om mening, forbruk og makt, online-communities, reritualisering (Hills, Sæbø)

Teoretiske perspektiver Cultural Studies (Jenkins, Hills) Psykologi (Winnicott, Grossberg) Frankfurterskolen/filosofi (Adorno) Sosiologi (Durkheim, Bourdieu)

Spørsmålene vi skal forfølge… Hvordan kan fankulturer og mediekulter defineres og beskrives? Hva skiller slike medieerfaringer fra andre erfaringer vi gjør med mediene? Hva genererer slike fenomener? Og hvorfor blir noen medietekster gjenstand for slik dyrkelse mens andre ikke blir det? Hvordan kan slike fenomener forstås? Hva sier de om samfunn og kultur?

Forelesningsoversikt 24.1 Generell introduksjon 31.1 Ungdom, subkultur og identitet: Sosiologiske og psykologiske forklaringer på fans og kulter 7.1 Forståelsesformer: fankulturer og mediekulter i tid-rom 14.2 Liesbet vanZoonen: Fans and citizenship 28.2 Anne Jerslev: Kultfilmer 7.3 (Foreløpig åpent, mulig gjesteforelesning) 4.4. Michael Bull: From the Walkman to the iPod: Investigating the Culture of Mobile Listening 25.4 Henimot en generell modell for fanstudier 2.5 Oppsummering

Kursopplegg Forelesningsrekke (se forelesningsplan) Gruppeundervisning Eksamensform: emneoppgave på 10-sider Innleveringsfrist: 20.mai Pensum