Midtøstens moderne historie Bjørn Olav Utvik

Indre reform på 1800-tallet: Muhammad Ali og Tanzimat

Midtøsten år 1800 Underlagt Det osmanske rike med unntak av Marokko i vest og Iran i øst Absolutte monarkier Ulik grad av sentralstyre

Midtøsten år 1800 Kulturelt og økonomisk fellesmarked Befolkningen: 85 prosent på landsbygda Jordeiendom, tre former: - mulk (privateid: marginal) - miri (statseid: 80-90 %) - waqf (religiøs stiftelse: 10-20 %) Analfabetisme: mer enn 90 %

Midtøsten år 1800 Langvarig økonomisk tilbakegang ifht. Europa Fallende befolkning Liten byfrihet Ingen moderne industri Mellom folket og sultanen: al-a’yan (“the notables”) de som kontrollerte mye penger eller mange folk

Reformer i Kairo og Istanbul

Bonaparte og Muhammad Ali 1798 -1801 Napoleon invaderer Egypt Déscription de l’Égypte Muhammad Ali, guvernør og de facto hersker 1805-48 Knekker mamlukenes makt Målsetting: sterk, moderne hær og uavhengighet fra osmanene

Muhammed Ali (r.1805 – 1848) skaperen av det moderne Egypt Gammel og ny tid i én person

Muhammad Alis reformer Militærvesen Administrasjon Utdanning Landbruk Industri Handel

Suksess og nederlag Bygde største militærmakt i regionen Kontrollerte Syria, Hijaz og Sudan Truet ved to anledninger sultanens makt Knekket av britene 1840: Tilbaketrekking, nedrusting og påtvungen frihandelsavtale: Balta Liman (1838)

Muhammad Ali i historiens lys Myten om et Midtøstens Japan som ble knust av britisk imperialisme MAs fall var langsiktig nederlag for uavhengig økonomisk utvikling: befestet regionen som råvareleverandør senere modernisering basert på lån, ledet til gjeldskrise 1870-årene Satte et mønster for autoritær reform fra toppen

Reformer i Istanbul: Tanzimat Hærordning 1826 Janitsjarene oppløst 1831 Slutt på timarsystemet ca. 1840 Utskriving av soldater Utdanning 1833 Oversettelsebyrå/skole for byråkrater 1847 Utdanningsdepartement 1869 Plan for obligatorisk grunnskole Lovverk 1850 Handelslov 1858 Straffelov og Lov om jordeiendom 1876 Mecelle lovsamling basert på Sharia og europeisk lov

Reformer i Istanbul: Tanzimat Rettsvesen 1850 ”Blanda” domstoler 1858 Statlige sekulære domstoler Prinsipperklæringer Gülhane 1839, Hatt-e Humayun 1856 likerett og sikkerhet for alle innbyggere Forskjell fra Muhammad Alis reformer i Egypt - Mindre intensitet og omfang - Mindre fokusert på økonomisk endring - Til dels drevet gjennom av vestlig press - Modernisering finansiert ved utenlandske lån

Reformer ellers i regionen Tunisia: parallelle reformer som i Egypt og i det området Istanbul kontrollerte Stor-Syria og i noe mindre grad Irak: underlagt reformpolitikken fra Istanbul Algerie: en europeisk settler-koloni bygges opp, det algirske samfunnet smadres Resten av området svært lite berørt av moderniserende reformer før 1900: Marokko, Libya, Iran, Den arabiske halvøya

Reformenes følger Sentralisering, modernisering og de facto sekularisering (begynnende) Skapte en intervensjonsstat men under påtvungne frihandelsbetingelser Skapte to nye samfunnsklasser som kom til å prege 1900-tallet: - privat jordeierklasse (knyttet til råvareøkonomien) - ny sekulær utdanningselite

Tradisjonell islam utfordret Økende europeisk dominans militært, økonomisk, politsk, kulturelt utfordrer oppfatninger om islamsk overlegenhet Moderniseringsprosesser utforder etablert sosialt hierarki og dets religiøse rammeverk: urbanisering, kommersialisering, industrialisering, utdanning, sentralisering

Tidlig ideologisk gjæring Khayr al-Din al-Tunisi 1822-1890 Statsminister Tunis 1873-1877 Namik Kemal 1840-1888 Ideolog for Ungosmanene Islam er forenlig med moderne vestlig tenkning og vitenskap

Gryende konstitusjonalisme Grunnlover og rådsforsamlinger Tunis 1861 Egypt 1866 Det osmanske rike 1875 Iran 1906