Reform, kolonisering og motstand

Presentasjon om: "Reform, kolonisering og motstand"— Utskrift av presentasjonen:

1 Reform, kolonisering og motstand 1800 - 1920

2 Midtøsten år 1800 Kulturelt og økonomisk fellesmarked
Ulik grad av sentralstyre Befolkningen: 85 prosent på landsbygda Jordeiendom, tre former: - mulk (privateid: marginal) - miri (statseid: %) - waqf (religiøs stiftelse: %) Analfabetisme: mer enn 90 % Langvarig økonomisk tilbakegang ifht. Europa Fallende befolkning Liten byfrihet Ingen moderne industri Lederskap: a’yan (“notables”): de som kontrollerte mye penger eller mange folk

3 Bonaparte og Muhammad Ali
Napoleon invaderer Egypt Déscription de l’Égypte Muhammed Ali, guvernør og de facto hersker Knekker mamlukenes makt Målsetting: sterk, moderne hær og uavhengighet fra osmanene

4 Muhammed Ali (r.1805 – 1848) skaperen av det moderne Egypt
Gammel og ny tid i én person

5 Muhammad Alis reformer
Militærvesen Administrasjon Utdanning Landbruk Industri Handel

6 Suksess og nederlag Bygde største militærmakt i regionen
Kontrollerte Syria, Hijaz og Sudan Truet ved to anledninger sultanens makt Knekket av britene 1840: Tilbaketrekking, nedrusting og påtvungen frihandelsavtale: Balta Liman (1838)

7 Muhammad Ali i historiens lys
Myten om et Midtøstens Japan som ble knust av britisk imperialisme MAs fall var langsiktig nederlag for uavhengig økonomisk utvikling: befestet regionen som råvareleverandør senere modernisering basert på lån, ledet til gjeldskrise 1870-årene Satte et mønster for autoritær reform fra toppen

8 Reformer i Istanbul: Tanzimat
Hærordning 1826 Janitsjarene oppløst 1831 Slutt på timarsystemet ca Utskriving av soldater Utdanning 1833 Oversettelsebyrå/skole for byråkrater 1847 Utdanningsdepartement 1869 Plan for obligatorisk grunnskole Lovverk 1850 Handelslov 1858 Straffelov og Lov om jordeiendom 1876 Mecelle lovsamling basert på Sharia og europeisk lov

9 Reformer i Istanbul: Tanzimat
Rettsvesen 1850 ”Blanda” domstoler 1858 Statlige sekulære domstoler Prinsipperklæringer Gülhane 1839, Hatt-e Humayun 1856 likerett og sikkerhet for alle innbyggere Forskjell fra Muhammad Alis reformer i Egypt - Mindre intensitet og omfang - Mindre fokusert på økonomisk endring - Til dels drevet gjennom av vestlig press

10 Reformenes følger Sentralisering, modernisering og de facto sekularisering (begynnende) Skapte en intervensjonsstat men under påtvungne frihandelsbetingelser Skapte to nye samfunnsklasser som kom til å prege 1900-tallet: - privat jordeierklasse (knyttet til råvareøkonomien) - ny sekulær utdanningselite

11 Osmanrikets oppløsning

12 Kolonisering Koloni, protektorat, mandat Tre faser:
I Frihandelsimperialismen til ca. 1875 II Gjeldskrise og kappløpet om Afrika III 1. verdenskrig

13 Koloniseringen av Midtøsten
Fase I Algerie 1830 (Frankrike) Aden 1839 (Storbritannia) Fase II Tunisia 1881 (Frankrike) Egypt 1882 (Storbritannia) Libya 1911 (Italia) Marokko 1912 (Frankrike og Spania) I samme periode: britiske protektorater i Gulfen Fase III Mandater etter 1918: Libanon, Syria (Frankrike) Irak, Transjordan, Palestina (Storbritannia)

14 Røttene til arabisk bitterhet
Hussein – McMahon korrespondansen Sykes-Picot avtalen 1916 Balfour-erklæringen 1917

15 Hussein – McMahon korrespondansen 1915-1916
Emiren av Mekka lovet å gjøre opprør mot osmanene Britene lover å støtte: Uavhengig arabisk stat i Gulfen og Den fruktbare halvmåne: unntatt ”område vest for Damaskus” Arabisk tolkning: Libanon At Palestina britisk mandatområde sett på som lovnadsbrudd

16 Hussein – McMahon korrespondansen 1915-1916

17 Sykes-Picot avtalen 1916 Hemmelig avtale mellom Frankrike, Storbritannia og Russland 1916 Palestina under internasjonal kontroll (Russlands ønske) Bare ørkenen igjen til det arabiske storriket

18 Balfour-erklæringen 1917 Foreign Office, November 2nd, 1917.
Dear Lord Rothschild, I have much pleasure in conveying to you, on behalf of His Majesty's Government, the following declaration of sympathy with Jewish Zionist aspirations which has been submitted to, and approved by, the Cabinet: "His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country". I should be grateful if you would bring this declaration to the knowledge of the Zionist Federation. Yours sincerely Arthur James Balfour

19 Mandatene etter 1. verdenskrig