Kjennetegnsrett og patentrett v/ Professor dr. juris Are Stenvik

Patentrettens egenart og plassering Immaterialretten Opphavsrett: vern for litterære og kunstneriske verk Industrielt rettsvern: Patentrett, varemerkerett, designrett (mønsterrett) mv. Åndsproduksjonsrett og kjennetegnsrett Patent: enerett til en oppfinnelse (en teknisk løsning) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Egenart og plassering (forts.) Forholdet mellom immaterialrettighetene; forholdet til konkurranseretten Immaterialrettighetene dekker ulike objekter, men kan gjelde samme produkter (eks. brukskunst, dataprogrammer), se f.eks. RG 1994 s. 270 (Tripp Trapp) Overlapping Supplering med konkurranseretten, se f.eks. Rt. 1959 s. 712 (skilt), Rt. 1994 s. 1584 (Lego), Rt. 1998 s. 1315 (Norges-Is) og Rt. 2004 s. 495 (finn.no) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Eksempel: Tripp Trapp Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Tripp Trapp (forts.) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentrettens grunnlag Grunnleggende verdier «labour theory» personlighetsteorien Hensynet til dynamisk effektivitet «incentive to invent» «incentive to commercialize» «incentive to disclose» «incentive to invent around» «prospect theory» Hensynet til statisk effektivitet (allokeringseffektivitet) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentrettens begreper Patent, patentbrev, patentskrift Oppfinnelse, patenterbar oppfinnelse Produkter (herunder anordninger) og fremgangsmåter (herunder anvendelser) Beskrivelse, patentkrav, sammendrag Teknikkens stand, mothold Patentinngrep Avhengighet Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentrettslige prinsipper Teknikkens område (§ 1) Registreringsprinsippet (§ 1 jf. § 8) Rettskravsprinsippet (§ 1) Offentliggjøringsprinsippet (§ 8 jf. § 22) Kompetansedelingsprinsippet Patentkravslæren (§ 8 jf. § 39) Tidsbegrensningen (§ 40 jf. § 62a og § 62b) Territorialprinsippet Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patenterbarhetsbetingelsene Det må foreligge en oppfinnelse som ikke er unntatt fra patentering (patl. § 1, jf. § 1a og § 1b) Patent må søkes av en som har rett til oppfinnelsen (§ 1 første ledd) Oppfinnelsen må være ny (§ 2 første ledd) Det må foreligge oppfinnelseshøyde (§ 2 første ledd) Oppfinnelsen må være beskrevet så tydelig at en fagmann på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den (§ 8 annet ledd tredje punktum) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Internasjonal lovharmonisering Pariskonvensjonen 1883 nasjonal behandling minimumsbeskyttelse prioritet Strasbourgkonvensjonen 1963 TRIPS-avtalen 1994 nasjonal behandling (art. 3) bestevilkårsbehandling (art. 4) minimumsbeskyttelse (art. 27–34) håndhevelse og tvisteløsning Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Lovharmonisering (forts.) Biopatentdirektivet (98/44/EF; Ot.prp. 86 (2002–2003); lov 19. des. 2003 nr. 127) bioteknologiske oppfinnelser skal likestilles med andre oppfinnelser (art. 3; § 1 fjerde ledd) plantesorter og dyreraser (art. 4; § 1 femte ledd) det menneskelige legeme (art. 5; § 1a) ordre public (art. 6; § 1b) beskyttelsens omfang (kap. II; §§ 3a–3c) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Lovharmonisering (forts.) Utkastet til «softpatdirektiv» (COM (2002) 92) begrepet «computer-implemented invention» (art. 2) datamaskinbaserte oppfinnelser skal anses å tilhøre et teknisk felt (ha teknisk karakter) (art. 3) oppfinnelseshøyde forutsetter «a technical contribution» (art. 4(2) jf. art. 2(b)) ikke patent på dataprogrammer «as such» (art. 5) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Internasjonalt søknadssamarbeid Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) 1970 nyhetsgranskning forberedende patenterbarhetsprøving nasjonal videreføring Den europeiske patentkonvensjon (EPC) 1973 meddelelse av europeiske patenter virkning som nasjonale patenter ingen sentralisert domstol Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Søknadssamarbeid (forts.) Avtalen om fellesskapspatenter (CPC) 1989 Forslag til forordning om EF-patenter 2000 bygger på EPC; en særskilt form for europeiske patenter enhetlig virkning; omfatter alle EU-land, kan bare kjennes ugyldig under ett sentralisert domstol Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rettskilder Nasjonale kilder (patentloven, patentforskriften, patentbestemmelsene, Patentstyrets retningslinjer, www.patentstyret.no, nasjonal praksis) Internasjonale kilder (Protokoll 28 art. 3 nr. 3 EØS, EFs sekundærlovgivning, etc.) EF-domstolens praksis (curia.eu.int) EPO-praksis (O.J. EPO, EPOR, www.epo.co.at) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentbeskrivelsen Beskrivelsens funksjoner informasjon tolkningsfaktor (patl. § 39) ramme for patentvernet (patl. § 13) Innhold, patl. § 8 annet ledd, pf. § 18, pb. § 2-1, se også §§ 8a–8c Materielle krav, patl. § 8 annet ledd tredje pkt. «fagmann» «utøve» «tydelig» = klar og fullstendig (jf. art. 83 EPC) = «Enabling disclosure» Manglende tydelighet som ugyldighetsgrunn (§ 52 første ledd nr. 2) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

«Enabling disclosure» Ikke krav om angivelse av «best mode» Oppfinnelsen må kunne utøves uten urimelig byrde, eksperimentering eller inventiv innsats supplering av ufullstendige opplysninger korrigering av uriktige opplysninger Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patentkravene Inndelingen i ingress og karakteristikk (pf. § 15, pb. § 3-1) Eksempel (NO 103 109, Rt. 1968 s. 127): Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt gjengestigning som er forskrubare i innvendig gjengede muttere … k a r a k t e r i s e r t v e d at en eller begge muttere er todelte … Strekkfisk, forsynt med to gjengede skruebolter med motsatt gjengestigning k a r a k t e r i s e r t v e d at boltene er forskrubare i innvendig gjengede muttere, hvorav en eller begge er todelte … Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Brede og smale krav Brede og smale krav – jo flere trekk, desto smalere krav) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Flere patentkrav Produktkrav og fremgangsmåtekrav Selvstendige og uselvstendige krav (pf. § 16) uselvstendige krav har ingen interesse fra et beskyttelsessynspunkt uselvstendige krav som reservekrav illustrasjon: dommen om Løkka-doningen (Rt. 1965 s. 893) → Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Eksempel: Rt. 1965 s. 893 (Løkka) Anordning ved traktortilhenger med en lengdebjelke som tilkobles traktoren ..., karakterisert ved at tilhengerens ramme foruten den rørformige lengdebjelke består av ... Anordning som under påstand 1, karakterisert ved at der på hver side av tilhengeren anvendes hjulganger ... tilbake Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Løkka-doningen (Rt. 1965 s. 893) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentkravene (forts.) Kravet om at oppfinnelsen må angis «bestemt», jf. patl. § 8 annet ledd første punktum; art. 84 EPC: «clear and concise» Primært et krav om språklig klarhet – det skal være klart hvor grensene går, det behøver ikke være klart hva patentet omfatter Eksempel: «a polypeptide of at least 24 amino acids having the following sequence …»; «substituted» (T 939/92 AGREVO/ Triazole sulphonamides) Patentkravene må tolkes i lys av beskrivelsen Ønsket om klarhet må avveies mot hensynet til et rimelig beskyttelsesomfang Bruk av «tilnærmet», «ca.», «omtrent» etc. kan være akseptabelt (dersom det ikke finnes gode alternativer), jf. 2. avd. kj. 6925, NIR 2001 s. 436 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentkravene (forts.) Kravet om støtte i beskrivelsen, jf. pb. § 21 nr. 2 støtte innenfor hele kravets område, jf. f.eks. T 409/91 EXXON/Fuel oils: «the disclosure of the claimed invention is only sufficient if it enables the skilled person to obtain substantially all embodiments falling within the ambit of the claims» adgangen til generaliseringer: læren om generelle tekniske konsepter, jf. T 694/92 MYCOGEN/Modifying plant cells Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Endring av søknaden Forbudet mot utvidelse av patentsøknaden, jf. patl. § 13 Forbudet mot utvidelse av patentvernet etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, jf. patl. § 19 annet ledd og § 39a første ledd Forbudene omfatter både endringer i beskrivelse og endringer i patentkrav Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadsbehandlingen Meddelelse av patent, jf. patl. 19 første ledd og § 21 første og annet ledd Innsigelse, jf. patl. §§ 24 og 25 Klage, jf. patl. § 26 og 27 Søksmål for domstolene (avslagssaker), jf. patl. § 27 tredje ledd Administrativ patentbegrensning, jf. patl. § 39a flg. Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Oppfinnelsesbegrepet Patl. § 1 første ledd: «Den som har gjort en oppfinnelse ....» Oppfinnelse: En praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Patl. § 1 annet og tredje ledd Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknisk effekt Løsningen må virke (smnl. kravet til beskrivel-sen, patl. § 8 annet ledd tredje punktum) Produkter uten kjent anvendelse (smnl. patl. § 3c og biopatentdir. art. 5 nr. 3, jf. fortalen 22–24) Ikke krav om teknisk fremskritt eller sosial nytteverdi (smnl. oppfinnelseshøyde) Virkningen må ha foreligget på søknadstidspunktet (jf. patl. § 13), men virkningsmekanismen behøver ikke være erkjent Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknisk karakter ”der skal være tale om løsning af en opgave ved hjælp af naturkræfter ... Udenfor begrebet ”teknik” ligger ... alt, hvad der har karakter af blotte anvisninger til den menneskelige ånd” (NU 1963: 6) Den rene erkjennelse (§ 1 annet ledd nr. 1) Rent abstrakte frembringelser; anvisninger til det menneskelige intellekt (§ 1 annet ledd nr. 2–4) Datamaskinprogrammer (§ 1 annet ledd nr. 3) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Reproduserbarhet Oppfinnelsen «må have en sådan karater, at man ved den gentagne, rette udøvelse af opfindelsen kan være sikker på at opnå det ved opfindelsen tilsigtede resultat» (NU 1963: 6 s. 97) Fagmannen må være i stand til å reprodusere oppfinnelsen på en kontrollerbar måte i en kommersiell sammenheng, jf. patl. § 8 annet ledd tredje punktum. Ikke krav om 100 % reproduserbarhet: «occasional lack of success of a claimed process does not impair its feasibility in the sense of Article 83 EPC» (jf. Paterson, The European Patent System, 2. utg., s. 319) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Grensen mot oppdagelser Den rene erkjennelse kan ikke patenteres: § 1 annet ledd bokstav a og § 1a første ledd Det må være angitt minst én måte å fremstille og bruke oppfinnelsen på, jf. § 1 fjerde ledd annet punktum, § 1a annet ledd og § 3c annet punktum Bristol-Myers-saken (NIR 1998 s. 278): «Etter flertallets oppfatning kan lovens unntaksbestemmelser ikke være til hinder for at den som setter en naturlig forekommende mikroorganisme inn i en industriell sammenheng, kan ha gjort en patenterbar oppfinnelse. Dersom mikroorganismen er isolert, kan karakteriseres på en tilfredsstillende måte og dessuten ikke var kjent på dagen for inngivelse av patentsøknaden, kan mikroorganismen være patenterbar.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Grensen mot abstrakte fenomener Tradisjonelt: «Technical contribution approach». Det nye og patentbegrunnende må ha teknisk karakter, jf. NIR 1983 s. 144 (spillet «21») Nyere praksis: «Whole contents approach», jf. T 935/97 IBM/Computer programs og T 931/95 PBS/ Controlling pension benefits system Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett NIR 1983 s. 144 (spillet «21») ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Unntaket for datamaskinprogrammer T 935/97 IBM/Computer program: «The exclusion from patentability of programs for computers as such … may be construed to mean that such programs are considered to be mere abstract creations, lacking in technical character. … This means that programs for computers must be considered as patentable inventions when they have a technical character.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett IBM/Computer program Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Datamaskinprogrammer (forts.) T 935/97 IBM/Computer program: «physical modifications ... driving from the execution of the instructions given by programs ... cannot per se constitute the technical character required … It is thus necessary to look elsewhere for technical character in the above sense: it could be found in the further effects deriving from the execution (by the hardware) of the instructions given by the computer program. Where the said further effects have a technical character or where they cause the software to solve a technical problem, an invention which brings about such an effect may be considered an invention …» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Datamaskinprogrammer (forts.) T 931/95 PBS PARTNERSHIP: «All the features of this claim are steps of processing and producing information having purely administrative, actuarial and/or financial character. Processing and producing such information are typical steps of business and economic methods ... The feature of using technical means for a purely non-technical purpose ... does not necessarily confer technical character to ... the method» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Forretningsmetoder T 767/99 PITNEY BOWES: «the just-in-time sequence itself ... is nowadays a typical management ”tool” used in running a business. In the opposed patent however it has a practical application to mail processing, which is itself, in essence, a particular kind of mechanical handling ... the fact that a measure may have been derived from or inspired by an insight originating in an activity which is per se excluded from protection ... does not imply that a claim including ... such a measure in its specific practical application in the solution of a technical problem is a claim to the excluded activity as such.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Teknisk karakter – oppsummering Et fysisk produkt har teknisk karakter En fremgangsmåte har teknisk karakter hvis den: løser et teknisk problem, eller har teknisk virkning, dvs. utnytter naturkrefter og/eller resulterer i fysiske effekter Hva er teknisk? Hva har ikke teknisk karakter? Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

COM (2002) 92 (softpat proposal) Artikkel 2(a): ««computer-implemented invention» means any invention the performance of which involves the use of a computer ... and having one or more prima facie novel features» Artikkel 3: «a computer-implemented invention is considered to belong to a field of technology» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Ikke patenterbare oppfinnelser Medisinske fremgangsmåter (patl. § 1 tredje ledd) terapi diagnostisering kirurgi Første medisinske indikasjon (patl. § 2 fjerde ledd) Andre medisinske indikasjon («swiss form claims») Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Ikke patenterbare oppfinnelser Plantesorter og dyreraser (§ 1 fjerde ledd nr. 2). den tradisjonelle oppfatningen i Norge (Ot. prp. nr. 73 (199596) s. 8 ) T 19/90 HARVARD/Onco-mouse G 1/98 NOVARTIS/Transgenic plant biopatentdirektivet art. 4 nr. 2 patl. § 1 femte ledd Vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr (§ 1 sjette ledd). Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Oppfinnelser i strid med offentlig orden eller moral (patl. § 1b) Enhver kommersiell utnyttelse må være i strid med allment aksepterte moraloppfatninger eller offentlig orden T 19/90 HARVARD/Onco-mouse: «The decision as to whether or not Article 53(a) EPC is a bar to patenting the present invention would seem to depend mainly on a careful weighing up of the suffering of animals and possible risks to the environment on the one hand, and the invention’s usefulness to mankind on the other.» Biopatentdirektivets art. 6(2)(d) og patl. § 1b tredje ledd Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Nyhet og oppfinnelseshøyde Utgangspunkt: Allmenheten skal ikke berøves adgangen til å utnytte kjent teknikk. Patentretten skal ikke hindre naturlig teknisk videreutvikling. To selvstendige krav, jf. patl. § 2 første ledd: «nye ... og som dessuten skiller seg vesentlig fra» Ulikheter: nyhetskravet: ikke kombinasjon av mothold oppfinnelseshøyde: kombinasjon av mothold nyhetskravet: nok med en «rimelig teknisk forskjell» oppfinnelseshøyde: det kreves vesentlig forskjell Nyhetskravets selvstendige betydning, jf. særlig patl. § 2 annet ledd annet og tredje punktum Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Teknikkens stand Problemstillinger: hvilken informasjon er relevant? hvilke tekniske løsninger kunne utledes av denne informasjonen? Utgangspunkt: Patl. § 2 annet ledd: «alment tilgjengelig» Ingen geografisk begrensning Tidsmessig avgrensning: Patl. § 2 første ledd: «før patentsøknadens inngivelsesdag», jf. § 6 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

«alment tilgjengelig» «alment tilgjengelig» = tilgjengelig for en større eller ubestemt krets Ubestemt krets = en krets man ikke har oversikt over muligheten for sekundærspredning fortrolig informasjon Større krets Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Teknikkens stand (forts.) Unntak utprøvingsunntaket misbruk av fortrolig informasjon, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 1 internasjonale utstillinger, jf. patl. § 2 femte ledd nr. 2 Hvilke tekniske løsninger tilhørte teknikkens stand? kravet om «enabling disclosure» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Forskjellsvurderingen  utgangspunkter Vurdere hva som omfattes av patentkravene (betydningen av abstrakte elementer, jf. T 641/00 COMVIK/Two identities) Vurdere hvem som er gjennomsnittsfagmannen, jf. Guidelines C, IV, 9.6: «an ordinary practitioner ... There may be instances where it is more appropriate to think in terms of a group of persons, e.g. a research or production team, than a single person.» Vurdere: om det er en rimelig teknisk forskjell fra nærmeste mothold (nyhet), eller om det er en vesentlig forskjell fra teknikkens stand i sin helhet (oppfinnelseshøyde) → Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentkravene som grunnlag for vurderingen ← Teknikkens stand Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Nyhetskravet Hvert mothold vurderes for seg supplering med fagets alminnelige kunnskap referanser til andre dokumenter Kravet om «rimelig teknisk forskjell» språklige forskjeller er ikke nok implisitte varianter og åpenbare ekvivalenter, jf. f.eks. 2. avd. kj. 5166 (NIR 1984 s. 92), 2. avd. kj. 6924 (NIR 2002 s. 189) betydningen av om det yngre patent kan stenge for utnyttelsen av det eldre, jf. 2. avd. kj. 6729 (NIR 1999 s. 742) og 2. avd. kj. 6924 (NIR 2002 s. 189) Utvalgsoppfinnelser Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Utvalgsoppfinnelser ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Oppfinnelseshøyde Vurderingstemaet: vesentlig forskjell = ikke nærliggende for en fagmann («not obvious»), jf. 2. avd. kj. 6847 (NIR 2000 s. 287) Retningslinjer for vurderingen objektiv vurdering kombinasjon av mothold «Could» vs. «Would», «pointers», etc., jf. jf. EPO Guidelines C, IV, 9.4 «Reasonable expectation of success», jf. 2. avd. kj. 6847 (NIR 2000 s. 287) og T 296/93 BIOGEN/Hepatitis B [1995] EPOR 1 («would be encouraged to try the solution with a reasonable expectation of success») «Problem and Solution Approach» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

«Problem and Solution Approach» ← Guidelines C, IV, 9.5: «In the problem and solution approach there are three main stages: determining the closest prior art, establishing the technical problem to be solved, and considering whether or not the claimed invention, starting from the closest prior art and the technical problem, would have been obvious to the skilled person. The closest prior art is that combination of features derivable from one single reference that provides the best basis for considering the question of obviousness.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Oppfinnelseshøyde (forts.) Oppfinnelseshøydekravets relativitet fagmannskriteriet utviklingstakten på området oppfinnelsens samfunnsmessige betydning Objektive skjønnsmomenter: teknisk fordom lenge følt behov teknisk fremskritt, kommersiell suksess Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Konvensjonsprioritet Begrunnelse Virkningene av prioritet fortrinnsretten, patl. § 6 jf. § 2 annet ledd teknikkens stand, patl. § 6 jf. § 2 første ledd forbenyttelsesretten, patl. § 6 jf. § 4 ikke betydning for patenttiden, jf. patl. § 40 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Prioritet (forts.) Vilkårene for å kreve prioritet: prioritetsdokumentet må som hovedregel være en søknad om patent e.l. inngitt i et WTO-land, jf. pf. § 10 12-måneders frist prioritetsdokumentet må være den første søknaden som angir oppfinnelsen, jf. pf. § 13 prioritetsdokumentet må angi «samme oppfinnelse», jf. 2. avd. kj. 6790 (NIR 2000 s. 290) og EPO-avgjørelsen G 2/98, O.J. EPO 2001, 413 Delprioritet og multippel prioritet, jf. pf. § 14 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentrettens subjekt Oppfinnerretten retten til å søke patent, retten til å bli navngitt tilkommer den person som har gjort oppfinnelsen oppfinnelser som er gjort i samarbeid overgang av oppfinnerretten Oppfinnelser i arbeidsforhold lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere av 17. april 1970 utgangspunket: ansatte har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnelser arbeidsgivers rett til oppfinnelser som faller innenfor bedriftens virksomhetsområde Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Opphevelse og ugyldighet Grunner for ugyldighet og opphevelse, jf. patl. §§ 25 og 52 vilkårene i §§ 1 til 2 er ikke oppfylt mangelfull beskrivelse av oppfinnelsen, jf. § 8 annet ledd tredje punktum, jf. § 8a ulovlige endringer, jf. §§ 13, 19 og 39a Delvis ugyldighet Omformulering av patentkrav Prejudisiell prøving av patenters gyldighet, jf. patl. § 61 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Patenthavers enerett Patentretten er negativ, ikke positiv (enerett, ikke rett) «utnytte ... i nærings- eller driftsøyemed», jf. patl. § 1 første ledd og § 3 første og tredje ledd Territorialprinsippet Utnyttelsesformene produktpatenter, jf. § 3 første ledd nr. 1 fremgangsmåtepatenter, jf. § 3 første ledd nr. 2 og 3 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patenthavers enerett (forts.) Indirekte produktbeskyttelse, jf. § 3 første ledd nr. 3 (import av produkter fremstilt direkte ved bruk av en patentert fremgangsmåte) Middelbart patentinngrep, jf. § 3 annet ledd (levering av midler som setter mottageren i stand til å utøve den patentbeskyttede oppfinnelse her i riket) Unntak fra eneretten: eksperimenter, jf. § 3 tredje ledd nr. 3 konsumpsjon, jf. § 3 tredje ledd nr. 2 transitt, jf. § 5 forbenyttelsesrett, jf. § 4 tvangslisens, jf. §§ 45 flg. reproduserende biologisk materiale, jf. § 3a siste ledd og § 3b Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Patentrettens varighet Når oppstår eneretten? utgangspunktet: ved meddelelse av patent, jf. § 21 annet ledd provisorisk beskyttelse, jf. § 60 forbudsretten Enerettens utløp ved utløpet av patenttiden, jf. § 40 første ledd manglende avgiftsbetaling, jf. § 40 annet ledd og § 51 ugyldigkjennelse, jf. § 52 avkall, jf. § 54 Supplerende beskyttelsessertifikater, jf. §§ 62a og 62b Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Beskyttelsesomfanget Utgangspunket: Patentkravene som definisjon av oppfinnelsen, jf. patl. § 8 annet ledd første punktum og § 39 Patentkravslæren, jf. patl. § 39 og art. 69 EPC «all elements rule», jf. Rt. 1913 s. 823 (tønneventil) og Rt. 1997 s. 1749 (Lift Up) ekvivalenslæren, jf. Rt. 1957 s. 1123 (brannrør), NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) og Protokollen om tolkningen av art. 69 EPC To trinn: tolkningen av patentkravene inngrepsvurderingen Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Art. 69 EPC ← «The extent of the protection conferred by a European patent or a European patent application shall be determined by the terms of the claims. Nevertheless, the description and drawings shall be used to interpret the claims.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Protokollen om tolkning av art. 69 «Article 69 should not be interpreted in the sense that the extent of the protection conferred by a European patent is to be understood as that defined by the strict, literal meaning of the wording used in the claims, the description and drawings being employed only for the purpose of resolving an ambiguity found in the claims. Neither should it be interpreted in the sense that the claims serve only as a guideline and that the actual protection conferred may extend to what, from a consideration of the description and drawings by a person skilled in the art, the patentee has contemplated. On the contrary, it is to be interpreted as defining a position between these extremes which combines a fair protection for the patentee with a reasonable degree of certainty for third parties.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Revisjon 2000 ← Ny art. 2 i Protokollen (ennå ikke i kraft): «Equivalents  For the purpose of determining the extent of protection conferred by a European patent, due account shall be taken of any element which is equivalent to an element specified in the claims.» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt. 1913 s. 823 (tønneventil) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt. 1957 s. 1123 (brannrør) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Tolkning av patentkrav ←   Tolkning av patentkrav ← Utgangspunkt: Ordenes vanlige betydning, jf. f.eks. Rt. 1964 s. 1195 (plastvindu), Rt. 1966 s. 1269 (naturbetong) og Rt. 1997 s. 1749 (Lift Up) Tolkningsfaktorer: beskrivelsen, jf. § 39 annet punktum søknadskorrespondansen, jf. NU 1963: 6 s. 186 og 249; NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) andre tolkningsfaktorer, jf. f.eks. Rt. 1966 s. 1269 Grensene for tolkningen (domstolene kan ikke omskrive patentkravene), jf. Rt. 2002 s. 450 (dreietårn) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt. 1964 s. 1195 (plastvindu) «Anordning for feste av varevindu av plast til vinduskarm eller -ramme, karakterisert ved at en som varevindu anvendt plastfolie langs alle kanter er forsynt med den ene del av en i og for seg kjent not- og fjær-lukkeinnretning av ettergivende materiale ... mens den annen del av lukkeinnretningen er inntrettet til å bli festet i vinduskarmen eller -rammen ...» Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rt. 1964 s. 1195 (plastvindu) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Inngrepsvurderingen Generelt om identitetsvurderingen: gjenstandene for sammenligningen Ekvivalenslæren avgrensningen mot teknikkens stand avgrensningen mot nye og selvstendige oppfinnelser avgrensningen mot oppfinnelser som ikke løser samme problem «prosecution history estoppel», jf. NJA 2002 s. 660 (Eli Lilly) Delbeskyttelse Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Avhengighetspatenter Definisjon: Utnyttelse av en patentert oppfinnelse omfattes et annet patent Rettslig utgangspunkt: Det er irrelevant om inngrepsgjenstanden er patentert, jf. Akre-Vickery-dommen (Rt. 1933 s. 529) Fire situasjoner: Tillegg, konkretisering, endring og utelatelse Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Første patent: A + B + C Andre patent: A + B + C + D (tillegg) A + B + c (konkretisering) A + B + E (endring) A + B (utelatelse) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Rt. 1966 s. 1269 (naturbetong): Fremgangsmåte ved betongstøpning for fremstil­ling av pussfrie vegger, søyler og andre bygningsdeler, karakterisert ved kombinasjonene av følgende trekk: [A] at vertikale støpeformer resp. forskalinger fylles med singel eller pukk som pakkes godt sammen, f.eks. ved vibrering, hvorpå [B] en bindemasse (sementvelling) innføres under trykk og/eller vibrering for utfylling av mellomrommene i singelen eller pukken, [C] at forskalingen derpå fjernes før betongen er helt herdnet, og [D] at betongens overflate umiddelbart efter sandblåses, stålbørstes eller behandles på annen måte inntil singelen eller pukken blir synlig og fremtredende i ønsket grad. Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Avhengighet (forts.) Patenter som (normalt) vil være avhengige: Tillegg: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses og [E] males. Konkretisering: [a] fylles med 20-25 mm singel, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes, [D] sandblåses. Patenter som kan være avhengige eller ikke: Endring: [F] fylles med rundsten, [B] sementvelling innføres, [C] forskalingen fjernes og [D] sandblåses. Utelatelse: [A] fylles med singel, [B] sementvelling innføres og [C] forskalingen fjernes. Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkebegrepet Vml. § 1 annet ledd: «alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk» Forskjellige typer varemerker: Ordmerker, figurmerker, kombinerte merker, vareutstyr, lydmerker, duftmerker (C‑273/00 Sieckmann) → Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Figurmerker ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kombinerte merker ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Vareutstyr (tredimensjonale merker) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Varemerkebrukens formål Garantifunksjonen, jf. C-517/99 BRAVO («varemærkets afgørende funktion [er] at garantere oprindelsen af varen ... over for forbrugeren») Kjennetegnsfunksjonen (individualiseringsfunksjonen), jf. C-206/01 ARSENAL (varemerket setter forbrukerne i stand til «uden risiko for forveksling at adskille varen eller tjenesteydelsen fra varer eller tjenesteydelser med en anden oprindelse») Varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL (merkehaveren må beskyttes mot «konkurrenter, som måtte ønske at misbruge mærkets stilling og omdømme til at sælge produkter, der retsstridigt er forsynet med dette mærke») Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Varemerkerettslige prinsipper Det tosporede system  registrerte og innarbeidede varemerker, jf. vml. §§ 1 og 2 Kompetansedelingsprinsippet Rettskravsprinsippet Klassesystemet; varefortegnelsen; varer og tjenester Vern i konkurranserelasjonen, jf. vml. § 4 og § 6 første ledd Vernetiden, jf. vml. § 23a Territorialprinsippet Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Varemerkeretten i EF Varemerkedirektivet (89/103) TMD partiell harmonisering registrerte varemerker unifiseringsbestemmelser, jf. C-355/96 Silhouette (unntak: art. 5(2) og (5) TMD) Varemerkeforordningen (40/94) CTMR supplement til de nasjonale systemer Relative og absolutte registreringshindre EF-varemerkets enhetskarakter samme materielle bestemmelser som direktivet administreres av OHIM (www.oami.eu.int) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Rettssystemet i EF Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett EF-praksis OHIM Boards of Appeal: 2635 avgjørelser; 1366 saker under behandling pr. 31.12.02 Førsteinstansretten: ca. 70 avgjørelser (ca. 105 saker under behandling pr. 31.12.02) EF-domstolen: mer enn 100 avgjørelser i varemerkesaker (foreleggelser fra nasjonale domstoler og anker over avgjørelser fra Førsteinstansretten) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Betydning for norsk rett Rt. 2002 s. 391 (GOD MORGON) praksis knyttet til forordningen er relevant på linje med praksis knyttet til direktivet praksis fra Førsteinstansretten er relevant samme rettslige normer må legges til grunn  ikke uten videre et mål å oppnå like resultater i enkeltsaker når et tolkningsspørsmål ikke er avgjort, blir det spørsmål om hva man kan slutte seg til ut fra avgjørelser og premisser i lignende saker Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Registrerbarhetsvilkårene – oversikt Et varemerke må for å kunne registreres: kunne gjengis grafisk, jf. vml. § 1; art. 2 TMD ha særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD ikke være beskrivende, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) ikke være vanlig i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. art. 3(1)(d) TMD ikke være en vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. vml. § 13(2); art. 3(1)(e) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Registrerbarhetsvilkårene (forts.) Et varemerke må for å kunne registreres: ikke være forvekselbart med beskyttet varemerke, firma eller navn, jf. vml. § 14 første ledd nr. 6 og 8; art. 4(1) TMD ikke være forvekselbart med ibruktatt varemerke, om søkeren var kjent med bruken, jf. vml. § 14 første ledd nr. 7; art. 4(4)(g) ikke inneholde annens navn, firma, tittel, åndsverk mv., jf. vml. § 14 første ledd nr. 4 og 5; art. 4(4)(c) TMD ikke være villedende, jf. § 14 første ledd nr. 2; art. 3(1)(g) TMD ikke være i strid med andre registreringsforbud Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Grafisk gjengivelse Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå); T‑173/00 (nyanse av orange); C-104/01 Libertel Groep Lukter, jf. R-156/98 The smell of Fresh Cut Grass 31 IIC s. 308 (1999); C-273/00 Sieckmann (gjengivelsen må være klar, presis, uttømmende, lett tilgjengelig, forståelig, holdbar og objektiv) Lyder, jf. C-283/01 Shield Mark (kjenningsmelodi), se også NIR 2000 s. 312 (notetegn) og R-781/1999-4 (løvebrøl) Smaker, jf. R-120/2001-2 (jordbærsmak) «positional marks», ornamenter o.l., R-608/1999 («bipod design»), R-177/1999 (spiral) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-608/99 («bipod design») ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-177/99 (spiral) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Distinktivitetskravet Kravet om særpreg, jf. vml. § 13(1)(1); art. 3(1)(b) TMD Forbudet mot registrering av beskrivende varemerker, jf. vml. § 13(1)(2); art. 3(1)(c) Friholdelsesbehovet, jf. vml. §§ 5 og 15; art. 6 TMD. Rt. 2002 s. 391: «Det er neppe tvil om at dette hensynet er relevant ... [men] hensynet tillegges relativt liten vekt ved tolkning av distinktivitetskravet i EF-retten ... Det må kunne sies at dette hensynet ikke har spilt noen fremtredende rolle i EF-domstolens og Førsteinstansdomstolens praksis»; C-108/97–C-109/97 CHIEMSEE: direktivets art. 3, 1, c forfølger et mål av almen interesse, «som kræver, at de tegn eller beskrivende angivelser af kategorier af varer eller tjenesteydelser, for hvilke der ansøges om registrering, frit kan bruges af alle»; C‑53/01–C-55/01 Linde v. Rado og C‑104/01 Libertel Groep Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Prinsippene for vurderingen Helhetsvurdering (distinktive og ikke-distinktive elementer); unntaksanmerkninger, jf. vml. § 15 For de varer søknaden gjelder Ut fra gjennomsnittsforbrukerens perspektiv og forutsetninger Betydningen av bruk (§ 13 første ledd tredje punktum; art. 3 nr. 3 TMD) Det relevante tidspunkt, jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!) Degenerering, jf. vml. § 25 annet ledd Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Helhetsvurderingen ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Degenerering  Thermos Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kravet om særpreg Ord som generelt mangler særpreg, jf. R-130/99 (IDEAL) [2000] ETMR 382; 2. avd. kj. 7035, NIR 2001 s. 289 (A ONE) Nydannede og sammensatte ord, jf. C-104/00 P (COMPANYLINE), C-265/00 (BIOMILD) og C-191/02 (DOUBLEMINT) Farger, jf. T-316/00 (grønn og grå) 25.9.02; T‑173/00 (nyanse av orange) 9.10.02 Vareutstyr, jf. forente saker C-456/01 P og C-457/01 P og forente saker C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter); C‑299/99 (Philips); C-136/02 P (MagLite); 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz) Tall, jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Slagord, jf. C-64/02 P (Das Prinzip der Bequemlichkeit); T-130/01 (REAL PEOPLE, REAL SOLUTIONS) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

C-468/01 P–C-472/01 P (vasketabletter) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett C‑299/99 (Philips) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Beskrivende varemerker Artsangivende varemerker, jf. 2. avd. kj. 6919, NIR 2002 s. 325 (EUROSPORT) Egenskapsangivelser, jf. C-191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6736, NIR 2000 s.  285 (LINGUASKILL); 2. avd. kj. 6922, NIR 2000 s. 293 (NO MORE TANGLES) Angivelse av omsetningsmåten, jf. Rt. 1979 s. 1117; NIR 1980 s.  362 (CASH & CARRY); R-638/00 (BUY.COM) [2002] ETMR 540 Nydannede og sammensatte ord, jf. C‑383/99 (BABY-DRY); C-191/02 (DOUBLEMINT); 2. avd. kj. 6690, NIR 1998 s. 291 (VOICEWRITER); 2. avd. kj. 7006 (SERVERNET) Ord med flere betydninger, jf. T-79/00 (LITE) 27.2.02 og T-356/00 DaimlerChrysler (CARCARD) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Beskrivende varemerker (forts.) Vage ord og uttrykk, jf. Rt. 1999 s. 641 (SUPERLEK) og R‑412/99 (DutchCare) Type- og seriebetegnelser, jf. R-683/99 (PC 300) Geografiske betegnelser, jf. C-108/97 og C‑109/97 (CHIEMSEE) Sml. 1999 s. I-2779; 2. avd. kj. 7030, NIR 2001 s. 279 (ERFURT) Uvesentlige endringer og tillegg (vml. § 13 første ledd annet punktum), jf. 2. avd. kj. 6822, NIR 1999 s. 733 (EXTRA!) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Spesielle registreringsforbud Ord og uttrykk som er blitt vanlige i alminnelig språkbruk eller i lojal og etablert handelspraksis, jf. R-44/98 (SUPREME) 28.7.98; C-517/99 (BRAVO) Sml. 2001 s. I-6959 Vareformer som er nødvendige for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. C‑299/99 (Philips) 18.6.02; T‑122/99 (såpe) Sml. 2000 s. II-265 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett T‑122/99 (såpe) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Erverv av særpreg gjennom bruk Deskriptive merker kan erverve særpreg gjennom «long-standing and intensive use», jf. C‑109/97 (CHIEMSEE) Sml. 1999 s. I-2779 «at least a significant proportion ... of the relevant class of persons» må legge til grunn at varene stammer fra en spesiell næringsdrivende, jf. Chiemsee Modellbetegnelser o.l., jf. R-63/99 (7) O.J. OHIM 2000, 209 Vareutstyr, jf. 2. avd. kj. 7075, NIR 2002 s. 84 (Heinz) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Erverv av særpreg (forts.) Et varemerke som har ervervet særpreg gjennom bruk, kan ikke nektes registrert under henvisning til et alminnelig friholdelsesbehov, jf. Chiemsee En vareform som er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat mv., jf. art. 3(1)(e) TMD, kan ikke registreres selv om den har oppnådd særpreg gjennom bruk, jf. C‑299/99 (Philips) 18.6.02 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Søknadsbehandlingen Søknad og prioritet søknadens innhold og inngivelse, jf. vml. § 17 første ledd prioritet fra søknadsdagen, evt. prioritetsdagen, jf. vml. § 7 (innarbeidede merker har prioritet fra innarbeidelsen) vilkårene for at en søknad skal anses inngitt, jf. vml. § 17 annet ledd og § 19 annet ledd prioritet fra tidligere inngitt søknad, jf. vml. § 30 (jf. vmf. § 10) og § 23, eller internasjonal utstilling i Norge, jf. § 18 særlige kollisjonsregler, jf. vml. §§ 8 til 10 virkningene av internasjonale registreringer, jf. vml. § 53 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Søknadsbehandlingen (forts.) Varefortegnelsen, vml. §§ 16 og 17 jf. vmb. kap. 3 Endringer under søknadsbehandlingen endringer av varemerket, jf. vml. § 24 endringer av varefortegnelsen, jf. vmb. § 3-3 Registrering og fornyelse, vml. § 23 og § 23a Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Ugyldighet og slettelse Ugyldighet, jf. vml. § 25 første ledd opphevelse pga. forhold som forelå ved registreringen tilbakevirkende kraft Slettelse, jf. vml. § 25 annet ledd, § 25a (jf. art. 12 TMD) og § 26 opphevelse pga. senere inntrådte forhold virkning fra avgjørelsestidspunktet eller fra det tidspunkt slettelsesgrunnen oppsto Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Brukspliktregelen Ikke plikt til å bruke, men grunnlag for slettelse Begrunnelse: Begrense antallet defensivregistreringer, jf. fortalens åttende betraktning «innen fem år fra registreringsdagen» Regnes fra den opprinnelige registreringen Flere registreringer med beslektede rettighetshavere Flere registreringer av lignende merker Kravet om reell bruk («genuine use»), jf. C-40/01 MINIMAX («begrundet i fastholdelse eller erhvervelse af markedsandele for de varer eller tjenesteydelser, der beskyttes af varemærket» (premiss 38) ) T-39/01 (HIWATT) («Genuine use is … excluding minimal or insufficient use … [The use must be] effective, consistent over time and stable in terms of the configuration of the sign») Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Brukspliktregelen (forts.) «rimelig grunn», jf. Nestlé v. Zeta [2000] ETMR 226 (High Court 1999) Bruk av lignende merker, jf. OHIM Opp. div. 1269/99 Volkswagen v. Fiat (LUPO); R-608/00 (HELADERIA PALAZZO); R-129/00 (VISIO®) Bruk med samtykke fra merkehaveren Delvis slettelse, jf. Borgarting lagmannsrett har i dom 12. november 2003 (TRIPP TRAPP) Bruksplikt for innarbeidede merker? jf. Rt. 1999 s.  1725 (LUNDETANGEN) Forslaget i NOU 2001: 8 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

R-608/00 (HELADERIA PALAZZO) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Varemerkerettens innhold Den negative side (forbudsretten), jf. vml. § 4 Den positive side (utnyttelsesretten) Enerettens omfang territorialprinsippet, jf. vml. § 4 første ledd annet punktum bruk «i næringsvirksomhet» som «kjennetegn ... for sine varer», jf. C-2/00 Hölterhoff utnyttelse av varemerkets egenverdi, jf. C-206/01 ARSENAL kravet om forvekselbarhet, jf. vml. §§ 4 og 6 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Unntak fra varemerkeretten Bruk av navn og adresse, jf. vml. § 5 annet ledd; art. 6(1)(d) TMD, se C-228/03 (Gillette) Andre deskriptive elementer, jf. vml. § 5 første ledd og § 15; art. 6(1)(b) og (d) TMD Passivitet, jf. vml. §§ 8 og 9 Konsumpsjon utvikling fra internrettslig til EØS-rettslig konsumpsjon (EØS-avtalens art. 11 og 13) direktivets konsumpsjonsregel (art. 7) konsumpsjonsregelens rekkevidde – regional eller internasjonal konsumpsjon? jf. E-2/97 Maglite og C-355/96 Silhouette adgangen til markedsføring av parallellimporterte varer, jf. Rt. 2004 s. 904 (Paranova); Rt. 2004 s. 1474 (volvoimport.no); C-228/03 (Gillette) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Risiko for forveksling Betydning for registrerbarheten (§ 14 første ledd nr. 6) og for eneretten (§ 4) Hovedelementene i vurderingen kjennetegnslikhet vareslagslikhet (§ 6) Unntak fra kravet om forvekselbarhet identiske varemerker for identiske varer, jf. C-206/01 ARSENAL og C-291/00 ARTHUR ET FELICIE Kodakregelen naturlige varekjennetegn Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Prinsippene for vurderingen Helhetsvurdering av kjennetegns- og vareslagslikheten, jf. C-39/97 Canon, Sml. 1998 s. I-5507 [17]; C-342/97 Lloyd, Sml. 1999 s. I-3819 [19]; 2. avd. kj. 6948, NIR 2001 s.  436 Slik gjennomsnittsforbrukeren oppfatter merkene, jf. Lloyd [25], smnl. Rt. 1998 s. 1988 COSMICA (en ikke ubetydelig del av omsetningskretsen) Forvekselbarhet foreligger ved risiko for (i) forveksling av varene (direkte forveksling), eller (ii) antagelse om kommersiell forbindelse (indirekte forveksling), jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml. 1997 s. I-6191 [18]; Canon [29] Risiko for assosiering er ikke nok, jf. Puma [18] Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Generelle momenter Merkebevisstheten, C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml. 1999 s. I-3819 [26]; jf. Rt. 1998 s. 1988 (COSMEA/COSMICA); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); R‑22/01 (PICASSO/PICARO) [2002] ETMR 346 Omsetningsmåten, jf. 2. avd. kj. 6840 (MET-O-MATIC/METO) Det eldste merkets særpreg, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml. 1997 s. I-6191; C-39/97 Canon v. MGM , Sml. 1998 s.  I-5507; Lloyd Vareslagslikheten Kjennetegnslikheten Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett   Vareslagslikheten Utgangspunktet for vurderingen registrerte og innarbeidede varemerker registrerbarhets- og inngrepsvurderingen registreringer for hele klasse 42, jf. 2. avd. kj. 6607, NIR 1999 s. 237 (WENDY) vurderingen konsentreres om de varer hvor risikoen for forveksling er størst, jf. Rt. 1998 s. 1988 (COSMEA/COSMICA) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Vareslagslikheten (forts.) Konkurranseforhold, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Fellesskap i bruk eller formål, jf. 2. avd. kj. 6840 (MET-O-MATIC/METO) Fellesskap i produksjon, jf. Oslo byrett NIR 2001 s. 449 (PEPITO/PEPITA) og 2. avd. kj. 6840 (MET-O-MATIC/METO) Fellesskap i omsetning, jf. OHIM Opp. div. 811/99 [2000] ETMR 638 (øl og mineralvann) Helhetsvurdering, jf. C-39/97 Canon, Sml. 1998 s. I-5507 [23] Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kjennetegnslikheten Utgangspunktet for vurderingen registrerte og innarbeidede varemerker fargeregistreringer og svart/hvitt registreringer, Rt. 1992 s.  1030; NIR 1995 s. 681 (SPENDRUP’S) Helhetsvurdering, jf. C-342/97 Lloyd, Sml. 1999 s. I-3819 [25], men særlig vekt på dominanter fantasipregede og fremtredende ord, jf. R-813/99 (PAPETERIES DE L’ATLANTIQUE S.A.) dominerende ord i kombinerte merker, jf. 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO fig./METROPOL) dominerende figurer i kombinerte merker, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653; 2. avd. kj. 6947 (TOUJOURS fig./ALWAYS) svake merkeelementer, R-499/99 (CAMOMILA INTEA fig.) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

OHIM R-813/99 (PAPETERIES) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett NIR 2000 s. 95 (METRO) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett 2. avd. kj. 6947 (TOUJOURS) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett R-499/99 (CAMOMILA INTEA) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Kjennetegnslikheten (forts.) Visuell likhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig./FUNK fig.) Fonetisk likhet, jf. 2. avd. kj. 6680 (BRUMLE/DUMLE) og 2. avd. kj. 6864 (ELANIQ/ELANCYL) Begrepsmessig innhold hvilke begrep formidler merkene? jf. 2. avd. kj. 6958 (IMETEC fig./AMETEK) og 2. avd. kj. 6951 (POWERMAN/MAN) begrepsmessig likhet, jf. OHIM R-616/99 (PRIVATE PLEASURES / SECRET PLEASURES) og 2. avd. kj. 6901 (ELLE-MELLE/ELLE) beslektede begreper, jf. OHIM R-109/99 (SUNSET/SUNRISE) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK/FUNK) ← Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Kjennetegnslikheten (forts.) Begrepsmessig innhold (forts.) betydningen av begrepsmessig ulikhet, jf. OHIM Opp. div. 151/99 (JUNK fig. / FUNK fig.) og 2. avd. kj. 6777, NIR 1999 s.  732 (GAIO/GAIA) Helhetsvurdering, men likhet i ett aspekt kan være nok begrepsmessig likhet, jf. C-251/95 Sabel v. Puma, Sml. 1997 s. I-6191; 2. avd. kj. 6901 (ELLE-MELLE/ELLE) fonetisk likhet, jf. C-342/97 Lloyd v. Klijsen, Sml. 1999 s.  I-3819 (premiss 28); 2. avd. kj. 6680 (BRUMLE/DUMLE) det må foretas en konkret vurdering av likhetens betydning for de varer det gjelder, jf. R-433/00 (ARTHUR/ARTHUR) [2002] ETMR 653 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Kjennetegnslikheten (forts.) Merker som tar opp i seg et annet merke, jf. 2. avd. kj. 6867, NIR 2000 s. 285 (ISOMAX/ MAX); 2. avd. kj. 6657, NIR 2000 s. 95 (METRO/METROPOL); 2. avd. kj. 7045, NIR 2001 s. 452 (CIR/CIRRUS) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Kodakregelen (vml. § 6 annet ledd) Kodakregelens formål, jf. OHIM R-802/99 (DUPLO) «selv om de ikke gjelder varer av samme eller lignende slag» vareslagslikhet ikke et vilkår, men likheten har betydning, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 gjelder også likeartede varer, jf. C-292/00 DAVIDOFF bare betydning for vareslagslikheten? jf. 2. avd. kj. 6823, NIR 2001 s. 284 (McMOON/McDONALD’S) Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kodakregelen (forts.) «velkjent og har ... anseelse» («has a reputation») varemerket må være kjent, men behøver ikke være kjent for kvalitet, eksklusivitet e.l., jf. C-375/97 CHEVY, Sml. 1999 s. I-5421; R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 varemerkets image kan ha betydning for vurderingen av om det er utsatt for skade, jf. R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «her i riket» («in the Member State»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml. 1999 s. I-5421 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett

Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett Kodakregelen (forts.) «urimelig utnyttelse» («unfair advantage of»), jf. C-375/97 CHEVY, Sml. 1999 s. I-5421; R-283/99 (HOLLYWOOD/ HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 «forringelse av … anseelse» («detrimental to»), jf. OHIM R-802/99 (DUPLO); R-283/99 (HOLLYWOOD/HOLLYWOOD) [2002] ETMR 705 Are Stenvik: Kjennetegns- og patentrett