Informatiske forskningsmetoder – II Design som forskningsmetode Informatisk emetoder Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning ? Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, http://aisel.aisnet.org/sjis/vol19/iss2/ Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research , 2007. Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss. , Article 4. (se emnesiden) Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Masterskolen Arild Jansen , AFIN

Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger . Fortolkende metoder , f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder “Vitenskapelige” positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder prediksjon forståelse Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN 2

Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier )? Analyser /casestudier Design .. Masterskolen -V2012 Arild Jansen , AFIN

Forskning på forandring gjennom påvirkning Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin ”nøytrale” rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på 70-80-tallet gjorde bruk av aksjons-forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger

Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus 27.08.06 Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus Forstudie - Foranalyse: Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske…. Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming: (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk og drift, Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser: FINF 4001 Høst 2012 Arild Jansen

Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Analyse Prototyping Krav utforming Vurdering Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

27.08.06 Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon! . (Edb)-system Bruker Bruk av design som metode – vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten Modell av virkeligheten Virkeligheten Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses FINF 4001 Høst 2012 Arild Jansen

Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori  praksis Teknologi (som fenomen) – sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess  produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Endrer på de uavhengige variablene Observerer/måler effekten på de avhengige variable Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,…. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine, …. Mange av dagens web-tjenester er resultat av ”felt-eksperimenter” (Facebook, .. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! 9

Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Tilsiktede effekter Ny teknologi Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter

Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Informatisk emetoder Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) . Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Informatiske perspektiver IKT-system Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics Design – både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter)   bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er ”refleksiv” aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen Masterskolen Arild Jansen , AFIN

Ulike syn/perspektiver på design av et IS Informatisk emetoder Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste ,… Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet ,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Masterskolen Arild Jansen , AFIN

Design som metode – den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige ”delsystemer” Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger Masterskolen Arild Jansen , AFIN

Computers in Context –Noen grunnleggende spørsmål Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv> subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet

Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Informatisk emetoder Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men samspillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal’ algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte “korrekte” beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Masterskolen - Arild Jansen , AFIN

Masterskolen Arild Jansen , AFIN Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utviklet (design& demo) en prototyp som dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøftet ulike tilnærminger innen semantiske teknologier til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode . Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen Arild B: Et grafisk verktøy for å visualisere lovtekst ?? Masterskolen Arild Jansen , AFIN

Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer – organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv, …. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering – desentralisering

Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Metodisk Teoretisk Verdi-messige påstander Verdier , holdninger Masteroppgave Fortolkninger og teoretiske funn Teorier om fenomenet Forskningen Diskusjoner Problemstillingen og spørsmålene Resultater Dataenes relevans Data analyse Bachelor-oppgave Metodebruk ”Databasen” Undersøkelses- opplegg Dataenes ”korrekthet” Data Innsamling Masterskolen -V2011 Arild Jansen , AFIN