Utgangen av tidlig vedisk tid, ca. 600 f.v.t. Utvikling av komplekse former for sosial differiensiering Mellom ætter Mellom ariere og andre folkeslag, med en fellesbetegnelse kalt dasa Utvikling mot ny sivilisasjon Fra nomadepreget kvegdrift til etablert jordbruk og små bydannelser Fra stammestruktur til større og mer komplekse sosiale strukturer Fra gavekultur til skattlegging og systematisk omfordeling av ressurser

Sen-vedisk tid, ca. 600 – 300 f.v.t. 2. urbaniseringsperiode Sementering av et lagdelt samfunn av fire varna: Brahman: presteskap Kshatriya: krigere Vaishya: frie bønder og håndverkere Sudra: slaver Kriterier: rituelle distinksjoner og sosiale funksjoner Klare fellestrekk med klassiske standssamfunn-modeller Utvikling av kaste-systemet innenfor varna-samfunnet Utvikling av større politiske enheter

Sen-vedisk tid: Asvamedha

Sen-vedisk keramikk

Buddhismen Historisk oppkomst parrallelt med jainismen Den første individuelle frelsesreligion Individualiserende Disiplinerende Utjevnende Utsettende Spenningen mellom frigjøring og konservatisme

Buddhismen Siddharta Gautama, 400-t. f.v.t. De fire sannheter Klosteret som samfunnsstøtte Religion eller livsfilosofi? Bred sosial appell Blir statsreligion i Maurya-riket Stående Buddha, Gandhara, Nord-Pakistan, 1. årh. v.t.

Dynastier og store riker, 400 f.v.t. – 600 v.t. 300 f.v.t.: Maurya-riket Største utbredelse ca. 250 f.v.t.

Selevkos’ rike, ca. 300 f.v.t.

Etter Ashoka: Indo-gresk ekspansjon under Menander (155 – 130 f.v.t.)

Sanchi-stupa, 3. årh. f.v.t.

Statuetter fra maurya-epoken

Manus lover Regulering av kongelige rangordninger Atferdsnormer for eliten Kvinnenes underordning

Gupta-riket, ca. 300 v.t. Gandhara Gandhara Pataliputra

Gupta-riket Ideologisk anknytning til Maurya-herskerne Skille mellom direkte og indirekte styre Buddhismens betydning og gradvise svekkelse Gjenopptakelse av før-buddhistiske ritualer Undergang etter huner-erobring på 400-tallet

Gresk påvirkning: skulptur fra Gandhara

Gresk påvirkning: skulptur fra Gandhara

Middelalderen: hinduiske kongedømmer, 600 – 1200 v.t. Ikke dominans av store riker Kortvarige, regionale riksdannelser Klare ”føydale trekk” Mindre avstand mellom nivåene i makthierarkiet Urbanisering Etablering av hinduismen som trosretning gjennom impulser fra brahmanisme og bhakti-bevegelsen Utstrakt påvirkning på omverdenen, særlig mot øst

Sør-India Aldri fullt ut kontrollert av rikene i nord Kongedømmer: Chola, Pandya, Chera, Pallava Blir politisk tyngdepunkt i chola-perioden, ca. 900 – 1200 Chola-riket: segmentert, desentralisert, ideologisk og religiøs konsolidering Delene støtter den politiske og religiøse helheten – kommer makten nedenfra? Sosial mobilitet Bhakti-kultens betydning

Chola-riket under Rajendra Chola I, ca. 1030

Chola-riket: bronsestatuer av Shiva og Parvati, ca. 1100

Mahabalipuram, Pallava-dynastiet, 700-t.

Eurasiatiske handelsruter

Kulturpåvirkning mot øst: Sarnath-stilen

Kulturpåvirkning mot øst: Ellora-hulene, bygget 5. – 10. årh. Består av jainist-, hindu- og buddhistiske huler

Kulturpåvirkning fra øst: Angkor Wat, Kambodsja, 1100-t.

Kulturpåvirkning fra øst: tempel i Brihadeswara, Tanjore, 1000-t.

Shrivijaya-riket, Sumatra: Firearmet stående statue av guden Avalokiteshvara, 800-t.

Islams ekspansjon, ca. 1000 – 1500 Islam: hurtig ekspansjon i tiden etter Muhammeds død 632 Gammel arabisk handelskontakt, fra 2. årtusen f.v.t., særlig med Sindh-området i nåv- sørøst-Pakistan Kontakt India frem til 1200 hovedsakelig gjennom plyndringstokter og kortlivede forsøk på statsdannelser Fra 1200: sultanater

Delhi-sultanatet, 1200-t.

Sultanatet Sultanen som overhode Formelt underordnet kalifen i Baghdad, i realiteten helt selvstendig i løpet av 1000-tallet Motstår mongolsk invasjonsforsøk under Djenghis Khan, første halvdel av 1200-tallet Stor innvandring fra muslimske områder under mongolske felttog Oppløsningen av Delhi-sultanatet: Fragmentering Stagnasjon Invasjon

Timur-Lenk ( + 1405), byste laget over autentisk hodeskalle