LOVTOLKNING - FORARBEIDER Hovedeks.: Ordlyd-forarbeider uklare Straffebestemmelser – særlig bruk av forarbeider

TRE DOMMER Rt. 1997.1341 HØNSEHAUKDOMMEN – GJENNOMGÅS - DOMSANALYSE Rt. 1995.1734 ELVEBÅTDOMMEN – PLUKKE NOEN POENGER Rt. 2005.1557 TRUE FORNÆRMEDE – SE PÅ TOLKNINGSSTIL

HVA ER DOMSANALYSE NÆRLESING AV HR-DOMMER FOR Å LÆRE JURIDISK METODE – HVORDAN AVKLARE INNHOLDET AV EN RETTSREGEL TO TYPER UTSAGN I DOM SENTRALE: DRØFTELSER NÅR RETTSREGEL UTLEDES UTSAGN RETTSKILDESPØRSMÅL VED DISSENSER NESTE SKRITT: ”ANALYSE” - VURDERE LIKHET/AVVIK IFHT. REFERANSERAMME REFERANSERAMME = RETTSKILDETEORI

HVA ER DOMSANALYSE TYPE METODESPØRSMÅL GYLDIG – RELEVANT RETTSKILDE/ARGUMENTBÆRER SLUTNINGER FRA RETTSKILDE: PRINSIPPER – TOLKNING VEKT RETTSKILDER NÅR TILSIER ULIK TOLKNING FRA METODE TIL MATERIELT SPØRSMÅL: DOMMENS PREJUDIKATVIRKNING FREMGÅR AV PREMISSENE NÅR RETTSREGEL UTLEDES

Rt. 1997.1341 Hønsehauk - faktum ”Han kastet i all hast på seg noe klær, og rev med seg en salongrifle med to patroner idet han løp ut. Da han nærmet seg hønsegården, så han at det var en hønse- hauk som satt med en av hønene i klørne under seg. Han mente å registrere at høna var i live, og at hauken hakket på høna med nebbet. Han skjøt da et skudd mot haukens brystregion, mens han selv sto i en avstand av 25-30 meter fra fuglen. Hauken ble skadet, og han skjøt deretter et skudd mot fuglen uten å treffe. Han gikk da inn i innhegningen og sørget for å avlive hauken med et vedtre.”

Rettsspørsmålene om den angrepne høna omfattes av lovens forsvarsregel – er ”bufe” – slik at hønsehauken lovlig kunne avlives ? kan forsvarsregelen i viltloven § 11 annet ledd gis utvidet eller analogisk anvendelse, slik at eier av andre husdyr enn bufe også lovlig kan avlive vilt som angriper disse ?

Straffebestemmelsene i saken Hjemmel for straff - viltlov § 56 Gjerningsbeskrivelse Alt vilt er fredet - § 3 (1) Det er forbudt å drepe fredet vilt - § 3 (2) Nødvergeregel - § 11 Hovedregel fare for person (1) – ”aktuell og betydelig” ”På samme måte” – ”bufe og tamrein” (2)

Tolking – ”bufe” – tolkingsprinsipper…. ”Ut fra dette, og ut fra en alminnelig norsk språkforståelse, heller jeg til at høner og annet fjærkre ikke kan regnes som bufe,…” ”Hos Fredrik Stang: Erstatningsansvar (1919), er det i tilknytning til den tidligere lov av 20 august 1915 om skade på bufæ ved hund nevnt at betegnelsen "bufæ" er nylaget og at det er uklart hvilke dyr som går inn under den. Det nevnes også om ordet "fæ" – jf den nå opphevede NL 6-10-2 – at dette etter Ivar Aasen betyr "kjør, faar og gjeter". Jeg viser om dette til side 184 note 18 og side 182 note 10 i Stangs bok. I Norsk Landbruksordbok, som er utgitt av Det Norske Samlaget i 1979 og som angir den etymologiske betydning av ordene, heter det at "bufe" både har betydningen storfe og – noen steder – "storfe og småfe; fe; husdyr". Det opplyses også at ordet bufe er ukjent i enkelte deler av landet. ”

Type argument her – fornuftig ? ”Det ligger her også nær å støtte seg til bufeloven – lov om ansvar for skade på bufe ved hund mv. (9.7.1926), som i sin erstatnings- regel skiller mellom bufe og fjærkre (fjærfe), og også oppstiller særlige regler om avlivning av hund ved skade på henholdsvis bufe og fjærkre, jf § 1 og § 2. Som anført av aktor er det i bufeloven og viltloven i en viss forstand tale om samvirkende rettsregler til beskyttelse av husdyr mot henholdsvis hund og fredet vilt. Det synes rettest å bygge på, også i forhold til viltloven, at det dreier seg om ulike samlebetegnelser, og at fjærkre ikke er bufe. ”

OPPDATERING LOVBESTEMMELSE L 19.6.2009 nr. 100 forvaltning av naturens mangfold, endret l. 2010 nr. 57 § 17 (2) : Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe. I kraft 1.10.2010

Rettsspørsmål nr. 2 kan forsvarsregelen i viltloven § 11 annet ledd gis utvidet eller analogisk anvendelse ? Rettskildeprinsipp eller overordnet regel som styrer HR’s vurdering ? Rt. 1961.547 s. 550/51 Rettskildebildet: forarbeidene – 1981 og ved endring § 11 1993 (ang. ”direkte angrep”) og…….. ?

Rt. 1961.547 s. 550/51 En 25 år gammel, tidl. ustraffet sandblåser ble i lagmannsretten dømt etter straffeloven § 193 første og annet ledd jfr. § 49 for forsøk på samleie med en kvinne som på grunn av cerebral parese var ute av stand til å motsette seg handlingen, til fengsel i 1 år og 3 måneder. Han anket over straffutmålingen og fikk straffen nedsatt til 8 måneders fengsel.

Strl. § 56 nr. 2 ”Når handlingen er foretatt under en bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (§ 45), kan straffen under særdeles formildende omstendigheter nedsettes under det bestemte lavmål, hvis ikke den skyldige har beruset sig med det forsett å utføre handlingen”. Derimot synes det nærliggende å reise spørsmålet om en analogisk anvendelse av § 56 nr. 2. Dette er en bestemmelse til gunst for gjerningsmannen, og det kan da neppe reises prinsipielle innvendinger mot en analogisk anvendelse. Men dette behøver jeg ikke å gå nærmere inn på, idet domfelte her er dømt for forsøk slik at straffen kan nedsettes etter bestemmelsene i straffelovens § 51.

Forarbeider Ot.prp.nr.54 (1992-93 ) : “Viltloven § 11 åpner i tillegg for felling av rovvilt når fellingen innebærer et forsvar mot skade på person eller husdyr.” Innst.O.nr.111 (1992-93 ) : ”I tillegg åpner viltloven § 11 for felling av rovvilt når fellingen innebærer et forsvar mot skade på person eller husdyr.” ”Det kan imidlertid gjøres unntak fra denne bestemmelsen bl.a. for å avverge alvorlig skade på husdyr og annen eiendom.”

Slutning fra disse utsagnene ” Lovforarbeidene gir likevel støtte til den antagelse at det ikke har vært meningen å begrense lovens forsvarsregel - eller nødvergeregel - til angrep bare på slike husdyr som med rette kan betegnes som bufe. ” Holdbar måte å argumentere på ?

Reelle hensyn – "Det er vanskelig å se at sterke reelle hensyn tilsier at fjærfe skal unntas fra den nødvergerett som statueres i viltloven. Den eneste reelle begrunnelsen måtte i så fall være at fjærfe normalt har beskjeden verdi. En rovfugl på besøk i en hønsegård kan imidlertid svært lett drepe mange høns, og verdien vil i så fall snart kunne komme opp i en økonomisk verdi tilsvarende en sau eller geit. Nødvergebestemmelsen i viltloven legger ikke opp til en økonomisk avveining av det dyr som trues i forhold til det som truer.”

Metoden her: vise til herredsretten – synspunkter på det ? ”Det bærende prinsipp bak bestemmelsen må være at en husdyreier ikke skal behøve å sitte passiv og se på at de dyr han selv har nytte av, og normalt også har et følelsesmessig tilknytningsforhold til, skal bli skadet eller drept av rovdyr. Ut fra dette prinsipielle syn er det liten grunn til å unnta høner fordi de har beskjeden økonomisk verdi hver for seg."

Rt. 1995.1734 ELVEBÅTDOMMEN – PLUKKE NOEN POENGER Forskjell Hønsehauk ? To spor følges i domsanalysen: hvilket bidrag gir forarbeider til avklaringen ? hva sier HR om utvidende tolkning av straffebud ? Faktum: 14 fot/4,6 m elvebåt med 4 Hk påhengs-motor ikke «skip». Bredde 4 fot, vekt 60-70 kilo, toppfart 5-6 knop, typisk landstedsbåt, kantret ”ikke noen av de saker vedrørende § 422 annet ledd som Høyesterett tidligere har tatt til behandling, har gjeldt en så liten båt som i denne sak.”

Hvilket bidrag gir forarbeider til avklaringen ? Ot.prp.nr.40 (1961-62), særlig vedlegg 2, side 84-85 ? Straffelovrådet i NOU 1993:21 "Fast promillegrense på sjøen” ?

Hva sier HR om utvidende tolkning av straffebud ? Etter min mening er generelle formåls- og risikobetraktninger, og de avgrensnings-problemer som kan oppstå, ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sterkt utvidende tolking av en straffebestemmelse. Hva sier HR egentlig i s. 1737, 3. nye avsnitt ? Jf. også dissensen – Skåre om ”i tjeneste-forhold”

Rt. 2005.1557 TRUE FORNÆRMEDE Strafferett. Legemsfornærmelse. Trusler. Saken gjaldt forståelsen av straffeloven § 132a. På bakgrunn av en vurdering av forarbeider og straffverdighet tolket Høyesterett straffebudet utvidende slik at bestemmelsen omfattet trusler fremsatt før fornærmede hadde rukket å ta stilling til om han aktet å anmelde et forhold.

(10) Spørsmålet er om administrator ga uttrykk for en korrekt tolkning av loven. Det fremgår av ordlyden i § 132 a annet ledd ved en kombinasjon av bokstavene a) og e), at den som « vurderer å foreta » en anmeldelse, er en aktør i rettsvesenet. Rettsbelæringen må derfor sies å følge ordlyden: Den som overhodet ikke har vurdert å anmelde, faller utenom. Likevel er det grunn til å spørre om ordlyden skal tas så bokstavelig. (11) Lovens hensikt er åpenbart å hindre at fornærmede gjennom trusler søkes presset til ikke å anmelde den straffbare handlingen. Dette hensynet har samme vekt også om trusselen fremsettes så raskt at fornærmede ikke har rukket å overveie en anmeldelse. Dersom bestemmelsen tolkes bokstavelig, oppstår det et umotivert tomrom i forhold til å beskytte fornærmede mot denne type trusler, et tomrom som er vanskelig å forene med et fornuftig resultat. ------

(19) Jeg oppfatter etter dette forarbeidene slik at det ikke er hensikten å innskrenke lovens anvendelse til tilfeller der fornærmede positivt har vurdert å anmelde. Loven har for så vidt fått en uheldig utforming, slik det fremgår av forarbeidene, jf. det siste sitatet. (20) Jeg tilføyer at dersom loven skulle tas på ordet, ville det kunne føre til nokså uforståelige resultater. Således ville gjerningsmannen måtte frifinnes på grunn av manglende skyld dersom hans oppfatning var at trusselen ble fremmet så nær overgrepet i tid, at det ville være umulig for den fornærmede å kunne ha vurdert en anmeldelse. Straffverdigheten er i disse tilfellene åpenbart uavhengig av om overgriperen har gitt fornærmede tid til å overveie anmeldelse. Også i forhold til gjerningsmannen fremstår således et krav om overveielse som en ubegrunnet og ufornuftig løsning. Under disse omstendigheter må det være riktig å se bort fra den uheldige formuleringen, og tolke loven i overensstemmelse med forarbeidene og reelle hensyn.

OBSERVASJONER Hva er argumentasjonslinjen ? Vurdering lojal, ryddig bruk av forarbeidene reelle hensyn ”straffverdighet” Vurdering mønstergyldig rettskildebruk