SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Gjenvinning og resirkulering av restprodukter Helge Brattebø

INNHOLD Kretsløpstenkningen Hovedstrategier for avfall Naturlige og menneskeskapte kretsløp Det Naturlega Steget Hovedstrategier for avfall Avfallsreduksjon vs gjenvinning Virkemidler for gjenvinning Gjenvinning i Norge Utviklingstrekk Et dypdykk i plastgjenvinning Plastgjenvinning i Trondheim Materialselskapene og produsentansvaret Materialselskapene, aktørene, vederlag Forlenget produsentansvar i dag og fremover Avsetning, standardisering og livsløpstenkning Om avsetningsmuligheter og standardiseringsbehov Livsløpstenkning og optimerte systemer

GJENVINNING - Å LÆRE FRA NATUREN Kjennetegn: lukkede kretsløp avfall som ressurs fornybar energi dynamisk stabilitet konkurranse og symbiose

PRODUKTSYSTEMER - LINEÆR MODELL Kjennetegn: Avfall til spille, liten syklisk karakter Energi til spille, lite fornybare kilder Lite samarbeid, lite dynamikk

PRINSIPP FOR NYTENKING Kjennetegn: Produser for levetid, ombruk og gjenvinning Forbrukeratferd og -medvirkning Avfallsselskap blir mer gjenvinnings-aktører Lukning av sløyfer krever et marked! Nye fokusområder: Dematerialisering Materialkvalitet Miljø og økonomi

ALUMINIUM - ET STJERNEEKSEMPEL! Produksjon av 1 tonn Aluminium: 17550 kWt/t Diverse mengder kjemikalier, som igjen produseres Red mud avfall Elektrolyseavfall Slagg Omsmelting: 1/6 av energi minimalt med kjemikalier og andre stoffer innsamling og transport

”DET NATURLEGA STEGET” 3 typer ressurser som utsettes for press som følge av økende økonomisk aktivitet i samfunnet Biosfæren Fornybare ressurser Teknosfæren Økende økonomisk aktivitet Resipient- ressurser Ikke fornybare ressurser Litosfæren

”DET NATURLEGA STEGET” Disse tre typene ressurser må forvaltes på en bærekraftig måte, ved at: Innstrømmene av fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må ikke overstige rentene av naturkapitalen Innstrømmene av ikke-fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må vurderes på basis av de totale tilgjengelige mengder av slike ressurser Utstrømmene fra teknosfæren til biosfæren må ikke overstige det nivået resipientene (økosystemer) selv kan vedlikeholde Virksomheten innen teknosfæren og interaksjonen med biosfæren må være slik at disse prinsippene kan oppfylles

HOVEDSTRATEGI FOR AVFALL (”Avfallsmeldingen”, St. meld HOVEDSTRATEGI FOR AVFALL (”Avfallsmeldingen”, St.meld. 44 fra 1991/92) (”Rikets miljøtilstand”, St.meld. 8 fra 2000/01) 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. Resultatmål 1: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse Resultatmål 2: Basert på at mengden avfall til slutt-behandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet Resultatmål 3: Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

AVFALLSREDUKSJON ?? Avfallsmengdene følger fortsatt konsumøkningen Få tegn på at en ”frikopling” faktisk vil finne sted Hvem tar i så fall ansvaret for at dette skal skje?

HUSHOLDNINGER ~ 310 KG/PERSON (MEN STORE VARIASJONER I LANDET)

AVFALLSREDUKSJON FREMOVER ?? Anslag for forventet vekst i genererte avfallsmengder fram til 2010: Mengde generert husholdningsavfall er 32% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde generert næringsavfall er 20% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde generert avfall totalt er 22% høyere i 2010 enn i 1996 Mengde spesialavfall generert i industrien er 7% høyere i 2010 enn i 1996 Basert på økonomisk utvikling som i referansebanen i Langtidsprogrammet 1998-2001 Framskrivningene tar ikke hensyn til effekten av nye tiltak og sluttbehandlingsavgiften for avfall.

VIRKEMIDLER FOR GJENVINNING Regjeringen gikk i ”Rikets miljøtilstand” inn for å: øke utnyttelsen av energipotensialet i avfall og redusere forurensende utslipp fra forbrennings-prosessen ved å: bedre avsetningsmulighetene for avfallsbasert energi, bidra til å øke kunnskap om utslipp fra forbrenning av utsorterte avfallsfraksjoner, skjerpe kravene til forbrenningsanleggene, øke gjenvinningen av bygg- og anleggsavfall og redusere problemene med ulovlig dumping av denne avfallstypen ved å: gi tilskudd til ØkoBygg-programmet, gi kommunene myndighet til å kreve nødvendige opplysninger om avfallsmengder og disponeringsform fra tiltakshaver i byggesaker, øke gjenvinningen av våtorganisk avfall ved å etablere et prosjekt som skal arbeide for bedre anvendelsesmuligheter for avfallet.

GJENVINNING ØKER

OPPNÅDDE GJENVINNINGSGRADER (www.materialretur.no - 2000)

GJENVINNING TAR BARE SÅ VIDT VEKSTEN I HUSHOLDNINGSAVFALLET

PAPIR OG PAPP MEST VELLYKKET

GLASS-INNSAMLINGEN ØKER

MYE GLASS LIKEVEL TIL DEPONI

3/4 GLASS I EMBALLASJE OG BYGG

METALL GANSKE VELLYKKET LENGE

METALL ER SVÆRT SAMMENSATT

PLAST HAR VÆRT VANSKELIG

PLAST OGSÅ SVÆRT SAMMENSATT

ET DYPDYKK I PLASTGJENVINNING

ET DYPDYKK I PLAST (forts.) Plastgjenvinningen er ifølge Plastretur: Over måltallet for energigjenvinning (52,1%) Noe under måltallet for materialgjenvinning (21,1%) Litt under for plastgjenvinning samlet (73,4%) Dette bildet avhenger derimot av utgangstallene! SFT/ICG har anslått 3 gg så mye plastavfall generert fra husholdningene

ET DYPDYKK I PLAST (forts.)

PLASTGJENVINNING I TRONDHEIM System for plastgjenvinning på kommune nivå (Trondheim) i dag: 70 % av befolkningen har kildesortering med henteordning 30 % har gammel ordning, får tilgang til returpunkt for plast 3 dunker (miljøavfall, papp og papir, restavfall) Sortering i husholdninger og på sorteringsbånd Noe tatt ut til materialgjenvinning, resten til forbrenning med energiutnyttelse Hva er konsekvensene ved dette? Mer transport? Høyere kostnader? Bedre miljø? Bedre servicegrad?

AKTØRENE I PLAST I TRONDHEIM Utført kvalitativt forskningsintervju med aktørene i systemet MD (øverste organ i miljøpolitikken, fastsetter virkemiddel) SFT (drift og oppfølging, ikke kontrolltilsyn med frivillig emb.avtale ) Plastretur (organisering, vederlag, støtte) Trondheim kommune - Avfallsseksjonen (ansvar for lokale systemet) Trondheim Renholdsverk (innsamling og sortering) Norsk Gjenvinning Trøndelag (innsamling) Plastgjenvinnning i Tydal (palleklosser) Folldal Gjenvinning (granulat) Heimdal Resirk (paller) Trondheim Energiverk (fjernvarme)

AKTØRENES SYNSPUNKTER Aktørenes synspunkt om systemet i dag: Målsetningen i hele systemet er å få mest mulig plastemballasje til materialgjenvinning, ingen konkurranse Plastretur gjør en meget god jobb med informasjon og koordinering, for eksempel med websidene sine Det meste av kontakten går via Plastretur, liten kontakt og samarbeid mellom bedrifter og SFT og kommunene Sorteringen, både i husholdninger og på sorteringsanlegget, fungerer ikke godt nok Tilgangen av råvare er mye mer stabil nå enn tidligere, men gjenvinningsbedriftene trenger fortsatt mer Positivt at bransjen selv organiserer systemet og tar tak i problemene De lokale aktørene har fokus på egen virksomhet mer enn på helhetssystemet

PLAST SYSTEMET I TRONDHEIM S=1700 kr/t for faktisk resirkulert Tallene viser subsidier fra Plastretur (S kr/t) Subsidiene ”smører” systemet! Folldal Gjenvinning (regranulat) 0 tonn S=1400 kr/t for videre til resirkulering 4904 tonn Papir/papp S=1100 kr/t for utsortert Heggstadmoen (sentral sortering) Plastgj.vinning Tydal (palleklosser) 40 tonn 1487 tonn miljøavfall (262 t plast) 2,5 % S=400 kr/t for energifraksjon 222 tonn Heimdal Resirk (plastpaller) 20000 tonn restavfall (2036 t plast) 0 tonn TEV Heimdal (forbrenning) S=400 kr/t for energifraksjon

MILJØ OG ØKONOMI I PLAST I TRONDHEIM Bedre enn tidligere? 2,5 % materialgjenvunnet og unngår således tilsvarende uttak av jomfrulig ikke-fornybart materiale Bedre kontroll over avfallstrømmene og dermed det som går til forbrenning Økt miljøbevissthet i husholdningene?, men Ikke økonomisk lønnsomt på kort sikt Mye støtte fra Plastretur Ekstrakostander, spesielt for sortering på Heggstadmoen Hvordan forbedre? Informere husholdninger om betydning av sorteringen Investering i ny sorteringsteknologi

MATERIALSELSKAPENE Materialselskapene i Norge: er opprettet siden 1995 (F-loven og EU-direktiv) på bakgrunn av bransjeavtaler mellom næringslivet og Miljøverndepartmentet Materialselskapenes oppgaver: er næringslivets redskap. skal sørge for innsamling og gjenvinning i tråd med de mål som er fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet. skal motivere alle som har emballasje- og folieavfall til å være med i de ordninger som etableres for innsamling og gjenvinning. skal finansiere innsamling og gjenvinning. skal rapportere til myndighetene.

AKTØRENE I MATERIAL-KRETSLØPET

MATERIALSELSKAP FOR EMBALLASJE Har 6 materialselskap for emballasjeavfall: Norsk Returkartong AS: Har til oppgave å samle inn og resirkulere melkekartong m.v. Norsk Resy AS: Samler inn og resirkulerer brukt bølge- og massivpapp. Kartonggjenvinning AS: Ansvarlig for kartong som ikke er drikkekartoger, bølgepapp eller massivpapp. Norsk GlassGjenvinning AS: Tar imot og gjenvinner selv all brukt engangs glassemballasje. Norsk MetallGjenvinning AS: Skal drive og styre returordninger for metallemballasje Plastretur AS: Skal utvikle, drive og styre returordninger for plastemballasje. Materialretur AS Eies av materialselskapene Skal koordinere medlemsregistre og fordele inntekt fra medlemskap til selskapene som igjen viderefordeler til de enkelte resirkuleringsordningene

VEDERLAG- SATSENE FOR EMBALLASJE 01.01.2000

VEDERLAG OG KOORDINERING

FORLENGET PRODUSENTANSVAR er resultat av bransjeavtaler og EU-direktiver har ført til omfattende innsamlingssystemer Produsentansvar = Innsamling  Gjenvinning fordi markedet ikke er godt nok utviklet Må sette mye mer fokus på kvalitet enn på kvantitet i årene fremover materialkvalitet med sikte på gode markeder for avfallsråstoffer kvalitet i all transport i denne type systemer kvalitet i sorteringsprosesser

FORLENGET PRODUSENTANSVAR Produsentansvaret må ta en annen form og derved få en langt sterkere ”dynamisk effektivitet” Endringsprosess over tid Miljøbelastning / avfall Den oppnådd tilstand Utgangstilstand Den tilsiktede tilstand Den bærekraftige tilstand Produsentansvar introduseres Tid [år]

FORLENGET PRODUSENTANSVAR Et fullstendig produsentansvar bør innebære: produkter egnet for ombruk og resirkulering uten miljøfarlige stoffer prioriter bruk av resirkulerte avfallsmaterialer i produksjon av nye produkter merking av produkter som inneholder miljøskadelige stoffer anvisning om retur-, gjenbruks- og utnyttelses-muligheter eller om panteordninger informasjon på produktet om gjenbruk og krav til kassering krav til produsenter og importører om å ta tilbake produktene etter bruk (evt. i kollektive ordninger) Problemet i dag er at produsentansvaret er svært re-aktivt, dvs. i liten grad en aktiv økodesign.

GJENVINNING KREVER AVSETNING Hvilke faktorer påvirker mottaks- og avsetningsmulighetene? etterspørselen større mengder langsiktighet kvalitetskrav teknologiutvikling produsentansvar Kan markedsoversikten forbedres? enheter for utveksling av avfallsbasert råstoff (børs) bedre avfallsstatistikk økt bevissthet gjennom kampanjer rettet mot næringsliv og forbrukere - resirkulerte avfallsstoffer er ikke (nødvendigvis) ”dårlig kvalitet”

STANDARDISERING BLIR VIKTIG !! Avfall Behandling/ produksjon Produkt (avfallsråstoff) Avfall må ”opphøre å være avfall” ved oppgradering og standardisering etter definerte kvalitetskrav !! Standarder Standardisering blir viktig for å: harmonisere spesifikasjoner og testmetoder sikre at produktdesign tilstreber avfallsbaserte råstoff fjerne diskriminerende standarder undersøke mulige måter for å erstatte miljøskadelige stoffer undersøke muligheter for merking m.h.p. resirkulering

FORSLAG OM ENDRET ANSVAR En større del av avfallet unntas fra det kommunale ansvaret og blir gjenstand for tilbud og etterspørsel Næringslivet er positive, kommunene skeptiske

LIVSLØPS-TENKING MÅ PRIORITERES Oppstrøms Nedstrøms Miljø-utslipp Miljø-utslipp Forbruk Råmaterial- utvinning Transport Produksjons- anlegg Avfalls- behandling FoU Økodesign Energi- utvinning Ombruk og gjenvinning Materialgjenvinning er ikke nødvendigvis fordelaktig (miljømessig og økonomisk) Dette kan likevel påvirkes i designfasen!

OPTIMERE ”END-OF-LIFE” SYSTEMER ”Jomfruelig” materiale Rafinne- ring Halvfabrikata- produksjon Ferdigvare- produksjon Lav-kvalitets resirku-lering Høy-kvalitets resirku-lering Ombruk kompo-nenter og systemer Markeds-føring og distribusjon Bruk, service og vedlikehold Forbrenning Ombruk og resirkulering Deponering Innsamling Avhending Kjemisk avfall

NYTT FYLLPLASS-DIREKTIV KOMMER Nytt EU-direktiv om fyllplasser og deponering kommer i 2001 Strengere krav til utførelse av deponier: krav om teknisk utførelse krav om forbehandling av avfall som skal deponeres vil tvinge frem økte kostnader for deponering Strengere krav til hva som kan deponeres: krav om fraksjoner som ikke kan deponeres (f. eks. våtorganisk avfall, gjenvinnbare fraksjoner, ….) krav om forhåndsaksept for at avfall skal kunne mottas på fyllplassen Erfaringsmessig vil strengere krav og økte kostnader til deponering presse frem andre løsninger