Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg Oslo

} Patentstyret et forvaltningsorgan under NHD som forvalter lov om patenter design varemerker } Industrielle rettigheter 01-1-05

Patentstyrets hensikt Vi skal være et nasjonalt kompetansesenter innen industrielt rettsvern, som behandler og avgjør søknader om patent, design og varemerker. Tilbyr og andre tjenester innen industriellt rettsvern, f.eks forundersøkelser for industri/næringsliv.

Du kan eie …. Immaterielle goder: En sang (opphavsrett) Et ord eller navn (varemerke) En type medisin (patent) Utseende av en stol (design) Fysiske ting: Kilde: Hellvik Hus Lov om mønster fra 1970. Høgskolen i Oslo endret navnet fra ”Formgiving” til ”produktdesign” -> doblet søkemengden Haag avtalen, Norge ønsker å tiltre denne -krever endring av loven. Generelt: Den nye loven er en måte å tilpasse seg markedets behov. Immaterielle verdier  ”Intellektuell kapital”  Intellectual Property Rights Foto: Frode Bryhn

Industrielle rettigheter Patent Design Varemerker 03-5-02

VISIPAQUE røntgenkontrastmiddel(Nycomed) Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE Mønsterbeskyttet: Beholderens utseende R

Patent en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt Anvendelser Produkter -kjemiske produkter -apparater Fremgangsmåter

Patent er en forbudsrett Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse NB! 03-5-18

Et patent varer i max. 20 år - men Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettigheten falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år. 03-5-15

For å få patent på en oppfinnelse må den: være ny (ikke tidligere kjent) skille seg vesentlig fra kjent teknikk være industrielt anvendbar

Krav til oppfinnelsen En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

Ikke alt kan patenteres oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder kunstverk planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer fremleggelse av informasjon fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr 03-5-35

Patent er en enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt Begrensninger i tid sted bruk 03-5-16

OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved: publisering utstillinger foredrag 03-5-39

Patent - «kontrakt» Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer 03-5-05

Hovedhensikten med Patentsystemet: Stimulere til forskning og utvikling bidra til økonomisk vekst

Retten til oppfinnelsen I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted 03-5-11

Lov om arbeidstageroppfinnelser Med virkning fra 1. januar 2003 er det foretatt endringer i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. Endringene innebærer at lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler som tidligere var unntatt fra loven, nå skal regnes som arbeidstakere i lovens forstand. Dette sier du under forrige slide! Spørsmålet om hvordan forskningsresultater og oppfinnelser best kan nyttiggjøres i samfunnet, har vært gjenstand for en lang debatt, både nasjonalt og internasjonalt. I stedet for å fokusere på den næringsmessige utnyttelsen av oppfinnelsene, har forskerne vært mest opptatt av å publisere forskningsresultatene. Endringene innebærer at universitetene og høyskolene, på visse vilkår, får en mulighet til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av disse oppfinnelsene.

Et patents oppbygning Bibliografiske data Sammendrag Beskrivelse Krav 03-5-61

Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området) Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, ev. med tegninger) Patentkrav (definerer patentvernet) Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp! 03-5-44

Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy! Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer. 03-5-27

Alternativer til patentering / industriell rettsbeskyttelse Først på markedet Service, salg, kontinuerlig produktutvikling Hemmelighold Publisering publisere i anerkjente tidsskrifter publisere i Gjemtvekk-dalen tidende

eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Fra idé til patent eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Tid Idéen oppstår Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. Patentsøknad innleveres til Patentstyret Etter 7 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig ca.20 Patent blir gitt i Norge I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 3år! ? ant. mnd Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år)

Internasjonal patentering ? Gjennomgås raskt Prioritet må begjæres i søknadsskjemaet ved innlevering i utlandet. dato, land og søknadsnummer innen 6 mnd fra den dato norsk søknad innkom til Patentstyret. Eller evnt. annet land hvor det først ble søkt. Mellom 2002-2005 vil Genevtraktaten tre i kraft, denne gjør det mulig å innlevere søknaden til WIPO (indirekte v/ levereing i hjemlandet) og peke ut de landene man ønsker beskyttelse i =>samme system som Madridprotokollen for de som kjenner det systemet.

«Verdenspatent» finnes ikke! Et patentrettighet gjelder kun i de land hvor en innlevert patentsøknad har ført til en patentrettighet. Beskytt etter marked - sjelden mer enn 10-12 land. 03-5-84

Internasjonale avtaler/konvensjoner Pariskonvensjonen 1883 - avtalen om prioritet PCT - Patent Coorporation Treaty EPC - European Patent Convention 03-5-85

PCT Patent Cooperation Treaty Et patentsøknadssystem Norge er medlem 123 land tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land Hovedfordel: Man vinner tid 03-8-02

Prioritet En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg 03-5-40

Det innleveres ca. 6.000 patentsøknader i Norge hvert år For 2003 var tallene følgende: innkomst: 5861 patentsøknader hvorav 1162 var fra norske oppfinnere. Av er erfaring… over halvparten av disse blir antagelig aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viser seg å være kjent.... 03-5-53

Flere rettigheter internasjonalt Antall patenter som gis årlig: I Norge: ca. 2.500 I EPO: ca. 25.000 Bedrifter som etablerer seg i Europa har atskillig flere rettigheter å forholde seg til enn i Norge 03-5-51

Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi? Unngå inngrep i andres patentrettigheter 03-5-07

Oppsumering Oppgave: Bestem deg for en idè. Hva er din patentstrategi for ideen? Velger du å patentere (Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke?) Er det sannsynlig at du kan oppnå patentbeskyttelse av oppfinnelsen? Må du f.eks ta noen forbehold? Hvordan vil du gå frem for å søke patent? (Hvor vil dere henvende dere? Når?) Prøv å formulere et patentkrav som definerer hva du søker beskyttelse for.

Man vet hva det koster å søke patent, men man vet aldri hva det koster ikke å søke patent! 03-5-73

Avgifter Normal Redusert Grunnavgift Kr 1000,- Kr 800,- Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte Det må begjæres redusert avgift, v/egenerklæring Normal Redusert Grunnavgift Kr 1000,- Kr 800,- Granskningsavgift Kr 3000,- - 07-3-06

Hva koster patentering i Norge? Kostnader angitt i kr. NB! Kostnader til patentkontor vil kunne variere. Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) Avgifter til Patentstyret Normal Redusert 1.000,- *800.- +2000.- Innlevering av patentsøknad 15.000-20.000 Saksbehandling ca. 5.000 1.000 + ev. tillegg for hver side over 14 Godkjennelse 3.000-6.000 Fra 500 for 1. år til 5.600 for 20. år Tot. 20. år: 52.900 Årsavgifter + 500-800 pr. år. *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte 07-3-07

Norsk Patenttidende Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider; www.patentstyret.no 03-5-49

Ulike aktører Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av mønster og varemerker Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom patent-, varemerke-, mønstersøkere og Patentstyret 01-1-02

Nyttige linker: www.patentstyret.no Elektroniske fritt tilgjengelige databaser: http://ep.espacenet.com/ http://www.delphion.com/ Quick search funksjon i Espacenet finner du her: http://ep.espacenet.com/search97cgi/s97_cgi.exe? ction=FormGen&Template=ep/en/quick.hts Patentorganisasjoner: http://www.european-patent-office.org/index.en.php http://www.wipo.int/ http://www.uspto.gov/

Noe du lurer på, som jeg kan være behjelpelig med? Ta gjerne kontakt : ingvild.riisberg@bio.uio.no