Statssekretær Janne Johnsen MARIN VERDISKAPING Statssekretær Janne Johnsen Dialogmøter mellom regionale og sentrale myndigheter m.fl. Bergen 9. november 2004

større enn det norske fastlandet Den blå åker er 6 ganger større enn det norske fastlandet Fiskeri- og havbruksnæringens andel av norsk eksport 2003:

Mengde fangst og oppdrett Villfangst totalt 2,7 millioner tonn i 2003 560.000 tonn sild (verdi 1,4 mrd kr) 218.000 tonn torsk (verdi 2,3 mrd kr) 607 tonn skjell (verdi 11 mill kr) 153.000 tonn tang og tare (verdi 28 mill kr) Oppdrett: 577.000 tonn laks og ørret 95 % av alt vi fangster og produserer eksporteres 2000 produkter til 130 land Uten eksport måtte hver nordmann spise omlag 450 kg fisk i året (produktvekt), i tillegg til det vi spiser i dag (24 kg)

De største fiskerinasjonene - fangst og oppdrett Største eksportnasjoner

Hva er norsk marin næring? Direkte i fiskeri og havbruksnæringen 30.000 årsverk omsetning på kr. 56 mrd Ringvirkninger i andre næringer 22.000 årsverk Omsetning på kr. 29 mrd Eksportverdi og subsidier i norsk fiskerinæring 1955-2002

Verdiskapingspotensialet ”Sjømat - den løfterike næringsklyngen” ”Sjømatnæringen i Norge har egenskaper som kan utvikle selvforsterkende vekst                                                                    Nasjonal innsats tilsvarende som for utbygging av oljeindustrien => Verdiskaping i havbruk vil kompensere for nedgang i oljeinntekter.” ”150 mrd. i 2020? … Norges beste framtidsidè er å satse på marin sektor på bred basis.”

kart 2002 totalt A: Ansatte (fiskemottak og oppdrett (laks og ørret) Finnmark A: 2.068 B: 1.621 C: 77 A: Ansatte (fiskemottak og oppdrett (laks og ørret) B: Antall fiskebåter C: Antall konsesjoner Troms A: 3.310 B: 1.844 C: 94 kart Nordland A: 4.420 B: 2.729 C: 168 Møre og Romsdal A: 4.726 B: 1.173 C: 144 Trøndelag A: 1.607 B: 698 C: 178 2002 totalt A Ansatte i fisket hovedyrke 13.913 biyrke 4.735 Ansatte i fiskeindustri ca 12.000 Ansatte i oppdrett 3.457 (laks og ørret) B Antall fiskebåter 10.651 C Antall konsesjoner 1.170 Antallet i oppdrett 1.116 andre arter (torsk, skjell) Annet næringsliv ca. 21.800 årsverk Sogn og Fjordane A: 1.346 B: 557 C: 105 Hordaland A: 1.843 B: 681 C: 216 Rogaland A: 1.018 B: 488 C: 84 Sør- og Østlandet A: 1.307 B: 860 C: 104

Troms fylke – antall fiskemottak   April 2003 Konvensjonelle: 23 Mottak: 15 Filét: 3 Sild (pelagisk): Reke: 7 Laks: Frysehotell: 8 Annet: Totalt: 82 Fiskemottak april 2003 Kilde: Fiskeridirektoratet - Region Troms

Troms fylke – antall fiskemottak   April 2003 Jan 1990 1960 Konvensjonelle: 23 54 112 Mottak: 15 9 10 Filét: 3 Sild (pelagisk): Reke: 7 18 Laks: Frysehotell: 8 Annet: Totalt: 82 116 132 Fiskemottak 1960     Kilde: Fiskeridirektoratet - Region Troms      

EU - vårt viktigste marked Markedsandelen i EU (15), totalt for alle fiskeslag, var i 1990 på 76%. I 2003 var den sunket til 56% 10 nye medlemsland Permanent trussel om safeguard og dumpingtiltak, og faktisk bruk av beskyttelsestiltak Viktig å skaffe allianse- partnere i EU-landene EU-medlemskap kan løse mange problemer

Oppdraget Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeria og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensial når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten.

St.melding om marin næringsutvikling Bærekraftig/ ansvarlig nasjonal ressursforvaltning Konvertere fiskeripolitikken til en politikk for marin næringsutvikling – et generasjonsskifte Konsekvens i politikken – en helhetlig politikk for fremme av marin næringsutvikling Økt satsing på FoU (35% av FKDs budsjett) Utvikling av internasjonalt konkurranse-dyktige rammebetingelser som forutsetning for lønnsom næringsutvikling Redusere overkapasitet på sjø og land Lønnsomme bedrifter bygger kysten

St.melding om marin næringsutvikling Fokus rettes mer mot marked og forbruker – ikke fangst og produksjon, som hittil Gjøre marin sektor mer lik annen næringsvirksomhet – mer forutsigbar økt trygghet for investeringer Moderne, effektiv forvaltning som fremmer (ikke hemmer) næringsutvikling Forenkling – det skal bli enklere å være næringsutøver Utnytte kystkulturen til å bygge fremtidig vekst EU – fakta, markedsmessig og ellers, om utenforskapet

6 gyldne løfter Forenklingsarbeidet fortsetter med redusert antall forkrifter (bl.a. vil 21 forskrifter bli erstattet av 1 i løpet av høsten) Køene skal avvikles innen 1.1.2005 Enklere språk i vår kommunikasjon med brukerne Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning Ytterligere desentralisering Det skal gjennomføres brukerundersøkelser I tillegg til at moderniserings- og forenklingsbrosjyren ble lagt fram under Nor-Fishing – avga Statsråden 6 gyldne løfter – og dem akter han å holde.   1.        Forenklingsarbeidet med å redusere antall forskrifter fortsetter Bl.a. vil i løpet av høsten vil Mattilsynet erstatte 21 forskrifter med 1 forskrift. Arbeidsgruppen for forenkling av regelverk for marint fiske har gjennomgått det tekniske regelverket for utøvelsen av fisket. Arbeidsgruppen har 1. juli 2004 overlevert sin rapport som bl.a. inneholder følgende forslag: alt teknisk regelverk samles i 1 – en – forskrift regelverket forenkles, harmoniseres og oppdateres Konkrete endringsforslag omfatter bl.a. i samsvar med eNorge-planen tilrettelegges det for elektronisk fangstrapportering regionkontorene overtar ansvar for lokale reguleringer regelverket for fritids- og yrkesfisket etter hummer forenkles Fiskeridirektøren har sendt forslaget på bred høring, og departementet vil fastsette ny forskrift innen årets utløp. Ut over de forenklinger som allerede er gjennomført så arbeider vi bl.a. med: Ytterligere harmonisering av forskrifter på ressursforvaltningsområdet Forskriftene bygges opp på en så lik måte som mulig Innholdet i forskriftene forenkles Det betyr at det blir enklere for næringsutøverne å sette seg inn regelverket Regjeringen oppnevnte Havressurslovutvalget 14. mars 2003. Forslaget til ny havressurslov skal leveres 15. mars 2005. Havressursloven skal være en moderne ressursforvaltnings- og næringslov som vil gjelde for utnyttelsen av alle levende marine ressurser, herunder marine genressurser. Dette vil gi et enklere hjemmelsgrunnlag. Det betyr opprydding i overflødige bestemmelser, og et mer tidsriktig regelverk. Vi ønsker å utarbeide en lov med Mer vekt på hvordan virksomheten drives enn hvem som driver Fokus på næringens lønnsomhet og konkurransekraft Forenklet tildelingsprosedyre for tillatelser 2.        Køene skal avvikles innen 1.1.2005 Er det noe vi nordmenn misliker, så er det å stå i kø. Og ofte kan lang behandlingstid i "systemet" Ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Derfor skal alle ledd i forvaltningen gi en servicegaranti på 3 måneder på enkeltsaker og henvendelser fra næringsutøvere og publikum. Hvis ikke en sak kan avgjøres innen 3 måneder – det hender rett som det er at en sak som ønskes løst til fordel for søker f.eks krever en regelendring og derfor tar noe tid – så skal søker få en skriftlig orientering om dette innen 3 måneders fristen. 3.        Enklere språk i vår kommunikasjon med brukerne Alle fag og alle grupper har sitt "stammespråk" – så også i fiskerinæringa. I tillegg har de ulike fagprofesjonene, f.eks juristene, sitt språk og sine uttrykksformer. I tillegg har vi tid om annen en del særdeles komplekse saker. Dette fører stundom til brev fra forvaltningen som kan være vanskelig å forstå. Jeg oppfordrer derfor mottakerne av "uforståelige" svar – returner dem til oss og be om en tydeliggjøring. På den måten vil vi bli utfordret i å formulere oss enkelt. Det betyr ikke at du skal returnere brevet dersom du mener at "det er helt uforståelig" at nettopp DU skulle få for eksempel avslag på din søknad. 4.        Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning Fiskeridirektoratet har som mål å gi aktørene innen fiskeri- og havbruksnæringen best mulig arbeidsvilkår, gjennom fokus på brukervennlighet og service, og utstrakt bruk av IKT. Bruken av IKT gjelder både i den eksterne kommunikasjonen med kunder og oppdragsgivere, og i den interne saksbehandlingen i direktoratet. Direktoratet har satset stort på å utvikle gode Internett- og intranettløsninger og på elektronisk saksbehandling. Alle viktige registre og fagsystemer er eller blir fornyet, og det blir lagt stor vekt på elektronisk skjemaflyt. Grunnlaget er blant annet lagt for at det fra 1. januar 2005 blir mulighet for elektronisk aktivitets- og fangstrapportering fra norske farvann. I 2005 blir det etablert løpende oversikt på Internett over det enkelte fartøys kvoter, fangst og restkvoter. Fiskeriforvaltningen skal kunne være først i løypen med tilbud om elektronisk innsending av ulike søknadsskjema på Internett når elektronisk signatur innføres i Norge i 2006. 5.        Ytterligere desentralisering Som en generell målsetting skal alle enkeltsaker der næringsutøvere direkte møter forvaltningen flyttes til det beslutningsnivået som ligger nærmest søker. Det vil i vår verden si regionkontorene. Vi har delegert, som rapporten viser, store deler av saksfeltene knyttet til utøvelse av fisket samt strukturordninger m.v. for kystflåten. Vi skal foreta en omfattende revisjon og forenkling av konsesjonsregelverket. Saksbehandlingen vil deretter bli delegert til ytre etat. I den kommende stortingsmeldingen om marin verdiskaping som legges frem for Stortinget våren 2005 vil vi på de ulike fagområdene også gjennomgå forvaltningens rolle og organisering – flytting av beslutningsmyndighet og ytterligere desentralisering vil derfor bli et tema i denne. 6.        Det skal gjennomføres brukerundersøkelser Kystverket har gjennomført brukerundersøkelser. Dette gir nyttige tilbakemeldinger som igjen gir grunnlag for at forvaltningen kan sette ressurser inn på de riktige stedene og få "kalibrert" sin virkelighetsoppfatning med den næringa man ikke bare skal forvalte, men også betjene. Vi vil i løpet av 2005 gjennomføre slike brukerundersøkelser både for Fiskeridirektoratet og departementet. Avslutning: Fiskeriforvaltningen moderniseres og effektiviseres for å yte bedre service overfor næringen, og dermed også gjøre det enklere å være næringsutøver i norsk fiskerinæring. Vi er godt i gang med arbeidet, men vi har fortsatt mange ufordringer foran oss. Dere har også en utfordring i forhold til vårt moderniserings- og effektiviseringsarbeid. Hvis dere gir oss gode innspill, enten det gjelder regulering av fisket, bestemmelser i forbindelse med deltakelsen i fisket, eller andre saker vi arbeider med, så vil forvaltningen bli bedre, og deres hverdag enklere.

Distriktskommisjonen og marin sektor Økt fokus på sammenhengen mellom fangstleddet og verdiskaping på land Økt satsing på forskning – produkt, marked, nye arter, m.m. Nasjonal ressursforvaltning Utrede grunnrente (ressursrente) Hensyn til samisk tradisjon og sedvane Erstatte konsesjonavgift i havbruk med arealavgift (som tilfaller vertskommunene) Utvikle avtaler som sikrer stabil markedsadgang til EU Økt oppmerksomhet på muligheter i andre markeder – f.eks. i Asia, Russland og USA

Samarbeid på regionalt nivå Utfordringer Konkurransen om arealene vokser Realisering av det marine verdiskapingspotensial forutsetter egnede arealer Miljøhensyn - tilpasset naturens tålegrense Rene farvann Hindre sykdom/smitte, lusspredning, etc. Rømming

Regionalt fokus Fiskeri- og kystdepartementet og regionalt nivå Omforente løsninger - tidlig avklaring av konflikter Inkludere regionale etater i planprosesser (Fiskeri- og kystdirektoratene, Innovasjon Norge) Planforankring av arealdisponeringer Regional utvikling basert på egne fortrinn Samordning av marin utvikling mellom regionene Samordning mellom sentrale og regionale strategier og handlingsplaner Økt marin verdiskaping forutsetter en god dialog og et konstruktivt samarbeid