Kommunesektorens rolle i motkonjunkturpolitikken Per Richard Johansen, Rådmannslandsmøtet 13. mai 2009

Kommunesektoren – dårlig rustet for lavkonjunkturen Kommunesektoren hadde –svært gode netto drifts- resultater i oppgangs- årene –svært dårlige resultater i nedgangsårene Dette gir et dårlig utgangs- punkt for motkonjunktur- politikk Bør staten nå styrke kommuneøkonomien av konjunkturhensyn? Saken er mer komplisert enn som så …

La oss se hva som skjedde de siste årene… Kilde: TBU april 2009

Aktiviteten i kommunesektoren er i stor grad bestemt av inntekten flere år før 1 mrd kr i varig økte inntekter øker utgiftene –med 0,3 mrd 1. år og 0,65 mrd 2. år –likt fordelt (i kr) på drift og investeringer –med rundt 1,2 mrd 3-5. år, dvs 4 ganger så sterk effekt som 1. års-effekten Økte øremerkede midler har noe sterkere utslag enn frie –men små på kort sikt –og mange uheldige bivirkninger

Eksempel: De sju magre årene Inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren Utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Indekser med 1990 = 100 Kilde: TBU april 2009

Hva betyr sammenhengen mellom inntekt og aktivitet for stabiliseringspolitikken? Makroøkonomisk stabiliseringspolitikk vil si å –stimulere samlet etterspørsel i nedgangstider –begrense samlet etterspørsel i oppgangstider –altså: motkonjunkturpolitikken Kommunene kommer her inn på to måter (jf Rattsø II): –kan forsterke konjunktursvingninger –kan brukes som element i stabiliseringspolitikken stimuleres til å øke aktiviteten i nedgangstider begrense deres aktivitet i oppgangstider

3 faktorer som bestemmer virkningen av kommunale inntekter på BNP FN (1) Inntektsøkning  Utgiftsøkning _____ ”Utgifts- tilbøyelighet” (3) Utgiftsøkning som andel av samlet etterspørsel i økonomien  BNP FN _____ ”Multiplikator” x x (2) Utgiftsøkning  Som andel av samlet etterspørsel i økonomien _____ Kommune- sektorens størrelse

Virkningene av svingende kommunale inntekter mindre enn antatt Utgiftstilbøyeligheten – lavere på kort sikt enn antatt –0,3 for inntekter i alt, lavere for frie inntekter (og enda lavere for uventede skatteinntekter) –fordi effekten er 4 ganger så stor etter 3-5 år vil økte inntekter lett kunne føre til medkonjunkturpolitikk! Størrelsen – mindre enn vanligvis antatt –uten sykehusene er kommunesektoren mindre enn før –feil å bruke størrelsen på kommunale inntekter i alt som andel av BNP FN for å måle kommunes betydning –som andel av samlet etterspørsel er kommunesektoren mindre, relevant for å vurdere motkonjunkturpolitikken Multiplikatoren – mindre enn tidligere antatt –med flytende valutakurser er finanspolitikk mindre virkningsfull, pengepolitikken har overtatt

Kommunenes betydning for stabiliserings- politikken er i beste fall overdrevet  Kommunesektorens utgifter –kan ikke styres vha inntektene på kort sikt (1/9 av tidl. eff.) –betyr lite for nasjonaløkonomien på lang sikt (1/9 av tidl. eff.) Utgifts- tilbøyelighet Kommune- sektorens størrelse Multiplikator Kort sikt Ikke 1, men 0,3 x 1/3 av tidligere anslag x 1 Lang sikt 1 x 1/3 av tidligere anslag x

Siste 30 år har en norsk konjunktursykel vart i vel 10 år – kommunene små bidrag

Kommunenes etterspørsel sleper etter BNP-FN, oljeinvesteringene leder Kilde: KS

Kommunene har små utslag, investeringer i olje, fastlandsbedrifter og boliger store Kilde: KS

Kommunesektoren bidrar lite til konjunk- tursvingningene i BNP Fastlands-Norge Kilde: KS

Det er kommunale investeringer som svinger medsyklisk, ikke driften Kilde: KS

Oppfatningen er i ferd med å endre seg Standardoppfatning: Kommunesektoren styres gjennom dens inntekter Nasjonalbudsjettet (1991-) 2007: ”Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammer Stortinget fastsetter” Nasjonalbudsjettet for 2008: ”Aktiviteten i kommuneforvaltningen styres i hovedsak gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter” Nasjonalbudsjettet 2009: ”Aktiviteten i kommuneforvaltningen styres over tid av de inntektsrammene som Stortinget fastsetter”

Oppsummering Betydningen av kommunene for konjunkturutviklingen har vært overvurdert –har gitt marginale konjunkturbidrag siste 30 år Kommunenes aktivitet ikke kan styres gjennom inntektene på kort sikt –kommuneøkonomien kan ikke brukes som virkemiddel i stabiliseringspolitikken –staten trenger ikke kontroll over kommunesektoren av hensyn til stabiliseringspolitikken –har til gjengjeld fått pengepolitikken Det som styrer aktivitetsutviklingen i kommunesektoren er langsiktige endringer i behovet for velferdstjenester, men tilpasset sektorens inntektsmuligheter over tid

Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen –kan ikke bruke omsorgstilbudet til bestemor som automatisk stabilisator! Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida –øke kvaliteten på tjenestene –mer effektiv realkapital, også mht energibruk Fordeler ved investeringer og vedlikehold som midlertidig motkonjunkturtiltak –sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren –aktivitet som det vil være lett å avslutte

God framdrift for vedlikeholdspakka! Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak –65 prosent (veid med folketall) allerede før innholdet i pakka ble kjent (KS) Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid –pr 27/3: Halvparten (NRK) –pr 30/4: 69 pst (KR) 41 pst skole/barnehage 20 pst sykehjem og omsorgsboliger 26 pst andre bygg 13 pst vei –øvrige sinket av anbudsprosess, tele, skoleferie mv Viktige suksessfaktorer –godt varslet (KS og kommunalministeren ba kommunene sette i gang planleggingen allerede før jul) –stort, klarlagt, oppdemmet vedlikeholdsbehov

Utfordringer framover Behov for flerårig plan for kommuneøkonomien –Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart –Dagens økonomiske ubalanse er et uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem –Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen –Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling Dersom nye motkonjunkturtiltak neste år skulle involvere kommunene må det settes i gang beredskapsplanlegging gang allerede i høst