Www.forskerforbundet.no Forskerforbundets tanker om fremtiden Kompetanse og lønn kunnskap gir vekst www.forskerforbundet.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innvandrerbefolkningen, utvikling
Advertisements

Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
Alle menn og kvinner på dekk! Seniorrådgiver Tore Simonsen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Bergen 1. februar 2011.
Arbeid og fritid i helge- og høytidsdager
IA-verktøy. inkluderende.no Etter IA-avtalen som ble signert i 2010, var partene forpliktet til å utarbeide nytt opplæringsmateriell for å øke kunnskap.
Tilsetting i Trondheim kommune
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
ANSETTELSER! Kort gjennomgang av ansettelses – rutinene
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? • Nødvendig for å hindre diskriminering • Nødvendig for å sikre at.
OU-seminar ved Univ. i Nordland, Lisbeth Eriksen, leder FBF
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Velkommen til felles opplæring, 2008
Hovedtariffoppgjøret 2010 Forskerforbundets lønnsstrategi kunnskap gir vekst
Omstillingsprosesser i staten
- muligheter og utfordringer
ATB kurs 14. oktober Ingeniørenes Hus Ingvild Aga
Kurs Lokale forhandlinger Implementering av ny HTA
Tariffkurs 22. – 23. mars 2012 Fra overordnet politikk til resultat - veien mot lokale forhandlinger.
Utdanningsforbundet Bergen
Tilsettinger Utdanningsforbundet sin politikk Utdanningsforbundet Akershus Januar Kent Inge Waaler.
Endringer i Hovedtariffavtalen Regionale kurs 2012.
Lønnspolitikk og lønnsfastsetting ved UiT
Det tas forbehold om eventuelle skrivefeil i dokumentet
Overenskomst mellom NHO/Abelia og LO/NTL
Medlemsmøte i NTL Riksrevisjonen 7. september 2010.
Ønsker og muligheter i senkarrieren
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i.
BEDRIFTSHELSETJENESTEN (1)
Lønnssystem ► Hvorfor lønnssystem?  Begge tariffavtalene er minstelønnsavtaler, og basert på at de lokale parter skal fremforhandle lokal lønn basert.
Kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte i følge HA og HTA ved ønske om kompetanseheving – og/eller endring av kompetanse
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
Lokale lønnsforhandlinger Hta 2.3.3, høsten 2010
Handlingsplaner for likestilling En analyse av planene for 2003 levert av underliggende virksomheter i Oslo kommune pr.1.april 2005.
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Aktuelle saker Fagpolitiske foreninger - Sigrid Lem – ,
Særavtalen – situasjonen etter 1. august 2007 – Fagpolitiske foreninger kunnskap gir vekst
1 Prestasjonsorienterte avlønningsformer - status og utfordringer Norsk Arbeidslivsforum Mona Bråten, Fafo.
MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN
Universitetet i Tromsø
Samfunnsviterne - hvem er vi?
TEMADAG Tirsdag 26.august kl. 16:30 JOTUN
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Lokal arbeidstidsavtale
Organisasjonskart                                                                                                                                         
SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN DM
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Diskriminerings lovgivningen
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Møte Lønnssystemet på KA-sektoren.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
Tillitsvalgtes rolle under omstilling Individuelle konsekvenser? Sørmarka 2016.
Arbeidstidsordninger Fagforbundets politikk 24.februar 2015 Jorunn Iversen Bente Stokker Knutsen.
AVTALEVERKET OG FORHANDLINGSTEKNIKK KS-området v/advokat Liv Torill Evenrud Tlf FORHANDLINGSKURS 2016.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Fagforbundets lønnspolitikk er en viktig del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. I prinsipprogrammet heter det:. Fagforbundets lønnspolitikk.
Digital opplæring Samarbeidskompetanse og medbestemmelse.
Lønnsoppgjøret 2016 KMDs nettside; lønnsoppgjøret 2016: /
TARIFF 2010 SPEKTER. Generelt Det gis et generelt tillegg på kr per år. Arbeidstakere i stillingsgruppe 5 gis et generelt tillegg på kr
Lov, avtaler, veiledere mm
Agenda: Lønn Forventninger Kontorstruktur Spørsmål og svar
Hovedavtalen Hva, hvorfor og hvordan?.
Hva er det og hva omfatter de?
Intern opplæring for nye tillitsvalgte i bedriften
Statusrapport for IA-handlingsplan
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
NSF lønnspolitikk Påstander om NSFs lønnspolitikk – riktig eller galt?
Utskrift av presentasjonen:

Forskerforbundets tanker om fremtiden Kompetanse og lønn kunnskap gir vekst

Forskerforbundets formålsparagraf (§1) er fundamentet for forbundets lønnspolitikk: ”Forskerforbundet har til formål å bedre lønns- og arbeidsvilkårene innen forskning og høyere utdanning og å ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser.”

Forskerforbundets lønnspolitikk Lønn etter utdanning, kompetanse, ansvar og innsats Vi ønsker de beste og mest motiverte kandidatene til forskning og høyere utdanning Markedssituasjonen har betydning Men alle dyktige og innsatsvillige skal ha høy lønn uavhengig av fagområde

Etablering av lokal lønnspolitikk Skal sees i sammenheng med virksomhetens overordnede mål og strategier Være en integrert del av virksomhetens personalpolitikk Utvikles i spenningsfeltet mellom motstridende normer og verdier Ulike interesser mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene Ulike interesser mellom arbeidstakerorganisasjonene Vil derfor være et kompromiss mellom aktører med ulike interesser

Etablering forts. Utøves på flere områder bl.a. ved rekruttering, utvikling og ved lokale forhandlinger Utarbeides av partene i fellesskap og være mest mulig konkret, enkel å ta i bruk og praktisere Være nedfelt skriftlig og kjent av de tilsatte.

Kap 6- Personalpolitikk Utarbeide forpliktende personalpolitikk i samarbeid med tillitsvalgte Inkluderende og involverende Aml. kap 13 Legge til rette for mangfold Spesielt om rekrutteringstiltak av: Kvinner til ledelse Etnisitet Funksjonsevne Alder Kompetanseutvikling i tråd med virksomhetens behov Livsfaseorientert personalpolitikk

Forts.personalpolitikk § 20 Kartlegge underrepresenterte grupper Oppfordre til å søke Bør kalle inn minst en av de kvalifiserte søkerne § 21 Likestilling Initiering, gjennomføring og rapportering – arbeidsgiver Tilpasningsavtalen Kompetanseutviklingstiltak Definere stillingsgrupper hvor det er behov for å igangsette tiltak Kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsetting Kvotering Rekrutterings-, avansements- og lederstillinger Drøfting av utlysningstekst

Forts.personalpolitikk Kompetanseutvikling Overordnet ansvar hos ledelsen Avsetning i budsjett En del av virksomhetsplanen Oppfølgning av den enkelte i medarbeider- og utviklingssamtaler Tilretteleggingstiltak Nedsatt funksjonsevne Ved tilsetting av yrkeshemmede Rusmisbruk Forebygging av mobbing/trakassering og bidra til sosial inkludering Arbeidstakere med vansker i ny arbeidssituasjon eller ny teknologi

) Lokal lønnspolitikk Statens lønnssystem forutsetter at partene har en egen lønnspolitikk Skal ligge til grunn for de lokale forhandlingene – og må utvikles i takt med virksomhetens behov En omforent lokal lønnspolitikk krever enighet mellom de lokale parter Det finnes ingen fasitsvar på hva lønnspolitikken bør inneholde. Hva er viktig for din virksomhet? Les mer om lokal lønnspolitikk i SPH, side 135, 153

Kriterier for lønnsendring For at lønnspolitikken skal fungere som en integrert del av personalpolitikken er det viktig at: Kriteriene for lønnsendring er klart utformet Samtlige medarbeidere er kjent med kriteriene Kriteriene er stabile, selv om vektleggingen av de enkelte vil kunne variere over tid

Hvilke kriterier mener partene bør legges til grunn ved lokal lønnsfordeling? Arbeidsgiverne Gode arbeidsresultater Faglig dyktighet Gode lederegenskaper Likelønn mellom kvinner og menn Omstillingsevne Tillitsvalgte Likelønn mellom kvinner og menn Faglig dyktighet Gode arbeidsresultater Flink til å kommunisere/ samarbeide Gode lederegenskaper Fafo-rapport 452 ”Alt til noen, eller noe til alle”:

Lokalt lønnsarbeid Påvirke den lokale lønnspolitikken, eks innarbeide kriterier for ”ekstraordinær innsats” (som kompetanseopprykk, skaffe eksterne prosjekter/midler, ledelse/koordinering av studieprogrammer/ forskningsprosjekter og verv). Påse at alt pålagt overtidsarbeid skal kompenseres i henhold til overtidssatsene i avtaleverket. Budsjettdrøftinger - be om at virksomheten setter av midler til lokale forhandlinger

Lokalt lønnsarbeid Bidra til å etablere god lokal lønnspolitikk, hvor det fremkommer at nytilsatte skal ha en individuell lønnsvurdering ved tilsetting og ved kompetanseopprykk. Bruke den lokale lønnspolitikken, der det er mulig, til å etablere karrierestrukturer basert på utdanning, kompetanse, ansvar og innsats. Bidra til å etablere stillingsstrukturer med mulighet for kompetanseopprykk ut fra søknad (også på egen institusjon).

Virkemidler a)Lønnsramme - alternativer b)Lønnsspenn - ny innplassering c)Endre stillingskode d)Avtale om minstelønn - arbeidsoppgaver - tjenestested - eller annet e)Særavtaler

2.3.6 Virkemidler f)Tilleggsansiennitet g)Faste eller tidsavgrensede tillegg på B-tabellen h)Faste eller tidsavgrensede kronetillegg i)Alle virkemidlene kan også benyttes på grupper av arbeidstakere Særlig om B-tillegg og kronetillegg Vedlegg 4 til HTA, utgangspunktet : Alt vederlag for ordinært arbeid er pensjonsgivende

Særlig om B-tillegg og kronetillegg Unntak: overtid og kompensasjon for merarbeid Tillegg som er avtalt at ikke skal være pensjonsgivende Nye eller vesentlig endrede vakt/turnustillegg og andre variable som gis to år før pensjonering Tillegg etter bonus og produktivitetsavtaler Begrensinger: Mindre beløp enn trinn 8 på B-tabellen medregnes ikke (6400) Samlede tillegg utover B-tabellens trinn 70 tas ikke med (56000) B-trinn = 800 kroner