Forelesninger lovgivningslære H 14 Professor Inge Lorange Backer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nytt regelverk – nye muligheter
Advertisements

Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
JUS100 Dag
Prosessuell Materiell Personell
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
JUS100 Dag
Offentlighet.
ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? v/ avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy DnR-dagen.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Direkte virkning og direktivkonform tolkning
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Offentlighet og partsinnsyn
Kort om rettsdogmatisk metode
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Utvikling av rettslige beslutningssystemer: Innsamling og bearbeiding av rettskilder Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
innholdet i enkeltvedtak
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Oppgavegjennomgang 2. avdeling vår 2007 Professor dr. juris Finn Arnesen.
Hjemfall – Ot.prp.nr. 61( ) Børre Rønningen, leder Stein Erik Stinessen, juridisk sekretær Caroline Lund, juridisk sekretær.
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda)
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum.
Lovforberedelsen – utvalgte spørsmål Forelesninger i lovgivningslære H 2014 Inge Lorange Backer.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
Interkommunalt smittevernsamarbeid - juridiske aspekter ved rådgiver Anja M. Brodschöll.
Forenkling i lovverket Lovgivningslære 28/10-14 Professor Inge Lorange Backer.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
VERGEMÅL OG REPRESENTANTORDNING HOVEDTREKK I NYTT REGELVERK
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 7 2./4. april Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Oppgavegjennomgang 2. avdeling høst 2007 Professor dr. juris Finn Arnesen.
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent Ingun Sletnes Høst 2016.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Forelesninger lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer
Åste Marie Skullerud Avdelingsdirektør, Statsforvaltningsavdelingen
Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Samspill mellom lovgivere og domstoler
Introduksjon til EØS-retten
Forelesninger lovgivningslære H 16 Professor Inge Lorange Backer
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Offentlige anskaffelser
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Valget mellom lov og andre virkemidler
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag
Forelesninger lovgivningslære H 17 Professor Inge Lorange Backer
MIFID II – Status EU, EØS og Norge
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Utskrift av presentasjonen:

Forelesninger lovgivningslære H 14 Professor Inge Lorange Backer Forberedelse og gjennomføring av EØS-regler og internasjonale forpliktelser Forelesninger lovgivningslære H 14 Professor Inge Lorange Backer

Forberedelse Hvilket behov for forberedelse nasjonalt under forberedelsen av internasjonale instrumenter? Dokumentinnsyn Hos vedkommende internasjonale organ Hos norske forvaltningsorganer: Offl. § 20 Høring Behovet for høring før instrumentet er vedtatt Høring for hvilket formål? Beslutningstaker og norske posisjoner Høring i EØS-saker: EU-kommisjonens grønnbøker/hvitbøker EU-kommisjonens høringer Høring av konkrete forslag til forordninger og direktiver Høring ved internasjonale konvensjonsforhandlinger

Forberedelse til gjennomføring i norsk rett Oversetting av instrumentet Høring forut for ratifikasjon/innlemming Ratifikasjon eller innlemming? Forbehold? Høring forut for gjennomføring Forslag til gjennomføringstekst Unngå motstridende regler etter gjennomføring Klargjøring av relevant EØS-rett og folkerett som del av lovforberedelsen EØS-høring for tekniske regler (EØS-høringsloven17. desember 2004 nr. 101)

Generelt om gjennomføringsteknikker Terminologien: variabel? Overbegrep: Gjennomføring/innarbeiding Tre hovedalternativer: Inkorporasjon Aktiv transformasjon Passiv transformasjon Tilleggsalternativ: Synliggjøring Folkerettslige krav til gjennomføringen? Hvilken gjennomføringsteknikk bør velges – og blir valgt? Ensartet (uniform) lovgivning – totalharmonisering. Parallelltekster

Gjennomføring av EØS-regler: Prinsipielle utfordringer Lojal og korrekt gjennomføring av EØS-regler Dokumentasjon av nasjonal gjennomføring Rettspedagogisk gjennomføring Hvem er regeladressatene? Spesialister eller allmennheten? Norske regler for norske borgere eller for EØS-borgere? Hva gjør gjennomføringen med det norske regelverket? samlet sett på områder som ikke er EØS-påvirket

Omfang og tidsrammer Omfang Fortløpende Tidspress ved inngåelsen av EØS-avtalen: ca. 100 lover berørt lovvedtak siden 1992: >200, berørte lover >170 forskriftsvedtak siden 1992: >1000 Fortløpende 2012: 20 prop. S (9 om frd, 11 om dir) Tidspress gjennomføringsfrist (EØS-tilpasset) resultattavlen for direktivgjennomføring

Generelle spørsmål ved gjennomføringen Nordisk samarbeid Avklaring av tolkingstvil Uformelle konsultasjoner med ESA og EU-kommisjonen Kontroll og ansvar for gjennomføringen ESAs rolle. Traktatbruddsøksmål Erstatningsansvar for mangelfull gjennomføring

Hvordan? EØS-avtalen artikkel 7 «Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak, skal være bindende for avtalepartene og skal være eller gjøres til del av deres interne rettsorden som følger: a) en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden; b) En rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.»

Forordninger Skal gjennomføres «som sådan»: inkorporasjon – ord for ord (på norsk – EØS-avtalen art. 129) Forordningens ordlyd skal gjenfinnes i alle EØS-statenes regelverk Kan endringsforordninger konsolideres? Hvilket nasjonalt regelnivå bestemmes nasjonalt Eks.: EØS-arbeidstakerloven (lov 14. desember 2012 nr. 81) matloven (lov 19. desember 2003 nr. 124) § 33 Klart lovspråk: må sikres i oversettelsen

Forordninger - II Kan forordningen splittes opp på flere nasjonale regelverk? Må alle forordningens bestemmelser gjennomføres i lov eller forskrift? informasjonsplikter for norske myndigheter overfor EØS-organer eller andre EØS-stater samarbeidsplikt mellom EØS-stater bestemmelser for EU/EØS-organer (eks. matlovforskriften 22. desember 2008 nr. 1620 jf. frd. 1304/2003) Hva med tilsvarende regler i gjeldende norsk rett?

Direktiver Valg mellom inkorporasjon og transformasjon Ren inkorporasjon bare mulig hvis direktivet ikke trenger supplerende nasjonale regler Aktiv transformasjon eller passiv transformasjon (konstatering av rettsharmoni)? Minimumsdirektiv eller totalharmonisering? Direktivets utforming og nasjonalt handlingsrom

Aktiv transformasjon: Lov eller forskrift? Fritt valg – men forskrift forutsetter tilstrekkelig hjemmel i lov ikke motstridende bestemmelser i lov Deling mellom lov og forskrift? Momenter til valget direktivreglenes adressatkrets direktivreglenes karakter: «tekniske forskrifter»? ventet endringshyppighet reglenes prinsipielle betydning regelnivå for tilsvarende norske regler

Aktiv transformasjon: Lovstruktur En eller flere lover? Ny lov eller endringslov? Forholdet til eksisterende regelstruktur Tjenestedirektivet (dir 2006/123/EF) og tjenesteloven (lov 19. juni 2009 nr. 103) Forbrukerkredittdirektivet (dir 2008/48/EF) og finansavtaleloven (lov 25. juni 1999 nr. 46 jf. endringslov 7. mai 2010 nr. 15) Må motstridende lovbestemmelser endres?

Aktiv transformasjon: Språklig utforming Klart og enkelt lovspråk på moderne norsk ingen krav om ordrett gjengivelse men språklige endringer må ikke endre innholdet sammenlignet med direktivet språklig forenkling kan bli oppfattet som innholdsmessig forenkling: Likelønnsdirektivet: «samme lønn for samme arbeid eller for arbeid som tillegges samme verdi» = «samme lønn for samme arbeid»? (Sak 143/83 Kommisjonen mot Danmark)

Aktiv transformasjon: Kan noen bestemmelser unnlates? Forarbeider erstatter ikke lovtekst ved gjennomføringen Dir 93/13/EF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler og avtaleloven §§ 36 og 37 – sak C-478/99 Kommisjonen mot Sverige Kan presumpsjonsprinsippet (EØS-konform tolking) forsvare forenklinger i gjennomføringen? Kan en direktivbestemmelse sikres i norsk rett ved andre rettskildefaktorer enn lovteksten? Eksisterende rettspraksis og ny rettspraksis

Aktiv transformasjon: Bruk av fullmaktslovgivning Forvaltningspraksis – gjennomføring ved forvaltningsskjønn: Ikke tilstrekkelig Rundskriv og veiledninger heller ikke Kriterier ved utøving av forvaltningsskjønn Eksempel: Vannrammedirektivet (dir. 2000/60/EF) og vannforskriften 15. desember 2006 nr. 1446

Aktiv transformasjon – noen særskilte bestemmelser Legaldefinisjoner i direktivet Direktivbestemmelser rettet til offentlig forvaltning Direktivbestemmelser om forholdet mellom norske myndigheter og EØS-organer Direktivbestemmelser om forhold som ikke finnes høyhastighetstog i Irland (sak 372/00 Kommisjonen mot Irland), jernbane i Island Vedlegg: akseptabelt i forskrift, ikke i lov

Aktiv transformasjon: Hvilket innhold skal gjennomføres? Utformingen av EU-regler: Et prinsipp om klar, enkel og presis utforming – og tilpasset målgruppen for regelen Trekk ved EØS-reglenes utforming: Likevel ofte upresise, ofte detaljrike Årsaker: skal anvendes i forskjellige land med forskjellige rettstradisjoner og faktiske forutsetninger inneholder kompromisser mellom forskjellige land og rettstradisjoner kan være nattlige politiske kompromisser ensartet anvendelse kan tilsi detaljrikdom

Upresise direktiver Vage og flertydige direktiver: Kan de fortolkes? Tolkingsmidler: 29 autentiske språkversjoner fortalen ingen forarbeider etter nordisk modell kunnskap om direktivforberedelsen? konsultasjoner med ESA eller i nordisk samarbeid Valg mellom flere legitime tolkinger: sikkerhetsmargin eller det beste i nasjonal kontekst? Tolkingsresultatet: Klarering med ESA? Men binder ikke EFTA-domstolen eller EU-domstolen Upresise direktiver kan bli presisert i rettspraksis: krav om lovpleie?

Passiv transformasjon Innebærer at norsk rett allerede oppfyller direktivets krav Kan komme til uttrykk i Prop S om innlemming Hvordan sikre kunnskap om at gjeldende regler nå får EØS-bakgrunn? betydning for tolkingsstilen betydning for endringsadgangen

Forarbeider til gjennomføring av EØS-regler Prop S – om innlemming i EØS-avtalen (UD) Prop L – om inkorporasjon eller aktiv transformasjon i lov (fagdepartementet) EØS-rettsakten som vedlegg? Spesialmotivene: henvise til den direktivbestemmelse som paragrafen gjennomfører Utsagn om direktiv/lovforståelsen? Prop LS?

Utvalgte referanser Lovteknikk og lovforberedelse (Justisdepartementets lovavdeling, 2000) kap. 12 (s. 166-85) http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2000/veiledning- om-lov--og-forskriftsarbeid.html?id=87536 Niels Fenger: Gennemførelse af direktiver og regler, der understøtter forordninger. I B.E. Olsen & K.E. Sørensen (red), Europæiseringen af dansk ret, Djøf / Jurist- og Økonomforbundet, København 2008, s. 199-223 NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU (særlig kap. 6 og 7) Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen: EØS-rett (2. utg., Bergen 2014), særlig s. 273-87