Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole Moderniseringsprosesser i idretten Aktivitet og medlemsskap i vekst og fall Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

Idrettens paradigmer i etterkrigstiden NIF almen konkurranseidrett – engelsk og olympisk Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel – Hofmo og anleggsbygging Friluftsliv – landsbygdas og byens – DNT Norsk enhetskultur som basis 1970: Idrettens er én. H.B.Skaset

Nye trekk Effekten av velferdssamfunnet – inaktivitet Toppidrett Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon – nye aktiviteter Frikoblingen av individet – Trim-kampanjen 1967 og joggebølger Kvinnene kommer for fullt

Idretten differensieres i stadig nye typer og former Nye paradigmer Ny teknologi Ny teknikk og mestring Nye miljøer og arenaer Ny organisering Nye subkulturer

Idretten – bilder på samfunsutvikling Idrett og den narcissistiske kultur (Lasch) Idrett og jakten på spenning (Elias) Idrett som sosial distinksjon (Bourdieu) Idrett og det postmaterialistiske samfunn (Inglehart) Idrett og displinering (Foucault) Idrett, konkurranse og spenning (Cashmore)

Generell konkurranseidrett Differensiering av fysisk aktivitet og idrett Muskler og kropp Risikosport Ungdom og brett Eliteidrett underholdning Generell konkurranseidrett Rehabilitering Aerobic, fitness Jogging Golf og fritid

Konsekvenser Idretten ikke lenger NIF, Kulturdepartement og DNT Sterke endringsprosesser – nye aktører – skole, helsevesen, løse subkulturer, kommersiell fitness Kommersialisering og teknologi ikke nødvendigvis en trussel - brett-idrett og fitness

Norsk Monitor Landsrepresentativ undersøkelse av befolkningen over 15 år MMI - Ottar Hellevik Demografi, holdninger, atferd og verdier Hvert annet år siden 1985 Spørsmål om idrett siden 1985, utvidet 1989, ytterligere i 1999

UTVIKLINGEN I FYSISK AKTIVITET DE BREDE TREKK

De lavaktive Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener mindre enn en gang pr. uke

De aktive Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en gang i uken eller mer.

Trening og utdannelse Prosent som trener 1-4 ganger i uken

Trening og inntekt i aldersgruppen 36-50 år

Alder og aktivitet

Konsekvenser 1/3 av befolkningen inaktiv, menn mer enn kvinner Blant den halvparten som er rimelig aktiv er velutdannede og høytlønnede overrepresentert. De unge mest aktive, men fra 20 års alder lite forskjell i aktivitetsnivå Konsekvens: Barn og unge – aktiv livsstil!

Konsekvenser 2 Arbeid og transport - mindre krav til fysisk aktivitet Aktiviteten på fritiden kompenserer ikke Flere overvektige og feite, svakere i overkroppen, dårligere utholdenhet Helsefanatisme eller frihet – Høybråten versus Fugelli

Tøffere aktivitet for eldre ?

Prosentandeler med treningsøkter lenger enn 45 minutter

Prosent som blir anpustne og slitne eller helt utmattet under trening

Aktivitetene

De store aktivitetene - hva avgjør hva som er populært? Historie og tradisjon - nasjonal egenart Mulig å drive hele livsløpet Krever lite tilrettelegging Krever lite organisatoriske grep Gir glede og velvære

Skiaktiviteter

Konsekvenser Friluftsliv i skog og på fjell, skiturer, sykling, svømming, jogging er de store folkeaktivitetene – sats på de De fleste særforbund bidrar lite til å aktivisere de brede lag i folket. De som har vokst raskt og stabilt de siste 10 år er aktiviteter som sykling, svømming, styrketrening, fotball, golf, snowboard Ny teknologi (sykkel), kropp (styrketrening), spill og livsstil (golf), ungdom (brett) er vinnere

Organisering

Organisering av trening

Organisering av aktivitet

Prosent som trener i idrettslag og i treningssentra i ulike aldersgrupper

Prosent som trener i idrettslag, med venner og på egen hånd i ulike aldersgrupper

Konsekvenser I befolkninger over 15 år trener nå flere i treningssentre enn i idrettslag Idrettslagene stuper brattest Mindre forskjell på menn og kvinner enn man skulle tro Trene alene er den mest stabile aktivitet i livsløpsperspektiv Gode treningsvaner for den enkelte ved 20 års alder!

Prosentandel av aktive som er organisert i NIF

Andelen av personer mellom 8-24 år som trener/eller konkurrerer i idrettslag, N=1200. MMI 2002

Konsekvenser Andelen som trener i idrettslag er store i noen få idretter, men i de fleste liten eller svært liten Andelen av unge mellom 8-24 år som trener i idrettslag er synkende i alle aldersgrupper Det er utopi å tro at den frivillige idretten på kort sikt kan være motor i fysisk aktivitet for de brede lag i folket

Særforbund med flest aktive medlemmer 6-12 år NIF 2002

Prosentandeler mellom 6-12 år i særforbund med størst oppslutning NIF 2002

Konsekvens Det er noen få særidretter som totalt dominerer i barneidretten. Det gir barn et skjevt tilbud. Skolen som motvekt! De fleste særforbund er barneidrettsforbund. 1/3 av medlemsmassen er mellom 6-12 år Ser man på den medlemsmassen som trener i idretten er forholdet ennå verre

MOTIVER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Motiver for fysisk aktivitet

Motiver for trening – ungdom

Motiver for trening – 15-19 år

Konsekvenser I befolkningen generelt er de viktigste hovemotivene helse, glede, sosialt fellesskap Ungdom vil ha gøy, felleskap, livskvalitet Forskjell på jenter og gutter – gutter konkurranse, spenning mer enn jenter Motivene endrer seg mye fra 15-19 til 20-24 år, helsemotivene øker

Konsekvenser Forebygge helseplager Øke selvtilliten Hensynet til utseende Fysisk aktivitet brukes i økende grad instrumentelt i forhold til helsefokus og behovet for å lykkes gjennom sin kropp i dagens samfunn.

Konsekvenser I et livsløpsperspektiv er helsemotiver de suverent viktigste Både instrumentelle motiver, vekt, utseende osv. avtar, det samme gjør spenning, konkurranse Ungdomsårene er på mange måter et særlig unntak som ikke må behandles som norm!

Anlegg og arenaer

Hvilke idrettsanlegg har du benyttet i 2002 Hvilke idrettsanlegg har du benyttet i 2002 ? Prosentandel av befolkningen over 15 år. N= 4084

Hvordan bruker menn og kvinner ulike anlegg Hvordan bruker menn og kvinner ulike anlegg ? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en gang eller flere i uka. N= 4084

Barrierer i befolkningen

Barrierer blant alle aktive som trener 1-4 ganger i uken

Barrierer blant alle aktive – alder 15-19 år

Konsekvenser Privat treningssenter og styrkerom er de største arenaene for henholdsvis kvinner og menn som trener seriøst Har ikke tid, er for dyrt, skader og handicap er viktigste barriere Også blant de som trener 1-4 ganger i uken er tid viktigste barriere Blant ungdom mer komplekse mønstre

Eliteidrett Fitness og aerobic Ungdoms-sport Ekstrem sport Generell konkurranse idrett Individuell trening, jogging Friluftsliv

Sykkel ekstrem Sykkelsporten med eksplosjon i nye former og varianter - ny teknologi, nytt utstyr

De eldre Trygve Gran – mer sjanser når man blir eldre Halldis Moren Vesaas Strikkhopperen fra Grimstad