Yttringsfrihetens grenser i filmproduksjon fra Midtøsten og Nord-Afrika
Arabiske filmdager Siden 2011 Ca 15 filmer Debatter, foredrag, regissørsamtaler og fest
Filmproduksjon i Midtøsten og Nord- Afrika - et spørsmål om sensur? Lite systematisert kunnskap Forskjellige land og forskjellig toleranse Men sensur er en virkelighet for filmskapere flest
Oppbygging av innlegg Først noen eksempler på sensurerte filmer Så noen eksempler på filmer som har sluppet gjennom sensuren Deretter nevne hvordan mange filmer finansieres Til slutt konkludere med det vi har sett
Filmer utsatt for sensur The Attack (2013), Ziad Doueiri, Libanon. Help (2009) Abi-Rached, Libanon. Beirut Hotel (2011), Danielle Arbid, Libanon Cairo Exit (2012), Hesham Issawi, Egypt. Loaf of Bread, (2012), Mohamed Kenawy, Egypt
Filmer utsatt for sensur - fortsettelse Rags and Tatters (2013), Ahmad Abdalla, Egypt The square Noujaim (2013), Jehane, Egypt Offside (2006), Jafar Panahi, Iran Women without Men (2009), Shirin Neshat, Iran Jenin, Jenin (2002), Mohammed Bakri, Israel Sweetness of Spirit (2014), Haifa Wehbe, Libanon.
Hvem er ansvarlig for sensur? De som er statlig ansatt for å gjøre dette Interessegrupper som National Council for Motherhood and Childhood Den generelle befolkningen Religiøse grupper
Ikke-sensurerte sensitive tema Homoseksualitet: – The Yacoubian Building (2006), Marwan Hamad, Egypt – All My Life (2008), Maher Sabry, Egypt – Out Loud (2013), Samer Daboul, Lebanon – Salvation Army (2013), Abdellah Taia, Marocco
Ikke-sensurerte sensitive tema Korrupsjon – Terrorism and Kebab Seksuell trakassering – 678 Cairo Jødisk-muslimske relasjoner – Peace After Marriage/Only in New York
Ikke-sensurerte sensitive tema Den grønne sykkelen (2013), Haifa al-Mansour, Saudi-Arabia Electro Chaabi, (2013), Hind Meddeb, Egypt At Night They Dance (2012), Isabelle Lavigne, Egypy Pillow Secret (2013), Jillali Ferhati, Marokko
Finansiering av film fra MØNA Abu Dhabi Film Festival (Sanad) og Dubai International Film festival (Enjaaz). Slipper inn på festival sensureres på vanlig kino Kritikk av regimene i Gulfen tolereres ikke Flere ”regimevennlige” filmer - lite brodd
Konklusjon Sensur er en realitet i de fleste land i Midtøsten og Nord-Afrika Samtidig er det mange sosiale og politiske tema som tas opp Åpenbar regimekritikk, nakenhet, og religionskritikk tolereres lite Med finansiering fra konservative regimer i gulfen kommer vi neppe til å se filmer som utfordrer de sittende regimene i gulfen.