R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000) kap. 15: Evaluering 1990-tallet et evalueringstiår (evaluering, resultat, kostnadseffektivitet, akkreditering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
EndNote Referanser i faglige arbeider Kristiansand Arthur N. Olsen.
Krav til dokumentasjon i kap
Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Brukertesting •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Ledelse Personallederens utfordringer Personaladministrative verktøy
Forskning og utvikling Hva bidrar biblioteket med?
Internkontroll i kommuner
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
1 1 Måling av lykke Nordisk statistikermøte København august 2010 Olav Ljones, Statistisk sentralbyrå
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
ILL/DDR.Vaagan JBI/HiO1 M.E.Jackson ”Research collections and Digital Information. Will there be a Role for Interlibrary Loan and Documentary Delivery.
Søking og referansehåndtering Rurik Greenall universitetsbibliotekar Universitetsbiblioteket i Trondheim.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
BIs bibliotekmodell ved bibliotekdirektør Dagmar Langeggen Åpning biblioteket ved BI Trondheim, 11. november 2008.
Indikatorer som grunnlag for beslutninger i bibliotek Sammenlikning mellom humaniora- og samfunnsfagbibliotekene ved 5 universitetsbibliotek Harald Bøhn.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2
Velkommen til Medisinsk bibliotek
INF 295 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 9a Søketrær Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
Bib.økonomiR.Vaagan JBI/HiO1 Bibliotekøkonomi Hvorfor bibliotekøkonomi? Forholdet til informasjonsøkonomi og indikatorer Hva dekker bibliotekøkonomi? Blanding.
BoS22R.Vaagan JBI/HiO1 BoS22 Bibliotek- og informasjonsøkonomi Ta utgangspunkt i RBTs forslag til kvalitets-/resultatindikatorer og konsentrer deg om den.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Evaluering av fagbibliotek Torill Redse seniorrådgiver ABM-utvikling.
Katalogen og brukeren. Foretrukne informasjonskilder Personlige kontakter Møter / konferanser Lesning i kjente / velprøvde kilder Databasesøk / bibliotekbesøk.
Høgskolen i Oslo Å måle kvalitet på bibliotekstjenester Mellom eksternt begrunnede og faglige begrunnede mål - forelesning BoS
Evans-kap-13R.Vaagan JBI/HiO1 Evans et al (2000) Management Basics for Information Professionals, ch. 13 Performance, quality and control Kvalitet: fra.
HKH – Hurtig Kartlegging & Handling Ingelin Tangestuen - prosjektleder
Dag Wiese Schartum, AFIN
Kvalitative og kvantitative metoder
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Avd for klinisk kjemi Regionsykehuset i Trondheim
Noen kommentarer til Kostrat evalueringen EVA-8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
BIR.Vaagan JBI/HiO1 Jeng & Powell (2000) ”The Visible College. Trends and Issues in Academic Libraries” JELIS 2000:42#1 Viktige argumenter mht BI (bibliographic.
EEJR.Vaagan JBI/HiO1 Andrew Odlyzko: ”The Economics of Electronic Journals” First Monday, Aug 1997.
SAMLINGSUTVIKLING FOR SKOLEBIBLIOTEKARER Drammensbiblioteket
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000), kap.14: Deselection Primært om bøker og periodika; fysiske, ikke digitale formater, jf. Omsjø et al 1999 Ulike.
R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000), kap.11: anskaffelser Vevmateriale og digitale formater virker mest inn på anskaffelser (akkvisisjon) En bibliotekar.
Sette virksomhetsledere i stand til å utøve resultatansvar og lykkes Et opplegg vi hadde i tidligere Robek-nettverk, ikke justert pt. Er egentlig lagd.
FMR.Vaagan JBI/HiO1 Evans, Ward & Rugaas (2000) Management Basics for Information Professionals Chapter 15: Fiscal management.
Kommune/bydel vår. Effektivitet? Altfor mye tid brukes til intern administrasjon og problemh å ndtering. Hverdagen preges i stor grad av "den sjuende.
OrensteinR.Vaagan JBI/HiO1 Orenstein, D. I. "Being in the Library Business. An Entrepreneurship Primer for Library Administrators", Library Administration.
DEF R.Vaagan JBI/HiO1 Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek  Nyt fra Nyhavn, nr.1, mars 2001 ss.4-20 og  Regjeringens IT-plan 1996  Samarbeidsprosjekt.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Gamle systemer In 140 Forelesning Nr 19 Sommerville kap 26.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Fra idé til publikasjon
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
E-ressurser: Katalogisering og metadatakvalitet
Utskrift av presentasjonen:

R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000) kap. 15: Evaluering 1990-tallet et evalueringstiår (evaluering, resultat, kostnadseffektivitet, akkreditering osv i fokus) Sentrale spørsmål ved evaluering: Hva er en gitt samlings fortrinn? Hvor effektiv har utgiftene til samlings- utvikling vært? Hvor nyttig er samlingen for brukerne? Hvordan er vår samling i forhold til andre?

R.Vaagan JBI/HiO2 Før en evaluering igangsettes må formålet og kriteriene klarlegges Ulike økonomiske, moralske, religiøse, estetiske, intellektuelle, utdanningsmessige, politiske og sosiale verdier virker inn Klarlegging av formål og kriterier før evalueringen igangsettes gjør tolkingen av resultatene etterpå lettere Komparative data for ulike/like biblioteks samlinger kan både være opplysende - og misvisende

R.Vaagan JBI/HiO3 Interne og eksterne evalueringsformål Internformål: –Samlingens bredde (temadekning) –Samlingens dybde (antall og type materiale) –Målgruppebruk (sirkulasjon/bruk innen bibl.) –Samlingens økonomiske verdi (pga forsikring og regnskap) –Samlingens sterke/svake sider (kvan./kval.) –Evt. problemer i samlingsutvikl.politikken –Evt. endringer i eksisterende saml.utv.pol?

R.Vaagan JBI/HiO4 –Utfører saml.utvikl.personalet jobbene sine tilfredsstillende? –Skaffe til veie data for mulige samarbeidstiltak –Skaffe til veie data for kassasjon/luking –Skaffe til veie data for evt. komplett inventar- oversikt –Avklare evt. behov for økonomisk tilskudd Eksternformål: –Fungerer biblioteket tilfredsstillende? –Er budsjettforslaget rimelig, tilstrekkelig? –Holder biblioteket mål i forhold til andre?

R.Vaagan JBI/HiO5 –Kan arealbehov dekkes ved kassasjon/luking? –Er samlingen ”gått ut på dato”? –Er samlingsutv. politikken koordinert? (dvs. trenger alle samlingene hva som det bes om?) –Er cost/benefit forholdet rimelig? –Skaffe til veie data for akkrediteringer –Skaffe til veie data for fundingfunksjonen –Skaffe til veie data for nettverk, konsortia og samarbeidsprogrammer –Skaffe til veie data for sponsorer

R.Vaagan JBI/HiO6 Når formål og kriterier er klarlagt er neste trinn å velge evalueringsmetode Flere metoder med ulike ambisjonsnivåer er mulige 5 generelle tilnærminger vanlige: –Lage statistikk på samlingen –Sjekke kataloger/bibliografier –Innhente synspunkter fra vanlige brukere –Undersøke samlingen direkte –Bruke standarder som viser kapasiteten mht dokumentforsyning, og brukernytte

R.Vaagan JBI/HiO7 Mange evalueringer har vært mangelfulle (jf. undersøkelse av 750 artikler) ALA Guide to Evaluation of Library Collections (1989) skiller mellom samlings- og brukerorienterte metoder: Samlingsorienterte metoder: –Sjekke mot oversikter, kataloger, bibliografier Trad. metode, brukes ofte innen akkreditering, Kan benyttes med online-programmer som OPAC. Innvendes ofte at tittelvalget var for selektivt, ILL sjekkes ikke, heller ikke dårlige titler. Omdiskutert metode,

R.Vaagan JBI/HiO8 –Ekspertuttalelser Ekspert, fagreferent, konsulent, akkrediterings- komité. Brukes sjelden alene. Hvilke metoder bruker ekspertene? Svært subjektiv metode. –Komparativ bibl.statistikk Problematisk fordi institusjonene gjerne er ulike. Selv to bibl. Som er like på overflaten kan ha ulike samlinger. Online programmer tilgjengelig: OCLC/ACAS, sml. figur 15.1 –Samlingsstandarder Mange standarder eksisterer for alle typer bibliotek. med en kvant./kval. blanding. Standards for College Libraries angir hva et slikt bibl. bør ha

R.Vaagan JBI/HiO9 Brukerorienterte metoder: –Sirkulasjonsstudier Stadig mer populært. Forutsetter at primærbrukerne generer sirkulasjonen og at sirkulasjonstall viser nytten ved samlingen. Måler bare utlån, ikke bruk av oppslagsverk og tidsskrifter i lesesaler –Brukerundersøkelser Trad. metode. Men brukerne kan være forutinnatte, vanemennesker. Ikke sikkert at stor brukermisnøye viser at noe er galt med samlingen, det kan være andre forhold (opplæring, markedsføring osv). –ILL-analyse Hvorfor benyttes innlån fra andre bibliotek?

R.Vaagan JBI/HiO10 ILL-data avdekker ofte hull i egne samlinger. Hvis hullene er store har biblioteket et problem. –Siteringsanalyse Særlig ved fagtidsskrifter. Fra et representativt utvalg av fagtidsskrifter kan siterte titler sjekkes mot egen samling. Variant av sjekklistemetoden men anvendt på forskningsmateriale. Vær klar over anglosaksisk dominans! –In-house brukerstudier –Hylletilgjengelighet –Simulasjonsstudier –Dokumentforsyningstester

R.Vaagan JBI/HiO11 Evaluering av elektroniske ressurser –McClure (1998) anbefaler kombinert metode hvor en måler: teknisk infrastruktur, informasjonsinnhold, støttefunksjoner og administrasjonsaspekter.

R.Vaagan JBI/HiO12 Konklusjon –evaluering ofte subjektiv, bør bruke flere metoder. Evans egen metode når han kalles inn som ekspert er: –Utvikle et sett kriterier for kvalitet/verdi –Trekk et tilfeldig utvalg fra samlingen og sjekk bruken –Sjekk data om etterspurte titler som ikke er tilgjengelig (ILL data) –Lag liste over titler fra lesebord og i traller (inhouse bruk)

R.Vaagan JBI/HiO13 –Lag en detaljert liste over ILL –Finn ut hvor mye utdatert materiale samlingen inneholder (realia >15 år som ikke er klassikere) –Se om og hvordan sjekklister brukes –Relatér funnene til bibliotekets målsetninger