Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Advertisements

1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Råd til barn og foreldre
Prosjekt ELIMINATE Innsamlingskampanje. Vår andre mulighet til å forandre historien.
Unge & rus.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Helse og sykdomsbegrepet
Salten Regionråd – Felles Ansvar
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Kapittel 48 Elina møter en mann på fjellet.
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Ormebehandling av hund og katt
Befolkningsutviklingen i verden.
Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010
Demografisk analyse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Demografisk utvikling generelt
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding1 Panmixi er en viktig forutsetning for Hardy-Weinbergs lov. Hva blir resultatene hvis denne.
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Avdeling for skadedyrkontroll
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Influensavaksinering Norge henger etter
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Kapittel 37 Hectors ønske om arbeid i Norge.
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Prikker og barnesykdommer
Poliomyelitt Klarer vi å utrydde sykdommen?. Historikk For en generasjon siden drepte eller invalidiserte sykdommen 1000 mennesker om dagen, de fleste.
Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin, Norge (FIRM) Velkommen.
Bærekraftig utvikling - miljø
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Kap. 16: Populasjonsregulering
Diskrete stokastiske variable
Koppeberedskap i Norge
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Fugleinfluensa Kunnskap om situasjonen i Norge 4. oktober 2005 Roar Gudding adm. dir.
1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2009.
Siste forelesning er i morgen!
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
 Vi ønsker å tilpasse en rett linje gjennom dataskyen  Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.
En befolkning er mengden mennesker, innen et avgrenset område. F.eks: De som bor i Norge, er Norges befolkning. De som bor i Afrika, er Afrikas befolkning.
Tilbud om gratis HPV-vaksine
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Livssyklus til laks og sjøørret
Underveis Geografi 10 Del 2
Utskrift av presentasjonen:

Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”

Modeller for parasittisme De første biologiske modeller overhodet Modeller for mikroparasitter med direkte smitte: Modeller uten populasjonsdynamikk (konstant antall N) –Ingen fødes/dør, susceptible blir syke (og smittsomme) og derretter immune Modeller med populasjonsdynamikk (N varierer) –Ligner på modeller for predasjon (f.eks. Lotka-Volterra)

Modeller for parasittisme Viktig parameter: R 0 = Grunnleggende reproduktiv rate = hos mikroparasitter: antall en smittebærer greier å smitte før man blir frisk (eller ikke-smittsom) = hos makroparasitter: antall avkom per generasjon (som i økologi generelt) Sykdom i endemisk fase: R 0 = ca. 1 Sykdom i epidemisk fase: R 0 > 1 (gjerne mye større)

SIR-modell med konstant totalt antall (N) YZX  XY N YY  = recovery rate susceptilesinfectedrecovered  = transmission coefficient –Ingen dør –Ikke noe “påfyll” av susceptible (ingen fødes, ingen immigrerer); sykdommen dør ut (Y går mot 0) –Bra modell for spredning av smittsomme sykdommer på kort sikt (f.eks. for enkeltutbrudd av influensa aller meslinger), og for effekt av vaksineringsprogrammer

SIR-modell: basal reproduktiv rate  = recovery rate  = transmission coefficient Høy R 0 : - rask spredning - mange får sykdommen  = antall dager før man blir frisk (ikke-smittsom) parasittens basale reproduktive rate (R 0 ) = [antall man smitter per dag]*[dager man er smittsom] =  ∙  =  = sannsynlighet for å bli smittet per dag dersom alle andre er smittsomme

Utvikling over tid (jfr. fig. 15.2) SIR-modell med konstant totalt antall N X 100% Y Z 0% Sykdommen dør ut før alle har hatt den (men ved høy R 0 får nesten alle sykdommmen)

SIR-modell: effekt av vaksinering  = parasittens basale reproduktive rate (R 0 ) R 0 må være >1 for at sykdommen skal spre seg Reproduktiv rate når en andel c av populasjonen er vaksinert: –R 0 med vaksine = (1-c)∙  R0 1 – 1/[R 0 uten vaksine] Eks. 1: human kopper (variolavirus) har R 0 = 3-5 – utryddes om > % vaksineres (i Norge: vaksine fra 1801 til ca Sist registrert i Somalia i 1977.) Eks. 2: meslinger har R 0 = – utryddes om > 93-94% vaksineres (i Norge: 92% i 2000, 84% i 2003: nedgang grunnet feilaktige rapporter om at vaksinering kunne føre til autisme.) Eks. 3: malaria har R 0 = ca. 100 – ekstremt vanskelig å utrydde Eks. 4: munn- og klovsyke: har R 0 = 50 (om en regner hele gårder)

SIR-modell: prediksjonsevne To eksempler – viser god tilpasning

SIR-modell: prediksjonsevne Meslinger i London over en 20-års-periode Hver enkelt epidemi har et forløp som predikert fra en SIR-modell Etter hver utdøelse trengs det “påfyll” av susceptible, dvs. Fødsler – derfor hyppigere utbrudd under “baby-boomen” etter 2. verdenskrig

SIR-modell med variabelt totalt antall (N) YX c  XY N YY susceptilesinfected Døde av sykdom –Ingen blir immune, alle beholder sykdom til de dør –Ligner på Lotka-Volterras predasjonsligning: Konstant fødselsrate (b) og dødsrate (d) –Spredning avhengig både av transmisjonsraten  og av kontaktraten c (som avhenger av N) fødte bN Naturlig døde dX dY N c Kontaktrate (c)

SIR-modell med variabelt totalt antall (N) YX c  XY N YY susceptilesinfected Døde av sykdom –Sykdommen dør ut dersom N (tetthet) er under en kritisk grense –Sykdommen vil redusere populasjonen dersom  > b-d (fødselsrate – naturlig dødsrate) –“Culling” (avskyting e.l.) kan utrydde sykdom – dersom man ikke kan plukke ut infiserte, øker d – dersom man kan plukke ut infiserte, øker  (mer effektivt) fødte bN Naturlig døde dX dY

Kritiske tettheter Eksempel: brucellose hos bison – kan ikke bestå i flokker under 200 dyr 200 flokkstørrelse % 70 %

Gyro (Gyrodactylus salaris) Skader/dreper lakseunger Spres med voksen laks Behandling - til nå: rotenon (dreper laksen). Ny metode: aluminium + syre (dreper kun parasitten om doseringen er riktig)

Koevolusjon av vert-parasitt-systemer Eksempel: myxomatose i kaniner –Mildere linjer av viruset har blitt mer vanlig, tøffere former dør ut (tab. 15.1) –Samtidig evolveres det mer motstandsdyktige kaniner, når dette måles mot et virus av en gitt linje (Fig ) –…men kaninpopoulasjonene er fremdeles sterkt redusert pga. viruset (Fig ) Men hvis en (kunstig) sørger for at verten ikke har genetisk variasjon og ikke kan evolvere, vil virus evolvere til å bli mer virulente over tid (Fig ) I naturen: virus har høyest R 0 ved “passe” sterk virulens (ikke bra å drepe verten for fort) “Rød-dronning”-hypotesen –“Alice in Wonderland”: den røde dronningen må løpe så fort hun kan for å stå stille, fordi verden rundt henne løper like fort –“Våpenkappløp” mellom parasitter og verter – verten blir bedre til å unngå å tape fitness ved parasittisme, men parasittene evolverer ennå fortere. Verten må passe på å ha variabel genotype (ved seksuell reproduksjon)