Muligheter industrinettverk n Basert på erfaringer fra TESA-nettverket n v/ Per-Endre Bjørnevik, siv.ing. maskin n Rådgivningsleder IRIS –VRI-Energi, Enterprise Europe Network, VS2010, BU2000, Kompetansemegling n Tidligere: –Daglig leder TESA AS –Avdelingsleder Teknologisk Institutt –Prosjektsjef ABB Trallfa Robot –Daglig leder AS Galvan
TESA TE knisk SA marbeid
Forretningsidé Fremme medlemsbedriftenes konkurranse- og omstillingsevne gjennom et åpent samarbeid
TESA må være nyttig n TESA må bidra til å gjøre hverdagen lettere for nøkkelpersonell i bedriftene n Medlemskap må være nyttig og gi utbytte for medlemmene. n TESA må fange opp behov og initiere felles prosjekt mellom bedriftene
TESA - strategi Kontinuerlig forbedring ved å : n øke total kompetanse n satse på FoU n utnytte teknologiske fremskritt n sikre rekrutteringsevne n bedre innkjøpsbetingelser n sikre global utvikling og tilpasning n utveksle erfaringer
TESA over tid Etablering ‘57 - ‘67 Teknisk Samarbeids- gruppe etableres 5 medlemmer Eget sekretariat opprettes 8 medlemmer TESA AS etablert (1985) 13 medlemmer Status å være medlem Konstituering ‘67 - ‘70 Ekspansjon ‘70 - ‘80 Omstrukt. ‘ “Nettverksutv.” ‘ Konserndannelser, Fusjoner og nedleggelser blant medlemmene Mobilisering/ Avvikling 01-07
Nettverksutvikling - samarbeidsmåter PersonalØkonomiKvalitetInnkjøp Kompetanse IT Administrasjon Produksjon Fagutvalgene er pilarene i TESA Tverrfaglige møteplasser vil få økt betydning Personlige relasjoner er avgjørende Styre Samarbeidspartner
TESA Nettverksutvikling - samarbeidsmåter TESA / Arb.grupper Avdekke felles problemstillinger Organisere fellesaktiviteter Følge med i aktivitetene Organisere møtefora Samarbeidsforum (TESA Forum) Samarbeid om felles problemstillinger Deling av erfaringer Fokus på konsepter / metoder Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 BU2000
TESA-bedriftene i 1998 n Kverneland Klepp og Kverneland Underhaug Landbruksutstyr n Åsmund S. Lærdal A/S Medisinsk utstyr n Øglænd DBS A/S Sykler n ABB Flexible Autoation A/S Roboter n Scana Stavanger A/S Støpestål n Hackman Designor A/S Gryter, kjøkkenutstyr n Kværner Hetland AS Prosessanlegg fisk n Simrad Robertson A/S Maritim elektronikk n Serigstad A/S Landbruksutstyr, Støpejern n NOHA-gruppen A/S Brannslukkingsutstyr n Figgjo A/S Porselen n Reime A/S Landbruksinnredning n Bryne Mekanikk A/S Maskinering Totaltall TESA bedriftene 3,2 Mrd i omsetn ansatte 69 % eksport
Innkjøpsutvalget Oppgave: –Skape et åpent forum som gir utviklingsmuligheter for innkjøpsfunksjonen –Utarbeide rammeavtaler hvor dette bidrar til lønnsomhetsvekst i bedriftene Innsatsfelt: –Samarbeid om kjøp, innkjøpsavtaler –Koordinert kjøp for 2 eller flere bedrifter med felles behov Arbeidsmetoder: –Koordinere behov av varer og tjenester –Arbeidsutvalg personer –Saksbehandlergrupper –Retningslinjer for bruk av rammeavtaler Verktøy: –Innkjøpshåndboken –Felles møter
Innkjøpsavtaler Har avtaler innen: Elektrisk kraft, ca 100 GWh Fyringsolje, gass, bensin og diesel Leiebiler Kjøp / leasing av biler Kontorrekvisita Kontor møbler Kontormaskiner Sveisegasser Verktøystål Elektrisk Materiell VVS-materiell Vikartjenester Nye avtaler innen: Telefonering Høyhastighets-kommunikasjon Avfallshåndtering Reisebestillinger Kompetanseutvikling Annet som gir volumgevinster
Områder for felles rammeavtaler n Produkter som gir volumgevinster n Produkter som brukes alment i bedriftens administrasjon og produksjon n Lokale produkter og tjenester n Ansattefordeler bør tas med som en tilleggsmulighet
Område for TESA-avtaler Komplekse og produktspesifikke varer Resultatpåvirkning/ risiko Bedriftsavtaler og TESA-avtaler Bedrifts- og Konsern-avtaler Bedrifts- og Konsernavtaler Bedriftsavtaler
Tesa-bedriftene satset på kompetanseutvikling n Nært samarbeide mellom skole og næringsliv n Etablering og utvikling av ytterligere miljø for å sikre spesialkompetanse (Jærtek) n Systematisk kartlegging av nåværende kompetanse og fremtidig behov n Planlagt kompetanseutvikling n Kontinuerlig forbedring n TESA-skolen for felles kurs
TESA-bedriftene utnyttet FoU n TESA-bedriftene nyttet Sintef, Rogalandsforskning og andre FoU- miljø målrettet for å forbedre produksjonsapparat, organisasjon og produkter i NFR-finansierte prosjekt n Søknadsprosedyren kan oppleves tung og ressurskrevende for bedriftene, TESA var sekretariat og koordinator n Det ble fremmet søknader basert på bedriftens eller flere bedrifters reelle behov n Samarbeidende bedrifter har gode muligheter til å oppnå finansiering n Offensiv søknadsoppfølging er påkrevd
Eksempler på nytteverdi n Industriell elektronikk –TESAMAT - automatisering n Jærtek - Jærindustriens opplæringssenter n Industridesign –Dr. gradsarbeid n Prosjekter –CIM - prosjekt –Produksjonsteknologi mot år 2000 n TESA - skolen –Kompetanseheving n Kvalitet Kvalitetssystemer / totalkvalitet
TESAMAT-I
Trend i FoU-prosjekt i TESA n Tidligere var prosjektene orientert mot tekniske utfordringer i verksteds- og produksjonsmiljø n Senere år har prosjektene ”myknet”. Dvs mer samarbeids- og kompetanseorienterte prosjekt. n Parallelt ble TESA sterkere knyttet opp mot et lokalt FoU-miljø og medlemsbedrifter vokste stadig sterkere inn i konserner
FoU-prosjekt i TESA Industriell elektronikk Administrativ rasjonalisering Kostnadsreduksjon /Samarbeidsprogram Kvalitetsbevissthet/ansvar TESAs informasjons- og dukumentasjonsmodell Klippe- og skjeggeverktøy Spredning av forskningsres System for kvalitetsanalyse Støy i verkstedindustrien Opplæringsprogram for vedlikeholdsoperatører Automatisert kvalitetskontroll Robotstyring Systemelektronikk - utvikling av robot 1979Materialadministrasjon 1979Arbeidsmiljø Produkttesting Aluminium i verkstedindustrien Breddekompetanse i mikroelektronikk Tillempet fugefølging Produktivitetsmåling Automatisert gjengekontroll Produktivitetsskolen Utvikling Offshore DAK/DAP 1985Transportanalyse Applikasjonsprosj. Industrielle roboter Linjeledere kompetanseutvikling - driftsledelse
FoU-prosjekt i TESA CIM-strategi CIM Hovedprosjekt Produksjonsteknologi mot år Kompetanseanalyse og opplæringsprogram Dr. gradsprosjekt i industridesign og materialteknologi Bedriftsutvikling mot år 2000 (BU2000) 1997-OPUS 1998-TESANett 1998-Integrert kompetanseutvikling 2000-Lederopplæring
Behov som kan løses gjennom TESA (innspill i møte med mulig nye bedrifter ) n Uteproduksjon, deling av ressurser n Prosessutvikling n Produktutvikling n Utveksling av arbeidskraft n Erfaringsoverføring n Møteplass n Felles kompetanseutvikling n Rasjonalisering av produksjon n Bruk av Internett n Benchmarking n Bruk av TESA kan erstatte konsulenter.
Likeverdige eiere uavhengig av størrelse ABB Flexible Automation AS Kverneland Klepp AS Kverneland Nærbø AS Kværner Hetland AS Åsmund S. Lærdal AS Øglænd DBS AS Scana Stavanger AS Bryne Mekanikk AS Hackman Designor AS Simrad Robertson AS Reime AS Figgjo AS TESA AS Daglig Leder ? Serigstad AS NOHA Gruppen BU2000
Konsern Andre (og viktigere) nettverk Konsern BU2000
Hvorfor lyktes TESA? n Tillit - den åpne dørs politikk n Jobber med fellesnevnere n Krav til aktiv deltakelse n Faglige møteplasser n Engasjement fra toppledelsen i medlemsbedriftene n Styret velges blant adm.dir. i medlemsbedriftene n Ikke for mange bedrifter n God tid til å bygge opp tillit
Endringer fra 2000 og utover Mange av medlemsbedriftene er integrert i store konsern Konsernene har stor grad av standardiserte prosesser som styrer bedriftene Fortsatt deltakelse i aktiviteter i TESA var for mange uforenlig med konsernets strategi Generalforsamlingen i TESA satset på å fornye og gjenskape virksomheten med noen nåværende bedrifter og noen nye. Samtidig ble inngangsterskelen og driftskostnadene i TESA AS senket. Styret startet en dialog med mellomstore produksjonsbedrifter i Sør- Rogaland for å drøfte behovet for og formen på TESA-samarbeidet. Det lyktes ikke i å rekruttere nye medlemmer og det gjensto etter hvert 4-5 medlemsbedrifter og liten aktivitet. Virksomheten lagt ned i 31. desember 2007
Oppsummering n TESA var meget nyttig i forbindelse med industriutvikling på Jæren n TESA tilførte betydelige beløp til FoU n Teknologi, produkter og prosesser ble utviklet i TESA-prosjekt n TESA var modell for andre industrinettverk n Innkjøpsavtaler var nyttige og lønnsomme n Bedriftene utviklet seg ulikt og samarbeidet stagnerte Det viktigste med arbeid i industrinettverk er å spørre hva du kan bidra med – ikke hva du får.