Muligheter industrinettverk n Basert på erfaringer fra TESA-nettverket n v/ Per-Endre Bjørnevik, siv.ing. maskin n Rådgivningsleder IRIS –VRI-Energi, Enterprise.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
Advertisements

Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Alfhild - leder Østlandet
SLT i Sandnes Orientering om bakgrunn, formål, organisering og tiltak
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
s. 1 Erfaringer og visjoner for FoU- arbeidet i Nordland Fylkesråd for utdanning Unni Gifstad Alta 27. Februar 2011 Foto: Nordland Reiseliv.
TEKMAR Teknologi for marin biomasseproduksjon; krav, behov og løsninger Trondheim 2-3. oktober 2003.
Agenda Kraemer Seminar 2007 / 08
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Industriutvikling i Haugesundregionen
Samarbeid skole næringsliv Valgfag
BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.
1. Vegard B. Øien Født: Posisjon: Keeper Høyde: 190 Vekt:
Kapittel 14 Simulering.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Frivilligsentralen mellom stat, kommune og lokalsamfunn Håkon Lorentzen Institutt for samfunnsforskning.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Erfaringer med Energiledelse
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
1 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre IDI-symposium 14. oktober 2011.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Regionale satsinger i EUs 7. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Utlysning EIC-tjeneste. Arbeidsmodell neste periode; Europeisk innovasjons- og markedstjeneste Marthe Haugland, Innovasjon Norge.
DEEP Community Visjon DEEP Community skal befeste Norge som et globalt senter for subsea- og subsurface industri.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Status for Fargis Forum John Erik Hagen Leder Fargis Forum 1993.
HIT Nord-Norge Nettverksbasert innovasjon Arbeidsgruppa v/prosjektleder Tove Normann
Selbu-seminaret 2011 Hva innebærer det for bedrifter å ”basere sin virksomhet på” kunnskap og kompetanse i relasjon til NTNU Øyvind Mork Adm. dir. Asplan.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
1. Malene Solheim Mål Postenligaen: Født: Posisjon: Målvakt
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Leverandørnett Ormen Lange
Norsk akvarieforbunds oppdrettskampanje gjennom 25 år - en presentasjon av NAF oppdrettskampanjen gjennom 25 år, og resultater fra 2007.
– Industriutvikling i Haugesundregionen Jan Johannesen Informasjonsmøte, 05. September 08
FORUM PRODUKTUTVIKLING OG DESIGN MÅLSETNING Møtested for alle som arbeider med problem- stillinger knyttet til produktutvikling og design Utveksling.
DND Quo Vadis? Landsmøtet 2014 Alfhild - leder Østlandet.
Sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal.
FoU behov og næringslivet i Finnmark Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark Alta 26.juni 2008.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
Teknologisk Institutt as Teknologisk Institutt as Teknologisk Institutt Bistår bedrifter med å utvikle kompetanse.
Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Avdelingsstrukturen i Nord-Trøndelag. Hva har hendt siden 1988 Siden etableringen av Fellesforbundet i 1988 har avdelingsstrukturen vært et sentralt tema.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
”Innovasjonsmodell Rogaland”
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nordland.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Kompetansemegling i Rogaland
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Regionale forskningsfond
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Kompetansemegling Trøndelag Samling Kompetansemegling, Trondheim, 8. desember 2005 Terje Bakken.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
Regional satsing for mobilisering og kvalifisering S3-seminar Nordland, Anja Gjærum, Forskningsrådet.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
Oppsummering av FOU - prosjekt
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Helse miljø og sikkerhet
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Gassbasert fermentering og dets kompetansebehov
Utskrift av presentasjonen:

Muligheter industrinettverk n Basert på erfaringer fra TESA-nettverket n v/ Per-Endre Bjørnevik, siv.ing. maskin n Rådgivningsleder IRIS –VRI-Energi, Enterprise Europe Network, VS2010, BU2000, Kompetansemegling n Tidligere: –Daglig leder TESA AS –Avdelingsleder Teknologisk Institutt –Prosjektsjef ABB Trallfa Robot –Daglig leder AS Galvan

TESA TE knisk SA marbeid

Forretningsidé Fremme medlemsbedriftenes konkurranse- og omstillingsevne gjennom et åpent samarbeid

TESA må være nyttig n TESA må bidra til å gjøre hverdagen lettere for nøkkelpersonell i bedriftene n Medlemskap må være nyttig og gi utbytte for medlemmene. n TESA må fange opp behov og initiere felles prosjekt mellom bedriftene

TESA - strategi Kontinuerlig forbedring ved å : n øke total kompetanse n satse på FoU n utnytte teknologiske fremskritt n sikre rekrutteringsevne n bedre innkjøpsbetingelser n sikre global utvikling og tilpasning n utveksle erfaringer

TESA over tid Etablering ‘57 - ‘67 Teknisk Samarbeids- gruppe etableres 5 medlemmer Eget sekretariat opprettes 8 medlemmer TESA AS etablert (1985) 13 medlemmer Status å være medlem Konstituering ‘67 - ‘70 Ekspansjon ‘70 - ‘80 Omstrukt. ‘ “Nettverksutv.” ‘ Konserndannelser, Fusjoner og nedleggelser blant medlemmene Mobilisering/ Avvikling 01-07

Nettverksutvikling - samarbeidsmåter PersonalØkonomiKvalitetInnkjøp Kompetanse IT Administrasjon Produksjon Fagutvalgene er pilarene i TESA Tverrfaglige møteplasser vil få økt betydning Personlige relasjoner er avgjørende Styre Samarbeidspartner

TESA Nettverksutvikling - samarbeidsmåter TESA / Arb.grupper Avdekke felles problemstillinger Organisere fellesaktiviteter Følge med i aktivitetene Organisere møtefora Samarbeidsforum (TESA Forum) Samarbeid om felles problemstillinger Deling av erfaringer Fokus på konsepter / metoder Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 BU2000

TESA-bedriftene i 1998 n Kverneland Klepp og Kverneland Underhaug Landbruksutstyr n Åsmund S. Lærdal A/S Medisinsk utstyr n Øglænd DBS A/S Sykler n ABB Flexible Autoation A/S Roboter n Scana Stavanger A/S Støpestål n Hackman Designor A/S Gryter, kjøkkenutstyr n Kværner Hetland AS Prosessanlegg fisk n Simrad Robertson A/S Maritim elektronikk n Serigstad A/S Landbruksutstyr, Støpejern n NOHA-gruppen A/S Brannslukkingsutstyr n Figgjo A/S Porselen n Reime A/S Landbruksinnredning n Bryne Mekanikk A/S Maskinering Totaltall TESA bedriftene 3,2 Mrd i omsetn ansatte 69 % eksport

Innkjøpsutvalget Oppgave: –Skape et åpent forum som gir utviklingsmuligheter for innkjøpsfunksjonen –Utarbeide rammeavtaler hvor dette bidrar til lønnsomhetsvekst i bedriftene Innsatsfelt: –Samarbeid om kjøp, innkjøpsavtaler –Koordinert kjøp for 2 eller flere bedrifter med felles behov Arbeidsmetoder: –Koordinere behov av varer og tjenester –Arbeidsutvalg personer –Saksbehandlergrupper –Retningslinjer for bruk av rammeavtaler Verktøy: –Innkjøpshåndboken –Felles møter

Innkjøpsavtaler Har avtaler innen: Elektrisk kraft, ca 100 GWh Fyringsolje, gass, bensin og diesel Leiebiler Kjøp / leasing av biler Kontorrekvisita Kontor møbler Kontormaskiner Sveisegasser Verktøystål Elektrisk Materiell VVS-materiell Vikartjenester Nye avtaler innen:  Telefonering  Høyhastighets-kommunikasjon  Avfallshåndtering  Reisebestillinger  Kompetanseutvikling  Annet som gir volumgevinster

Områder for felles rammeavtaler n Produkter som gir volumgevinster n Produkter som brukes alment i bedriftens administrasjon og produksjon n Lokale produkter og tjenester n Ansattefordeler bør tas med som en tilleggsmulighet

Område for TESA-avtaler Komplekse og produktspesifikke varer Resultatpåvirkning/ risiko Bedriftsavtaler og TESA-avtaler Bedrifts- og Konsern-avtaler Bedrifts- og Konsernavtaler Bedriftsavtaler

Tesa-bedriftene satset på kompetanseutvikling n Nært samarbeide mellom skole og næringsliv n Etablering og utvikling av ytterligere miljø for å sikre spesialkompetanse (Jærtek) n Systematisk kartlegging av nåværende kompetanse og fremtidig behov n Planlagt kompetanseutvikling n Kontinuerlig forbedring n TESA-skolen for felles kurs

TESA-bedriftene utnyttet FoU n TESA-bedriftene nyttet Sintef, Rogalandsforskning og andre FoU- miljø målrettet for å forbedre produksjonsapparat, organisasjon og produkter i NFR-finansierte prosjekt n Søknadsprosedyren kan oppleves tung og ressurskrevende for bedriftene, TESA var sekretariat og koordinator n Det ble fremmet søknader basert på bedriftens eller flere bedrifters reelle behov n Samarbeidende bedrifter har gode muligheter til å oppnå finansiering n Offensiv søknadsoppfølging er påkrevd

Eksempler på nytteverdi n Industriell elektronikk –TESAMAT - automatisering n Jærtek - Jærindustriens opplæringssenter n Industridesign –Dr. gradsarbeid n Prosjekter –CIM - prosjekt –Produksjonsteknologi mot år 2000 n TESA - skolen –Kompetanseheving n Kvalitet Kvalitetssystemer / totalkvalitet

TESAMAT-I

Trend i FoU-prosjekt i TESA n Tidligere var prosjektene orientert mot tekniske utfordringer i verksteds- og produksjonsmiljø n Senere år har prosjektene ”myknet”. Dvs mer samarbeids- og kompetanseorienterte prosjekt. n Parallelt ble TESA sterkere knyttet opp mot et lokalt FoU-miljø og medlemsbedrifter vokste stadig sterkere inn i konserner

FoU-prosjekt i TESA Industriell elektronikk Administrativ rasjonalisering Kostnadsreduksjon /Samarbeidsprogram Kvalitetsbevissthet/ansvar TESAs informasjons- og dukumentasjonsmodell Klippe- og skjeggeverktøy Spredning av forskningsres System for kvalitetsanalyse Støy i verkstedindustrien Opplæringsprogram for vedlikeholdsoperatører Automatisert kvalitetskontroll Robotstyring Systemelektronikk - utvikling av robot 1979Materialadministrasjon 1979Arbeidsmiljø Produkttesting Aluminium i verkstedindustrien Breddekompetanse i mikroelektronikk Tillempet fugefølging Produktivitetsmåling Automatisert gjengekontroll Produktivitetsskolen Utvikling Offshore DAK/DAP 1985Transportanalyse Applikasjonsprosj. Industrielle roboter Linjeledere kompetanseutvikling - driftsledelse

FoU-prosjekt i TESA CIM-strategi CIM Hovedprosjekt Produksjonsteknologi mot år Kompetanseanalyse og opplæringsprogram Dr. gradsprosjekt i industridesign og materialteknologi Bedriftsutvikling mot år 2000 (BU2000) 1997-OPUS 1998-TESANett 1998-Integrert kompetanseutvikling 2000-Lederopplæring

Behov som kan løses gjennom TESA (innspill i møte med mulig nye bedrifter ) n Uteproduksjon, deling av ressurser n Prosessutvikling n Produktutvikling n Utveksling av arbeidskraft n Erfaringsoverføring n Møteplass n Felles kompetanseutvikling n Rasjonalisering av produksjon n Bruk av Internett n Benchmarking n Bruk av TESA kan erstatte konsulenter.

Likeverdige eiere uavhengig av størrelse ABB Flexible Automation AS Kverneland Klepp AS Kverneland Nærbø AS Kværner Hetland AS Åsmund S. Lærdal AS Øglænd DBS AS Scana Stavanger AS Bryne Mekanikk AS Hackman Designor AS Simrad Robertson AS Reime AS Figgjo AS TESA AS Daglig Leder ? Serigstad AS NOHA Gruppen BU2000

Konsern Andre (og viktigere) nettverk Konsern BU2000

Hvorfor lyktes TESA? n Tillit - den åpne dørs politikk n Jobber med fellesnevnere n Krav til aktiv deltakelse n Faglige møteplasser n Engasjement fra toppledelsen i medlemsbedriftene n Styret velges blant adm.dir. i medlemsbedriftene n Ikke for mange bedrifter n God tid til å bygge opp tillit

Endringer fra 2000 og utover  Mange av medlemsbedriftene er integrert i store konsern  Konsernene har stor grad av standardiserte prosesser som styrer bedriftene  Fortsatt deltakelse i aktiviteter i TESA var for mange uforenlig med konsernets strategi  Generalforsamlingen i TESA satset på å fornye og gjenskape virksomheten med noen nåværende bedrifter og noen nye.  Samtidig ble inngangsterskelen og driftskostnadene i TESA AS senket.  Styret startet en dialog med mellomstore produksjonsbedrifter i Sør- Rogaland for å drøfte behovet for og formen på TESA-samarbeidet.  Det lyktes ikke i å rekruttere nye medlemmer og det gjensto etter hvert 4-5 medlemsbedrifter og liten aktivitet.  Virksomheten lagt ned i 31. desember 2007

Oppsummering n TESA var meget nyttig i forbindelse med industriutvikling på Jæren n TESA tilførte betydelige beløp til FoU n Teknologi, produkter og prosesser ble utviklet i TESA-prosjekt n TESA var modell for andre industrinettverk n Innkjøpsavtaler var nyttige og lønnsomme n Bedriftene utviklet seg ulikt og samarbeidet stagnerte Det viktigste med arbeid i industrinettverk er å spørre hva du kan bidra med – ikke hva du får.