Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Uten mat og drikke.
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
«3 muffins i døgnet» - Hva inneholder maten?
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Marianne Dahlum Helsesøster
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Vitaminene Fett- og vannløselige
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Vitaminer.
Kostsirkelen.
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Kosthold og restitusjon
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Oppgaver Næringsstoffer
KARBOHYDRATER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Hva gir oss energi i maten
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Etter denne timen skal du kunne:
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det beste utgangspunktet for godt humør og god konsentrasjon

Sunn eller usunn: Ditt valg og din framtid

Friske mennesker er avhengig av friske matsystemer

Sunt kosthold som god livsstil Sunt kosthold: Et kosthold som inneholder næringsstoffene kroppen trenger: karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og sporstoffer, vann. Tilførsel av karbohydrater fører til at blodsukkeret stiger, og hjernen får energi Livsstil: Måten man velger å leve på, blant annet hva man velger og spise

Karbohydrater Monosakkarider er glukose/druesukker: Disakkarider er laktose/melkesukker og sukrose/rørsukker Polysakkarider er cellulose/fiber fra grønnsaker og grove kornprodukter som fordøyelse ikke greier å bryte ned, og stivelse som i poteter som fordøyelsen bryter ned

Karbohydrater

Karbohydrater -> blodsukker = energi for hjernen Hurtige karbohydraterer er ikke så verdifulle; opptas raskt og brukes like raskt(omdannes kun til energi = uten vitaminer, mineraler eller fiber). Finnes i sukker, honning, loff og hvit ris. Langsomme karbohydrater er verdifulle; finnes i grovbrød, helkornprodukter og grove grønnsaker. Når blodsukkeret blir lavt får du problemer med å konsentrere deg Musklene foretrekker karbohydrater, spesielt i forbindelse med tøff og krevende sport

Begrens inntak av mat og drikke som har høyt innhold energiinnhold og lite næring; brus, godteri og snacks kun på lørdager

Fett Mettet fett; smør, helmelk, ost og rødt kjøtt,fløte, pølse og flesk Enumettet fett; olivenolje og rapsolje Flerumettet fett; fet fisk, tran, oljer(soyaolje) og hvitt kjøtt

Proteiner- kroppens byggesteiner Er oppbygd av aminosyrer 20 forskjellige aminosyrer som kroppen trenger alle av: Noen av dem kan kroppens celler lage selv, mens noen må vi få o maten vi spiser Finnes i kjøtt, fisk, korn, brød, melk, ost og egg

Proteiner

Vitaminer er nødvendige Vannløselige vitaminer må du ha jevn tilførsel av: B vitamin er med på å bryte ned karbohydrater, fett og proteiner. Finnes i grønne grønnsaker, brød og kornvarer, melk, kjøtt, fisk og egg C vitamin er viktig for celler og vev, samt for opptak av jern. Finnes i frukt, bær, grønnsaker og poteter

Vitaminer er nødvendige Fettløselige vitaminer: Vitamin A: viktig for øyefunksjonen, generell vekst og utvikling. Finnes i gulrot og andre grønnsaker, margarin og smør, lever og leverpostei Vitamin D: Nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium. Tilføres gjennom sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og smør Vitamin K: Viktig for at blodet skal kunne koagulere. Finnes i grønnsaker

Mineraler trenger kroppen også Eks. kalsium, kalium, jern Kalsium fungerer som byggestoff i kroppen Kalium er viktig for hjertefunksjonen Jern er nødvendig for at blodet kan frakte oksygenet ifra lungene og ut til alle cellene i kroppen

Stress og spising Ny forskning viser at kombinasjonen av mye fett og raske karbohydrater som sukker og stivelse (eksempelvis i kaker, kjeks, iskrem) faktisk «trøster» ved å dempe ubehaget ved stress, forårsaket av stresshormonene. Videre øker mat serotonin- nivået i hjernen, noe som gir kortvarig velbehag og bedre humør.

Stress og manglende spising Andre kan sulte seg for å håndtere/takle vanskelige følelser og stress Handler om selvfølelse: Å sulte seg kan ved sykdommen anorexi, gi følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje kan man tro at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv

Et godt måltid, hvilke regler må til? Ro og god tid; få i seg tilstrekkelig mat Måltid i et sosialt fellesskap: Sitte sammen og vise at du liker maten/sitte sammen og hygge seg med maten Et godt/hyggelig måltid i et trivelig miljø skaper trygghet og samhold

Skolemåltidet ved helsedirektoratet Minimum 20 minutters matpause Tilsyn ved matpauser Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk Tilgang på kaldt drikkevann Enkel brødmat Trivelig miljø i matpausen

Hva skaper et godt måltid på skolen Tenk over matvarer du spiser, det det fordi matvaren er sunn-god- lettvinn? Nistepakken, hva skal den inneholde En god kantine/ et hyggelig sted å spise; hva skal vektlegges der? Gode og sunne måltider i kantinen; forslag

Helsedirektoratets generelle kostråd: Hvordan er ditt kosthold i forhold til disse rådene, noe du kan endre på? Spis minst 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt daglig(en porsjon=150 gr) Velg kokte eller bakte poteter framfor chips og pommes frites Spis grove korn- og brødvarer Spis mer fisk, både som pålegg og middag Velg magre kjøtt- og meieriprodukter Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør Kutt ned på inntaket av sukker, særlig brus og godteri Vær forsiktig med salt Vann er beste tørstedrikk

Sunt-godt-lettvint Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk Begrens mengde bearbeidet kjøtt, sukker og salt Kosttilskudd kan ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et variert kosthold gir. www.helsedirektoratet.no