Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Advertisements

IT-Ledelse , 4.februar Dagens: forts. “Dagens Situasjon” i Y-modellen
Astrid Øksenvåg Rådgiver eKoR AS
Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Kapittel 2 Grunnprinsipper
test- og godkjenningsordningen
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Semantisk interoperabilitet i det offentlige
Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Verdiskaping, innovasjon og vekst av og med IKT Eirik Lae Solberg, statssekretær Moderniseringsdepartementet.
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
3 Kommunikasjonsmodeller
Strategi og samhandlingsarkitektur
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
Meta- og grunnopplysninger Dag Wiese Schartum. Utgangspunkter “Infrastruktur” betegner et nett av ressurser for felles bruk i et samfunn Når ressursene.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
DRI1002-V04 Fforelesning uke 17,19 Arild Jansen, AFIN DRI IKT og informasjonssøking Forelesning uke 17 og 18 Hovedpunktene i forelesningen Litt om.
IKT-arkitektur og styringsmodeller: mellom politikk og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
FINF 4001 forelesning Arild Jansen, AFIN 1 Digital forvaltning Introduksjon Hva er digital forvaltning Nasjonale og internasjonale perspektiver.
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
Retts- og systemutvikling Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? Underdirektør Marius Mølmen Moen 14. september 2011.
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
SOFTWARE Arild Jansen AFIN, UiO 1 Rammer for og organisering av €forvaltningen Politikk – styring og prioritering Ledelse, juss og organisering.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
PKI – Norge Gruppe 3  Thorstein  Rune  Kjersti  Rasmus.
DRI2001 h04 - fforelesning Arild Jansen 1 DRI 2001 Forelesning 1. september Offentlige tjenester på Internett – hva og hvordan Litt om ulike.
DRI2001 H06 -oppsummering Arild Jansen AFIN
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Årsplan for USIT for : – Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
IKT – styring – systemeierskap – arkitektur Hvordan kan vi forene og avklare roller, oppgaver, ansvar og beslutningsprosesser? Erik M. Hansen, Helse Vest.
Norwegian Ministry of Modernisation Et informasjonssamfunn for alle Statssekretær Eirik Lae Solberg Seminar om forvaltningen og samisk IT Oslo 14. mars.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Norsk mal: Startside fullfarge fornye – forenkle – forbedre.
IKT-politikk som del av forvaltningspolitikken i staten
Rammer for og organisering av eForvaltningen
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Regjeringens digitaliseringsprogram Hvorfor, hva og hvordan
Samarbeidsgruppemøte 5.november 2015 SAK: 5 Status veikartarbeidet
Sak 6 Felles datakatalog
Samarbeidsgruppemøte 5. november 2015
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Faglig arena Arkivverket
Standardisering av IT-virksomheten
Hva skal vi med NOARK? Katarina de Brisis 19.November 2018.
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Rammer og føringer Det offentlige i Norge kjøper inn varer.
I 2016 leverte vi sluttrapporten fra Foranalyse dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Med vi, mener jeg en gruppe bestående av representanter fra en rekke.
Utskrift av presentasjonen:

Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult IT-politikk 2004 Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult

Dagens temaer Ny organisering av IT-politikken Spesielle utfordringer for offentlige IIS PKI Arkitektur og metadata Standardisering Åpen programvare/Open Source Software

Ny retning på IT-politikken Moderniseringsdepartementet er opprettet fra 1. oktober, og har ansvaret for IT-politikken. Det er mange utredninger og stort fokus rundt temaene PKI, arkitektur, standardisering, portaler og metadata. To konkrete satsninger: ”Min side” Rammeavtale for PKI

Hva betyr dette? All IT-politikk er nå i ett departement. Noen klare satsninger er plukket ut. Det er ønske om mer samarbeid og større koordinering. De store etatene trekkes tydeligere med. Metadata vil bli det neste store.

Hva er unikt med det offentliges informasjonsinfrastrukturer? Er det størrelsen? Er det teknologivalget? Er det oppgavene? Er det brukerne? Er det styringen og organiseringen? Er det Norge? La studentene få noen få minutter til å tenke igjennom hva som er unikt med offentlige informasjonsinfrastrukturer og hva som eventuelt skiller dem fra andre IISer

Offentlige IIS kjennetegnes ved Er laget for å håndheve et bestemt regelverk. Omfatter mange eller alle personer i offentlig sektor. Har som formål forvaltning , ikke forretning. Er ofte unike, "one of a kind", systemer. Har ofte flere regelverk å forholde seg til enn privat sektor. Vise til at virksomheter som aetat, sosialkontorer og trygdeetatene har som mål å få færre kunder ikke flere. Skatte systemet er et eksempel på et unikt system. Det er ofte ikke frivillig å stå oppført i det offentliges systemer. Offentlige systemer på følge offentlighetsloven og forvaltningsloven

Spesielle utfordringer/forhold for det offentlige. 3 ulike forvaltningsnivåer med hvert sitt ansvarsområde. Veldig sektororientert og med statsråder som er individuelt ansvarlige. Unike budsjett og økonomi prosedyrer. Avkastning fra IISer må skje gjennom økt effektivitet eller reduserte kostnader, ikke gjennom økt inntjening. eksempel er skolesektoren (barne og ungdomskolen er kommunal, videregående skole er fylkeskommunens ansvar, mens universiteter og høyskolerer er det offentliges ansvar. Fokus på sektorer og kommunalt selvstyre

Offentliges budsjetter Budsjettene vedtas av politikere, ikke virksomhetens ledere eller styre. Ettårige budsjetter. Regnskapet benytter kontantprinsippet. Ingen avskrivning for investeringer. Alle investeringer regnes som kostnader.

PKI Hva er PKI? Koordineringsorganet for PKI i offentlig sektor PKI-forum Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor SEID-prosjektet

Arkitektur

Metadata Metadata, eller metainformasjon, er informasjon som beskriver annen informasjon. Metadata betyr "data om data". Det skilles mellom: Metadata for strukturert informasjon Metadata for ustrukturert informasjon, jf. tekst, lyd og bilde

Interoperabilitet EU snakker om tre nivåer eller dimensjoner av interoperabilitet Organisatorisk interoperabilitet (samordning av arbeidsprosesser og endring av organisatoriske forhold nødvendig for ønsket elektronisk samhandling) Semantisk interoperabilitet (definering av begreper, samordning av betydningen av data, etablering av metadatamodeller.) Teknisk interoperabilitet (samspill mellom tekniske løsninger).

IT-arkitektur En IT-arkitektur beskriver de grunnleggende prinsippene for, og organiseringen av, et eller flere IT-systemer, samt sammenhengen mellom de ulike delene av systemet. Et rammeverk for IT-arkitektur skal sette rammer, definere prinsipper og gi retning for design og videreutvikling av systemene, og sørge for at lokale løsninger kan samvirke i et fellesskap.

Eksempel på en IT-arkitektur

Foreslåtte områder interoperabilitet Teknisk interoperabilitet Semantisk interoperabilitet Organisatorisk Grunndata Informasjon

Internettstandardisering Sluttbrukerprogramvare W3C Applikasjonslaget IETF Presentasjonslaget Sesjonslaget Transportlaget Nettverkslaget Datalinklaget Det fysisk laget IEEE Det fysiske nettverket

Formelle standardiseringsorganisasjoner Internasjonalt Europa

Hva er åpen programvare? Åpen programvare er en norsk betegnelse på begrepene Open Source Software og free software. Åpen programvare betegner programvare hvor kildekoden til programmet er fritt tilgjengelig, og at programmet fritt kan brukes, endres, forbedres, utvides og redistribueres av alle som måtte ønske dette.

Åpen programvare i infrastrukturen Viktige elementer i dagens infrastruktur er basert på åpen programvare. (DNS, TCP/IP) Stadig flere elementer i infrastrukturen finnes som åpen programvare. (Http-tjenere, e-post, operativsystemer, nettlesere.) Infrastrukturen bør baseres på åpne standarder implementert som åpen programvare

Eksempler på åpen programvare

Oppsummering Det offentlig ønsker å bidra til å etablere en PKI-infrastruktur. Fokuset framover vil være på metadata og på å bedre tilgangen til ”grunndata”. Det vil bli satt fokus på bedre koordinering av pågående aktiviteter. IT-politikken er samlet i MOD