13.3. Statens vekst 1537-1660

To hovedtema om statens vekst 1537-1660: Politisk: - styret av Norge - årsakene til enevelde 1660 Økonomisk: - byrdene staten la på lokalsamfunn

Styret av Norge etter 1537 Christian 3 erobret Norge med krigsskip, Fortsatte det slik? 1539 – Opprøret i Telemark slås ned 1540 – Setesdalsbøndene slår ihjel fogden Men så?

Styret av Norge etter 1537 forts.: Lensherrene og deres fogder administrerte lenene To ”riksembeter”: - Kansleren i Norge fra 1547 - Stattholder i Norge fra 1572- skulle bl.a. kontrollere lensherrene og ta i mot klager fra allmuen. Stattholderen var medlem av det danske riksrådet og deltok på herredagene i Norge Stendene innkalles til hyllingsmøter, også bønder innkalles (møter 1548, 1591, 1610)

Kirka etter 1536 Superintendentene (dvs. fire biskoper) utnevnes av kongen Domkapitlene i de fire stiftsbyene beholder domsrett i ekteskapssaker (skilsmisser bl.a.) og prestesaker (klager på prestegjerning m.m.) Menigheten hadde kallsrett i prestevalg, men biskopen og lensherren skulle godkjenne valget Først fra 1629 blir universitetseksamen nødvendig for å bli ordinert til prest Etter innføringen av eneveldet (1660) utnevnes prester av kongen som embetsmenn

Utbygging av rettsvesenet før 1660 1590- Fast instansordning: Bygdetingene førsteinstans, lagting, herredagen 1591- Sorenskriveren skal hjelpe lagretten 1599- Herredagen møtes hvert tredje år 1604 – Christian IVs Norske Lovbog ( oversatt og revidert utgave av Magnus lagabøtes landslov) 1634 – Sorenskriveren meddommer (1687 – Christian Vs Norske Lov, Sorenskriveren enedommer, bortsett fra i livs-, æres- og odelssaker)

Bondemotstand Få opprør Konfliktene søkes løst via retten.. ..og med supplikker og klageferder til lensherre og konge ”Bondekommunalisme” (Bickle /Imsen): ansvarliggjøring og samarbeid lokalsamfunn - stat

To bondeplagere som blir dømt: Ludvig Munk (Trondheim len) Erik Munk (Nedenes len) Bjelkekommisjonen 1632-: Undersøker klager på fogdene nordenfjells

Statens moralske oppgaver 1617- I slottskirken på fredriksborg slott feires hundreårsjubilum for reformasjonen med kunngjøring av tre forordninger mot - trolldom - løsaktighet - luksus

Krigene 1563-70 Sjuårskrigen 1611-13 Kalmarkrigen 1625- 29 Keiserkrigen (del av trettiårskrigen 1618-48) 1643-45 Hannibalfeiden 1657-58, 58-60 Karl Gustavkrigene 1675-79 Krigen i Skåne 1700 1711-20 Store nordiske krig

Sjuårskrigen (1563-70) Fredrik 2. – Erik 14. Svenskene erobrer Trondheims len – men Erik Rosenkrantz med utskrevne vestlendinger klarer å ta Trøndelag tilbake. Svenske felttog i sør, Hordalendingene blir igjen utkalt og sammen med danske soldater samt et lokal bondeoppbud drives svenskene tilbake. Svenskene svir av Hamar, osloborgerene svir av Oslo før svenskene får plyndret), Freden i Stettin – Jemtland og Herjedalen skal også geistlig sett høre under Norge

Kalmarkrigen 1611-13 Christian 4 mot Karl 9/Gustav 2.

Kalmarkrigen (1611-13) Christian 4. – Karl 9/Gustav 2. Adolf Gjelder nordområdene og Østersjøen Krigen foregår på grensa mellom Sverige og Danmark i Sverige Norske bondesoldater utkommandert: Svinesundleiren – norske bønder vil ikke gå i krig Freden i Knærød: Gustav 2. Adolf oppgir skattekrav i nord mot kysten, (men beholder kravet mot fjellsamene) mot å få tilbake Kalmar og Älvsborg festninger

1625-1629 keiserkrigen - Christian IV går inn på protestantenes side som hertug i Holstein - Riksrådet protesterer - Keiseren får overtaket,. Jylland okkupert - Freden i Lübeck: Christian slipper med en advarsel

1643-45 Hannbalfeiden/Torstensonkrigen Christian IV blander seg inn i 30 årskrigen mot svenskene Svenskene besetter Jylland Freden i Brømsebro 1645: Gotland, Øsel, Jemtland og Herjedalen til Sverige

Karl Gustav krigene 1657-1660 Fredrik 3 mot Karl X Gustav

Karl Gustavkrigene 1657-60 1657-58: Danmark angriper hertugen i Pommern. Karl 10 Gustav besetter Jylland, over beltene til Fyn, øyene og opp Sjælland. Fredrik 3 kapitulerer i med freden i Roskilde, Danmark avstår Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, i Norge: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal 1658-60 Karl Gustav beleirer København juli 1658- sommeren 1660 Nederlandske skip inn på dansk side i 1659 Freden i København – Danmark får tilbake Bornholm, Norge får tilbake Trøndelag og Møre.

Hæren i Norge 1628-forordningen resultatløs 1643-45 Hannibal Sehested organiserer en norsk hær på 10 000 mann 1657-60 – Den norske hæren tar tilbake Trøndelag og holdt stand i Østfold

Innføringen av eneveldet

Innføringen av eneveldet 1660-1661 8. september: stenderforsamlingen innkalles for å diskutere finanskrisen 4. oktober: borgere og geistlighet foreslår arvekongedømme valgt av stendene, med en håndfesting som begrenset kongemakten Fredrik 3. erklærer unntakstilstand 13. oktober tilbudt arvekongedømme av samlet stendermøte, adelen hadde gitt etter. Det var et kupp Fredrik 3.s håndfesting kasseres 10. januar Enevoldsregjeringsakten – overlater til kongen å utforme rikets styre, undertegnes av stendene I august undertegnes en tilsvarende i Kristiania, 474 bønder med 2700 underskrifter møter fram

Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene

Hvem sto bak? Fredrik 3, Sofie Amalie, Hannibal Sehested, Hans Svane?

Kongeloven 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene: ”Danmarckes og Norges EenevoldsArffveKonge skal være hereffter og aff alle undersaatterne holdes og agtes for det ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene.” (Kongeloven ble skrevet av Peder Schumacher, adlet Griffenfeldt)

Tre kjente enevoldsmonarker – en skal ut

Sentraladministrasjonen etter 1660 (Kabinettet) Konseilet (Geheimekonseilet) Kollegiene: Kanselliet og Rentekammeret , militærkollegiene, m.m.

Lokaladministrasjonen etter 1660 i Norge 4 Stiftamt (før hovedlen) 12 Amtmenn (tidligere lensherrer) 50 Fogder, 50 Sorenskriver Skatteinnkreving: Fogdene blir kongelige embetsmenn og skal levere skatten de krever inn til Stiftamtstuene (4) Tollen leveres også inn til stiftamtstuene Etater: Tolletat fra 1649, Bergamt,

De militære byrdene- et regnestykke Fødselsraten i en førindustriell befolkning er 30 promille Dvs. 15 000 barn fødes i Norge ca 1660 (500 000 innbygger) 7500 gutter fødes 4 000 blir tjueåringer Militærtjenesten er på ca. 10 år 1 000 mann krever hæren av hvert årskull 500-800 mann krever marinen Dvs. nesten halvparten av menn 20-30 år sto under fanen

Veksten i skattene fra Norge Kalmarkigen: 150 000 rd Hannibalfeiden 230 000 rd Karl Gustavkrigene 280 000 rd Dyrvik s. 27: Staten tok ut (i form av skatt, toll og tradisjonelle lensinntekter) 10-15% av bruttoproduksjonen i Norge midt på 1600-tallet

Krongodssalget For å dekke statsgjelden selger kongen krongods til kreditorene Krongodset blir redusert fra ca. 55% til 35% av jorda både i Danmark og Norge I Norge blir det starten på overgangen til sjøleie

Embetsmenn overtar for den norske adelen 1661 – lensinntekter faller bort for adelen som stand (len blir amt) Embetsmenn blir snart den nye eliten I

Kongerekka: Christian 3. 1537-1559 Fredrik 2. 1559-1588 Christian 4 Kongerekka: Christian 3 1537-1559 Fredrik 2 1559-1588 Christian 4 1588-1648 (formynderstyre 1588-96) Fredrik 3 1648-1670

Neste gang: 3.4: De nye næringene (27.3 avlyst pga. fagkritisk dag)