Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om forholdet mellom rettssikkerhet og personvern
Advertisements

Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Prinsipper og idealer for utøvelse av offentlig myndighet (II): Spesielt om rettssikkerhet og personvern Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern Forelesning til bolk I av “Digital forvaltning”, DRI 1001 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Allment om rettighetsperspektivet og rettssikkerhetsidealet (Bolk I, ”Organisering og styringsidealer”, av emnet Digital forvaltning) Punkter til Dag Wiese.
Rettsstat, rettssikkerhet og forholdet til personvern
Personvern og personopplysningsvern Forelesning til bolk I av “Digital forvaltning”, DRI 1001 Dag Wiese Schartum.
Jus som ramme for beslutningssystemer i forvaltningen Aktøranalyse og systemavgrensing Dag Wiese Schartum.
Rettslige prinsipper og interesser i styringen av offentlig forvaltning: offentlighet, rettssikkerhet og personvern Dag Wiese Schartum.
Om forholdet mellom rettssikkerhet og personvern i elektronisk forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Innføring i teorien om personverninteressene Dag Wiese Schartum, AFIN.
Innføring i teorien om personverninteressene
Innføring i teorien om personverninteressene
Introduksjon til teorien om personverninteressene Dag Wiese Schartum, AFIN.
Offentlighet.
Personopplysningsloven
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Offentlighet og partsinnsyn
Kort om innsyn og åpenhet
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Gjennomgang av oblig 2, del II for DRI 1001
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Personvern og personopplysningsvern Personvern og personopplysningsvern DRI 1001 Digital forvaltning Dag Wiese Schartum.
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Opplysningsplikt og opplysningsrett Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Personvern: Interesser og prinsipper Dag Wiese Schartum, AFIN.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Bruk av IKT i ulike beslutningsprosesser og arbeidsoppgaver i offentlig sektor (I) -Spesielt om elektronisk saksbehandling Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og emnet DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oppsummering - DRI DepartementerDirektorater / tilsyn Kommuner Domstoler Styring av IKT Offentlighetsprinsippet RettssikkerhetPersonvern IKT Beslutninger.
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet Dag Wiese Schartum.
Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning den 22. oktober 2003
Generelt om den offentlige forvaltningen og retten
Allment om rettighetsperspektivet og rettssikkerhetsidealet
Dag Wiese Schartum, AFIN
Personvern og personopplysningsvern DRI 1001 Digital forvaltning
Personvern Forelesning til bolk I av “Digital forvaltning”, DRI 2004
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, AFIN
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 30. august 2004
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Prof. Dag Wiese Schartum
Rettsstat, rettssikkerhet og forholdet til personvern
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Personvern Forelesning til bolk I av “Digital forvaltning”, DRI 1001
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Gjennomgang av eksamensoppgaven for 2005 og oppsummering av emnet
Personvern og personopplysningsvern: fire teoretiske tilnærminger
Punkter til Dag Wiese Schartums forelesningen den 30. august 2005
Dag Wiese Schartum, AFIN
I: Jus som ramme for beslutningssystemer i
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Utskrift av presentasjonen:

Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003 Prinsipper og idealer for utøvelse av offentlig myndighet (I): Spesielt om rettssikkerhet og personvern Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003

Leseveiledning til bolk B Hovedlitteratur er utdrag fra: Schartum og Bygrave (2003) om personvern, Ot.prp.nr.44 (2000-2001) om domstolene, St. meld. nr. 32 (1997-98) om offentlighetsprinsippet og Frihagen (1991) om rettssikkerhet. Husk at petit-avsnitt i Frihagens bok ikke er pensum. Dette stoffet er en av bærebjelkene i emnet Digital forvaltning, og er også sentralt i DRI-programmet for øvrig. Dette bør læres godt! Husk at mye av denne litteraturen ikke innholder ”fasitsvar”, men at det i stor grad er rom for uenighet og diskusjon! Hva mener du? Til denne delen er det gitt ”praksisstoff” knyttet til de ulike delene av litteraturen. En mulighet er å vurdere dette stoffet i lys av litteraturen; I hvilken grad tilfredsstiller for eksempel ”Bidragsveilederen” hensynet til rettssikkerhet? (jf Frihagens bok).

Generelt om styringsidealer Idealer angir en retning, og er urealistiske som mål fordi de ofte må avveies mot andre idealer/hensyn. Idealer som ”demokrati”, ”rettssikkerhet”, ”personvern” mv, vil imidlertid ofte være tungtveiende og ha stor gjennomslagskraft. Trenger å konkretisere idealene: Ideal som idé og vagt begrep Interesser/krav som uttrykker idealet (men ikke uttømmende) Garantier og andre tiltak som bidrar til å realisere idealet

Spesielt om rettssikkerhetsidealet Om betydningen av rettssikkerhet i en velferds- og plan- og reguleringsstat. Rettssikkerhetsidealet kan sies å gjelde fravær av overgrep og vilkårlighet fra offentlige myndigheter. Rettssikkerhetsidealet gjelder både domstolene og den offentlige forvaltning. Rettssikkerhetsidealet har tradisjonelt ikke vært anvendt på privat virksomhet, men til en viss grad uttrykker rettssikkerhetstanken allmenne idealer. Ivaretakelse av rettssikkerhet i informasjonssamfunnet gjør at vi i stor grad retter søkelyset mot systemer og rutiner, og ikke primært på enkeltsaker.

Aktuelle rettssikkerhetskrav og -garantier/-tiltak Vern mot inngrep fra myndighetene Friheter og rettigheter iflg EMK, legalitetsprinsippet mv Menneskerettsloven (av 21.05.99 nr 30), grunnloven § 96 (forbud mot dom uten hjemmel i lov) og § 97 (forbud mot tilbakevirkende lover) Uhildet og upartisk vurdering Habilitetsregler, krav til forsvarlig saksutredning Forvaltningsloven (fvl) kap. II (habilitet), og § 17 (saksutredning) Fravær av feil Etterprøvbarhet, høyt kompetansenivå Fvl § 24 flg om begrunnelse, kap VI om klage og omgjøring, automatisering Likebehandling Rettsregler, krav til forsvarlig behandling og objektivitet Fvl § 38 (kunngjøring av forskrifter), innsyn etter offentlighetsloven mv Forutberegnelighet Rettsregler, veiledningsplikt Fvl § 11 (veiledning), § 38 (kunngjøring av forskrifter), simulering av enkeltvedtak via Internett

Spesielt om personvernidealet Om betydningen av personvern i en velferds- og plan- og reguleringsstat. Personvernidealet kan sies å uttrykke den enkeltes rett til å bestemme over opplysninger om seg selv (”personopplysninger”).. Personvernidealet gjelder generelt i samfunnet, og er ikke begrenset til offentlig sektor. Ivaretakelse av personvern i informasjonssamfunnet har i stor grad bestått i krav til systemer og rutiner, og ikke primært på enkeltsaker.

Aktuelle personverninteresser og -garantier/-tiltak Bestemme over tilgang til opplysninger om egen person Konfidensialitet, privatlivets fred Fvl § 13 flg om taushetsplikt, straffelovens § 390 og forbudet mot visse offentlige meddelelser om private forhold. Innsyn og kunnskap Åpenhet om generelle og konkrete forhold Pol § 18 (innsyn), §§ 19-21 (informasjon til registrerte personer) Opplysnings- og behandlingskvalitet Kvalitet av data, informasjon og informasjonssystem Pol § 11 bokstavene b og c (formål) samt bokstavene d og e (kvalitetskrav) Forholdsmessig kontroll Objektivitet Formålsangivelse (jf pol § 11 b og c), forsvarlig saksutredning (fvl § 17) Brukervennlig behandling Lydhørhet, forståelighet, tilgjengelighet Pol § 16 (svarfrist), § 17 (betaling), § 24 (skriftlighet)