Bio1110 - Biologisk mangfold 2 Lav - del 2 Einar Timdal

Kjemi Over 500 sekundære metaboliter (”lavsyrer”) er kjent fra lav De fleste er bare kjent fra lav, noen også fra ikke-licheniserte sopp Flere svært ulike stoffgrupper Enkle tester: PD (parafenylendiamin) i etanol K (10% KOH) C (Hypokloritt-løsning, f.eks. Klorin) KC (først K, så C) UV (254 nm) For bestemmelse: Tynnskiktskromatografi (TLC)

Kjemi Ofte 2-4 stoffer i hver art Ofte lokalisert til f.eks. overbark, marg, soral, eller skikt i apothecium Ekstracellulære stoffer, ofte krystaller Ofte ulike lavsyrer i nær beslektede arter Ofte også kjemiske raser innen arten Parmotrema arnoldii P. chinense Thamnolia vermicularis Bryoria fremontii Parmelia saxatilis

Kjemiske raser: eksempel makklav (Thamnolia vermicularis)

Kjemi: Hvor produseres lavsyrene? UV-beskyttelse (barkstoffene) Hindrer beiting Allelopati (kjemisk krigføring mellom ulike lav, evnt. mot moser og høyere planter) Mineraloppløsning Cladonia norvegica Cladonia rangiformis Acarospora glaucocarpa

Fysiologi: Vannhusholdning Vannopptak er en rent fysisk prosess Tar opp overrislende vann (gjelder særlig blågrønnalge-laver) og fuktighet direkte fra lufta Ingen ledningsrør Dårlig kapasitet for lagring (unntatt homoiomere laver) Poikilohydrisk vannbalanse (følger fuktigheten i omgivelsene) (hos høyere planter: homoiohydrisk) Tilpasninger til tørke: Tykk bark, innsenket i substratet, redusert metabolisme ved tørke Fotosyntese og respirasjon er nært korrellert med vanninnhold (opp til maksimumsnivå)

Fysiologi: Vannhusholdning

Fysiologi: Lysforhold Stor variasjon i krav til lys Generelt større krav enn hos moser Langt mindre klorofyll pr. arealenhet enn hos moser og karplanter, dermed mindre fotosyntese Respirasjonen er derimot ikke vesentlig lavere Nettoproduksjonen er dermed liten – radiær vekst av thallus er gjerne fra brøkdeler til noen få millimeter i året

Fysiologi: Vannhusholdning Xanthoria elegans 2001.04.14 2004.07.18

Fysiologi: Lysforhold

Fysiologi: Temperatur Lavene tåler ekstreme temperaturer i tørr tilstand °C Få frostskader observert Nedsatt fotosyntese oppveies ikke av tilsvarende nedsatt respirasjon Eksempler: I flytende nitrogen (-196 °C), deretter raskt normal fotosyntese Nær absolutt nullpunkt, uten strukturelle endringer Respirasjon målt ved -24 °C

Substrat Lavene er konkurransesvake Stor variasjon i selektivitet i forhold til substrat Lavene skaffer seg neppe mye næring direkte fra substratet, men fra rislevann som kan være substratspåvirket Hovedtyper av substrater for lav Stein (kalkrik, kalkfattig, metallrik) Jord (mineralrik, humusrik) Bark (fattigbark, rikbark) Ved (tørr, morken) Hypogymnia physodes Tholurna dissimilis

Substrat: Stein Xanthoria sorediata Umbilicaria vellea Rhizocarpon oederi Stereocaulon leucophaeopsis

Substrat: Bark Hypogymnia physodes Xanthoria parietina

Substrat: Jord Solorina crocea Solorina spongiosa

Substrat: Ved Letharia vulpina Cladonia bacilliformis

Rikbark Havklipper Fuglesteiner Vikarierende eutrofe lavsamfunn Rikbark Havklipper Fuglesteiner Physcia aipolia dubia Ramalina farinacea siliquosa polymorpha Xanthoria parietina candelaria

Luftforurensing Først publisert i 1866 (Paris). Ingen lav funnet i 1896! Mange studier (1.958 treff i RLL på søkeord ”pollution”) Kartlegging: Stockholm 1926, Oslo 1930, Helsinki 1934 Normalsone, kampsone, lavørken Vanlig kvistlav blant de mest motstandsdyktige Busklav – bladlav – skorpelav Årsak: Svovelsyre ødelegger klorofyllet (men det er også tørt i byer!) I dag er lavfloraen på svakt fremmarsj i Europas byer Fra Haugsjå (1930)

Truede arter Norsk rødliste Feltarbeid (inventering av 1100 lokaliteter) og rapport fra 1996 Publisert av DN i 1998 Kun blad- og busklav (= 1/4 av floraen) 69 arter: Ex: 2, E: 16, V: 11, V+: 9, R: 18 I: 5, K: 7, A:1 Viktigste områder for rødlistede arter Gammel barskog på Østlandet Kulturlandskap på Øst- og Vestlandt Gammel løvskog på Vestlandet Kystgranskog i Trøndelag Viktigste trusler Skogbruk (hogst i barskog, treslagskifte i løvskog) Endringer i kulturlandskapet Luftforurensing Utbygging

Hotspots for rødlistede lav Fra Norsk LavDatabase (www.nhm.uio.no/lav) pr. 2004.08.23 Bakgrunnskikt R10 (10x10 km ruter)

Gammel barskog på Østlandet Usnea longissima

Tørrbakker i Gudbrandsdalen Glypholecia scabra

Styvingstrær på Øst- og Vestlandet Leptogium cochleatum Sclerophora nivea

Kystgranskog i Trøndelag Erioderma pedicellatum