Informasjon, kommunikasjon Hva er kommunikasjon? 15.11.2001 Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 ok.aa@online.no

Mål: Gjøre deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin.

Agenda Mål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Brukerundersøkelser Profilering Førstelinjetjenesten Bruk av byråer Informatøren Kommunikasjonspolitikk Etiske normer

Kommunikasjon er………. anvendt samfunnsforskning. systematisk tenkning omkring målgrupper, budskap, formidling og hvordan informasjon skal kombineres med andre virkemidler for å øke effekten.

Gro Harlem Brundtland: Suksess ute i felten er alle tings målestokk.

Hvordan er kommunikasjon som virkemiddel og fag forankret i samfunnet?

Kommunelovens §4: Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. aktiv

Statens informasjonspolitikk fem prinsipper: Kommunikasjonsprinsippet Prinsippet om aktiv informasjon Helhetsprinsippet Linjeprinsippet Prinsippet om informasjon som lederansvar

Integrert: Kommunikasjon skal være en integrert del av virksomheten og vurderes som et virkemiddel på lik linje med juridiske, økonomiske og andre virkemidler for å nå mål.

Ikke et mål i seg selv: Kommunikasjon er aldri et mål, men et middel for å nå målet.

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Tilgjengelige virkemidler:. tekniske/fysiske. normative/lovpålagte Tilgjengelige virkemidler: tekniske/fysiske normative/lovpålagte økonomiske pedagogiske

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948 BEF.: 3.444.000 Lovlydighet NORSK MONITOR, MMI STABILITET TRADISJON

MODERNE ENDRINGSORIENTERT ”For kirke og fedreland” Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling ”Lev i nuet” Følelser ”Vær deg selv” Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet ”Først meg selv” Optimisme Politikertillit ”Alt med måte” Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme ”Ikke vær annerledes” ”For kirke og fedreland” Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948 BEF.: 3.444.000 Lovlydighet NORSK MONITOR, MMI STABILITET TRADISJON

MODERNE ENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap MATERIALISME YTRESTYRT IDEALISME INDRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALL RESP.: 2948 BEF.: 3.444.000 Lovlydighet NORSK MONITOR, MMI STABILITET TRADISJON

Jo større avstanden i oppfatning faktisk er mellom sender og mottaker, desto mer skråsikker er budskapsutformeren på at han/hun kjenner målgruppens motiver og tenkemåte.

”På seg selv kjenner man andre” kan lett bli en katastrofe i informasjons-sammenheng.

Ingen er mer forskjellig fra målgruppen i oppfatning av det fenomenet som budskapet gjelder, enn dem som har til oppgave å utforme det.

Utfordringer: legevisitten foreldremøtet skrankebesøket

Det psykodynamiske tyngdepunkt

”Vi tror deg. Det er du som vet hvordan det kjennes for deg.” Servicekulturen: ”Vi tror deg. Det er du som vet hvordan det kjennes for deg.”

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Mål, målgrupper og medium før innhold. God huskeregel Mål, målgrupper og medium før innhold.

Kommunikasjonsmodell? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Nettverkskommunikasjon

Nettverkskommunikasjon ? Beholde

Dominant påvirkning Dominante personer Dominante faktorer Hvem er mest dominant person i forhold til barn mellom syv og 12 år?

Effekttapsmodellen. eksponering. oppmerksomhet. interesse. forståelse Effekttapsmodellen eksponering oppmerksomhet interesse forståelse tilegnelse overbevisning og aksept atferdsbeslutning atferdsendring

Forenkling: Skal vi få saker på dagsorden, må vi være villige til å velge bort noe. Skal vi nå fram, må vi være villige til å ikke la alt være like viktig.

Positive Forutsette Positive Uforutsette Negative Forutsette Negative Resultater av kommunikasjonstiltak: Positive Forutsette Positive Uforutsette Negative Forutsette Negative Uforutsette Negative Uforutsette

Hva er en kommunikasjonsmedarbeider?

Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

Informatørroller: opplysningsmedarbeidere informasjonsutøvere kommunikasjonsstrateger

Per Hetland: ”Taus kunnskap” ”Profesjonell kunnskap”

Taus kunnskap: Vi (etter)utdannes til et visst punkt med faktakunnskap Taus kunnskap: Vi (etter)utdannes til et visst punkt med faktakunnskap. Men i yrkeslivet møter vi den tause kunnskap. Allmennfaget gir grunnlag for en livslang læring.

Frontlinjeansvar: oppgradert frontlinje

Førstelinjetjenesten: Brukerorientering: De ansatte i førstelinjetjenesten har en nøkkelrolle. Det er de som møter brukerne og som skal tilfredsstille deres individuelle forventninger. Dette krever fleksibilitet. De ansatte i førstelinjen er skapere av service-tjenesten. De må derfor settes i stand til å yte service ved å kunne ta ansvar og å opptre fleksibelt.

Registrering: Et viktig virkemiddel kan være systematisk å registrere publikumsreaksjoner overfor førstelinjetjenesten.

Brukerundersøkelser

Viktig å komme over. synsestadiet. Vi må ha. relevant informasjon Viktig å komme over synsestadiet. Vi må ha relevant informasjon tilgjengelig. Viktig å være oss bevisst at det skjer behovs- endringer.

Behov for styringsinformasjon: ORGANISERTE GRUPPER o politiske partier o interessegrupper o fagforeninger SENTRALE ENKELT- PERSONERS ERFARINGER, KUNNSKAPER OG HOLDNINGER o ledere o fagpersoner o ressurssterke innbyggere KUNNSKAP OG VITEN Grunnlag for beslutninger og handlinger BEFOLKNINGENS EGNE SUBJEKTIVE ERFARINGER OG MENINGER OBJEKTIVE DATA o Befolkningstall o Befolkningsutvikling o Økonomiske nøkkeltall o næringsutvikling o offentlige planer og meldinger

Vi signaliserer mye ved å gjennomføre befolknings-, profil- eller brukerundersøkelser. Vi skaper forventninger ved å offentliggjøre det.

Brukerundersøkelser -. signaliserer interesse for og vilje til å Brukerundersøkelser - signaliserer interesse for og vilje til å lytte - bevisstgjør tjenesteyterne Men brukerundersøkelser - kan føre til meningsmålingsdemokrati som kan hindre muligheten for langsiktig planlegging

+ _ _ + Profilundersøkelse: Brukere Info.problem Ikke- brukere Produktproblem

Viktig å plassere ansvaret med å koordinere og å følge opp arbeidet med brukerundersøkelser.

Profilering

Vi profilerer oss hele tiden. Det går ikke an ikke å profilere seg

Hva vi mener, betyr ikke noe. Hvordan andre oppfatter det, er avgjørende.

Profil: slik vi ønsker å være Image: slik vi blir oppfattet Forskjellige målgrupper kan oppfatte oss forskjellig.

Man profilerer seg hele tiden gjennom:. produkter/tjenester Man profilerer seg hele tiden gjennom: produkter/tjenester omgivelser/bygninger kommunikasjon opptreden/personale

Man profilerer seg hele tiden gjennom:. produkter/tjenester Man profilerer seg hele tiden gjennom: produkter/tjenester omgivelser/bygninger kommunikasjon opptreden/personale Viktig at disse fire elementene kommuniserer det samme.

Profilering er aldri et mål, men et middel for å nå målet.

Viktig å komme over synsestadiet Vi må vite hva vi ønsker å profilere

Hvilken profil ønsker vi å ha? GRUNNVERDIER

Eksempel: Grunnverdier, tjenesteyting: ansvar respekt engasjement

Eksempel, profilverdier:. Ansvar:. pålitelighet. omsorg Eksempel, profilverdier: Ansvar: pålitelighet omsorg ta avgjørelser og risiko være ærlig med seg selv og andre Respekt: se individet; ikke bare saken lytte toleranse for andres meninger Entusiasme: være målbevisst være til nytte være utholdende prøve igjen

Teori og praksis Teori er når man vet alt, men intet fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen vet hvorfor. Noen steder er teori og praksis forenet: Intet fungerer og ingen vet hvorfor.