Institutt for radiografi, HiB MODUL 2 BASISKUNNSKAP

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
WARNING!!! Dere får nå se et strålende bra prosjekt
Advertisements

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Astrofysikk & Strålingslovene
Strålebiologi - en introduksjon
Kapittel 2: Sammensatte system
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
– målesystemer og apparatur
Det radiografiske bilde
Grunnleggende dosimetri –
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går.
Strålevern ved bruk av C-bue. Strålingens vekselvirkning med materie c)  Absorbsjon  Transmisjon  Spredning a) b) Forholdet mellom prosessene avhenger.
Arbeid - Kinetisk energi
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Strålehygiene v/cath.lab
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Elektrisk potensial.
Magnetfelt.
Kap 15 Mekaniske bølger.
Strøm / Resistans / EMS.
Potensiell energi og Energibevaring
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Radioaktiv stråling Mål for opplæringen er at du skal kunne
Strålevern for personal ved operasjon og anestesi
Dose i et medium- N k. Oppsett for måling av eksposisjon.
Doseplanlegging I; scatteranalyse og dybdedosefordeling
Strålings møte med materie –
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Formelmagi 35-1 (35.3) Forskyvingsstrøm (displacement current)
Elektromagnetisme: Første del av
Litteraturpresentasjon Rad I Bendik håper han blir klok av skade !! Men dere må kjøpe bøkene!
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN RADIOAKTIVITET
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN STRÅLEKVALITET
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN VEKSELVIRKNINGER - Introduksjon
Medisinsk fysiker RUNE HAFSLUND
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN STØRRELSER OG ENHETER
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN DEN INVERSE KVADRATLOV
Del 1 Referansemålinger (Utføres av alle gruppene) Ionisasjonskammer PM-05 Dere skal måle.
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN KONTRAST I RØNTGENBILDET
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN ABSORPSJON AV STRÅLING
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Stråleterapi – moderne teknologi i kampen mot kreften
Typer stråling Elektromagnetisk stråling Partikkelstråling
Læreplanmål i LK 06 Stråling og radioaktivitet (VG 1)
STRÅLING / RADIOAKTIVITET
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Radioaktiv Jeopardy BegreperStrålingEnheterNytteSkade
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Egenskaper til krefter
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 3.
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Radioaktivitet Powerpoint til læringsprogrammet radioaktivitet.
ViCT – Pep talk Pst, Urvin, hva kan jeg si for å motivere for ViCT?
Kjernefysikk ved syklotronen i Oslo
Velkommen til Newton-rommet
Stråleverntimen Dosestatistikk
Radioaktivitet.
Utskrift av presentasjonen:

Institutt for radiografi, HiB MODUL 2 BASISKUNNSKAP STRÅLEFYSIKK OG STRÅLEHYGIENE INTRODUKSJON Rune Hafslund, medisinsk fysiker Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus

Rammeplanen (1997) sier: Mål: Studenten skal få den nødvendige kunnskapsbasis i realfaglige disipliner.

Realfaglig kunnskap som grunnlag for medisinsk anvendelse av ioniserende og ikke-ioniserende stråling i bildediagnostikk og behandling er en viktig innen disse disipliner

strålefysikk, strålebiologi og strålevern. Studenten skal tilegne seg kunnskaper innen et bredt fagfelt som har med stråling å gjøre. Dette omfattter strålefysikk, strålebiologi og strålevern.

Studenten skal tilegne seg omfattende kunnskap om ulike typer stråler, hvordan disse kan være til nytte og skade for pasienter og ulike befolkningsgrupper. I dette inngår kunnskap om nødvendige skjermingsmetoder/ -tiltak.

Vi skal gi studenten en grunnleggende for forståelsen for stråling som fenomen og hvordan stråler anvendes og virker. Studenten skal få perspektiver på den medisinske nytten mennesker kan gjøre seg av stråler og kunne stille seg kritisk til medisinsk strålebruk.

FAGPLAN/ Studiehåndboken sier: Mål for modul 2 - relatert til strålefysikk og strålevern Studenten skal ha utviklet kunnskaper om , holdninger til og ferdigheter i: de områder av fysikken som danner grunnlaget for billeddannende diagnostikk og stråleterapi dannelse av stråling og dens egenskaper faktorer som påvirker strålekvalitet og strålekvantitet strålens vekselvirkning i material og vev strålens absorpsjon strålingsmålinger bruken av strålebeskyttelse og strålehygieniske prinsipper

Studiehåndboken sier: Innhold i modul 2 - relatert til strålefysikk og strålevern Studiehåndboken gjentar to aktuelle delemner fra Rammeplanen: Delemne 1D Grunnleggende strålefysikk Atom og kjernefysikk partikkel og bølgefysikk ioniserende stråling/ ikke-ioniserende stråling interaksjon mellom fotonstråler og vev radioaktivitet strålingsdosimetri Delemne 1E Strålebiologi og Strålevern Lovgivning Strålevern i relasjon til diagnostikk

VI HAR SETT RASKT PÅ RAMMEPLAN OG FAGPLAN Nå er dere motivert, ikke sant? Nå vet dere hvorfor det undervises i Strålefysikk og Strålevern?

HVORDAN?? STRÅLEFYSIKK OG STRÅLEVERN ”HAND I HAND”

Undervisningsplan 1 Introduksjon En introduksjon i SI-enheter, størrelser og enheter Oppbygging av røntgenrøret 2 Dannelse av røntgenstråling Kvantenatur

Undervisningsplan 3 Dannelse av røntgenstråling Røntgenspekteret Kvalitet/ energi 4 Stråleutbytte 5 Den inverse kvadratlov Introduksjon til vekselvirkninger

Undervisningsplan 6 Vekselvirkningsprosesser 8 Svekkingskoeffisienter 9 Svekkingskoeffisienter 10 Svekking av stråling Kontrast

Undervisningsplan 11 Stråledoser Størrelser og enheter 12 Dose til hud og i dypet 13 Stråledoser (forts) Radioaktivitet Introduksjon 14 Alfa-, beta- og gammastråling Energiabsorpsjon

FORVENTNINGER?

STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN SI - ENHETER

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI GRUNNLEGGENDE ENHETER LENGDE [m] MASSE [kg] TID [s] EL.STRØM [A]

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI AVLEDEDE ENHETER KRAFT [N] ENERGI [J] EFFEKT [W] EL.LADING [C]

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI GRUNNLEGGENDE PRINSIPP VED SI-SYSTEMET: MÅLEENHETER DEFINERES SLIK AT VI UNNGÅR OMREGNINGSFAKTORER VED OVERGANG FRA GRUNNENHET TIL AVLEDET ENHET.

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI RADIOLOGISKE SI-ENHETER STØRRELSE STØRRELSE- ENHET ENHETS- AVLEDET SYMBOL SYMBOL ENHET —————————————————————————————— EKSPOSISJON X INGEN C/kg (Luft KERMA Gy J/kg) ABSORBERT D Gray Gy J/kg DOSE DOSE- H Sievert Sv J/kg EKVIVALENT AKTIVITET A Bequerell Bq 1/s

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI GAMLE RADIOLOGISKE SI-ENHETER STØRRELSE STØRRELSE- ENHET ENHETS- SYMBOL SYMBOL —————————————————————————————— EKSPOSISJON X Røngten R ABSORBERT D R-A-D rad erg/g DOSE DOSE- H R-E-M rem erg/g EKVIVALENT AKTIVITET A Curie Ci

SI ENHETER I STRÅLEFYSIKK/ DOSIMETRI DE GAMLE ENHETENE TILFREDSTILLER IKKE SI-SYSTEMET: 1 R = 2.56 x 10-4 C/kg 1 rad = 0.01 Gy 1 rem = 0.01 Sv 1 Ci = 3.7 x 1010 spaltinger/s

Symbolregister for størrelser B magnetisk flukstetthet susceptans c bølgehastighet, fasehastighet fart, hastighet lydfart stoffmengdekonsentrasjon, molaritet A aktivitet arbeid areal ekvivalent absorpsjonsflate fri energi, Helmholtz energi lineær strømtetthet magnetisk vektorpotensial nukleontall, massetall

Symbolregister for størrelser D absorbert dose diffusjonskoeffisient elektrisk flukstetthet linsestyrke momentstivhet E belysning Ev elektrisk feltstyrke elektromagnetisk spenning energi potensial Ep kinetisk Ek resonans Er, Eres osv. H entalpi kraftstøt lyseksponering magnetisk feltstyrke dose ekvivalent I aksialt arealmoment Ia elektrisk strøm entalpi lydintensitet styrke lys Iv strålings Ie treghetsmoment

Symbolregister for størrelser J lydintensitet magnetisk polarisasjon polart arealmoment strømtetthet elektrisk av partikler treghetsmoment N antall antall vindinger hørestyrke (lyd)energifluks nøytrontall P effekt aktiv reaktiv Pq tilsynelatende Ps elektrisk polarisasjon lydenergifluks permeans strålingsfluks, -strøm tyngde

Symbolregister for enheter og prefikser A ampere C Colomb Ci curie eV elektronvolt G giga Hz Hertz J joule l liter M mega N Newton n nano p pico pond R røntgen rad radian enhet for absorbert dose V volt W watt Å ångstrøm