Kosthold og ernæring ved revmatisme Behandlingsreiser 2013, Balçova Ved Kjellrun Myhr, storbonde og Jon Lennart Stafne, matvrak og bondesønn

ET SUNT KOSTHOLD KAN FOREBYGGE: Livsstilssykdommer: Overvekt/fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, noen typer kreft, osteoporose Gir energi og overskudd

HVA ER ET GODT KOSTHOLD FOR DEG? Hvilke erfaringer har du? Har du prøvd kostendringer med god effekt? Hva reagerer du på? Har du noen gode tips?

ET GODT OG VARIERT KOSTHOLD MÅ HA: Protein Bygger opp og reparerer kroppen Karbohydrater Gir energi, og inneholder kostfiber 25-30 gram pr dag, gjennomsnittet er ca 15 gram Fett Umetta fett – må vi få i oss Vegetabilske oljer, nøtter, frø, avokado, fet fisk Metta fett- Fete meieri- og kjøttprodukter, kokosfett Transfett- Industrielt endret fettsyre, for lengre holdbarhet Fiber: Mjølk, Kornvarer, Potet, Frukt; t.d. bringebær, Grønnsaker, Grovt mjøl, Kveitekli, Heilkorn, Upolert ris, Erter Protein: Alle ikkje-raffinerte matvarer, Kjøtt, Fisk, Egg, Mjølkeprodukt, Grovt korn, Erter, Bønner, Linser Karbohydrat: Mjøl- og kornprodukt, Brød, Pasta, Ris, Rotfrukt, Frukt, Grønsaker, Sukker Feitt: Matfeitt, Oljer, Nøtter og frø, Meieriprodukt, Kjøtprodukt, Feit fisk, Avokado Vitamin A: Ost, Leverpostei, Smør, Margarin, Betakaroten er eit A-vitamin som finst i gulrot og grønne bladgrønnsaker Vitamin B: Kjøtt, egg, melk, ost, kornprodukt Vitamin C: Grønsaker; t.d. brokkoli, rosenkål, raud paprika, Frukt, Bær; t.d. Solbær, Juice, Potet Vitamin D: Kun i noen få matvarer: Tran, fet fisk og rognleverpostei. Margarin er tilsatt D-vitamin Vitamin E: Friske og lettare bearbeida grønsaker, Grøne planter, Soyaolje, Solsikkeolje, Olivenolje, Tran, Nøtter, t.d. Mandlar, Brokkoli, Egg Kalsium: Mjølk, Mjølkeprodukt, Ost, Bladgrønsaker som er veldig grøne t.d. ruccola og spinat, Viktig for skjelettet, Alternative kilder er soyamjølk og kalsiumtablettar Vannløyselege vitamin: B og C Feittløyselege vitamin: A, D, E og K Sink: Viltkjøtt, Ost, Erter, Bønner, Linser, Korn Selen: Fisk, Skalldyr, Lever og rogn, Kornvarer, Frukt og grønt er selenfattige, I Noreg er det selenfattig jord

VITAMINER OG MINERALER Jern Kalsium Vitamin D

ANTIOKSIDANTER Reduserer økende vevsskade, som skjer ved en betennelsesaktig revmatisk sykdom Under aktiv sykdom er det målt lavere konsentrasjon av antioksidanter Beskytter cellene Kosttilskudd er ikke godt nok, flere virkestoff i naturlige produkter Frukt og grønnsaker Krydder

Omega 3 Reduserer sykdomsaktivitet Høye doser (4 gram) Fet fisk, tran og fiskeolje Omega 3 og 9  Omega 6 

Bioaktive aminer (histaminframkallende stoff) Finnes i mange matvarer Kan gi forverring av revmatiske symptomer Eks alkohol (rødvin), svinekjøtt, rødt kjøtt, røkt mat, kaffe, kakao, sukker, ”røde” matvarer; jordbær, tomat, paprika, eddik, sitrusfrukt Individuelle forskjeller

Hvorfor spise riktig? Studier viser at riktig kosthold ved revmatisme kan gi: Mindre smerter og morgenstivhet Redusert sykdomsaktivitet Økt fysisk funksjonsevne Reduksjon i inntak av medisin for noen De med ugunstig kosthold vil få størst utbytte Forebygger livsstilssykdommer Det er anbefalt å gå over til Middelhavsdietten, eller i alle fall nærme seg den Det er gjort studiar på personar med betennelsesaktig revmatisk sjukdom som viser at omlegging til middelhavsdietten vil kunne føre til mindre smerter og morgonstivheit, ei redusert sjukdomsaktivitet, samt auka fysisk funksjonsevne. Ved sida av dette vil middelhavsdietten verke forebyggande i forhold til hjerte- og karsjukdomar.

MIDDELHAVSKOSTEN kan anbefales Frukt og grønnsaker Belgfrukter Linser, bønner (Grove produkter) Grovt brød, naturris Fete fiskeslag Lyst/hvitt kjøtt Olivenolje – ikke steking Omega-3 Vann Et frukt, bær og grønsaker. Et mykje feit og mager fisk som pålegg. Et moderate mengder kvitt kjøt. Du kan ete ris og poteter i moderate mengder, og pasta med grovt mjøl. Bytt ut fint brød med grovt brød og grove kornprodukt. Bruk mjuk margarin på brødet, olje i salaten og sunt feitt til steiking. Et belgfrukter som bønner, erter, linser og nøtter tilmiddag og gjerne også til andre måltider som lunch. Du kan ete 4 egg i veka. Sørg for å få nok kalsium i kosten. Ost, yoghurt og mjølk i moderate mengder. Likar du ikkje eller tålar du ikkje søt mjølk, kan du erstatte den med sur mjølk. Søtsaker med mykje sukker (som honning) og metta feitt bør du ikkje konsumere meir enn eit par ganger i veka. Vin kan drikkast til måltid. Men mange revmatikarar vert ugne og reagerar negativt på vin. For dei som ikkje reagerar negativt på vin, kan den nytast i moderate mengder. Higs òg på regelmessig fysisk aktivitet for å få fart på forbrenninga i kroppen.

REDUSER INNTAK AV… Rødt kjøtt, røkt kjøtt Svinekjøtt – holde seg unna Metta fett Sukker Melkeprodukt Unngå eller reduser mengda raudt kjøt, svinekjøt, feittmarinerte kjøt og blandingsprodukt av kjøt til middag. Svin sveittar ikkje – høgt syreinnhald i svinekjøtet  ubehag Kan ete rå gulrot og kålrot ca 30 minutt før inntak av svinekjøt Melk = slimdannende (melk og mel=”lim”)

Oppsummering og tips   

SPIS OFTE Spis 4-6 ganger om dagen Gjerne 3 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider

5 OM DAGEN! 5 porsjoner frukt/ grønnsaker per dag Tenk ulike farger Varier mellom kokt og rått

Spis mer fisk Fisk til middag og pålegg Tran Omega 3

VERKTØY Nøkkelhull Brødskala Tallerkenmodellen BRØDSKALAMeir fiber (grønsaker, rotfrukt, grove produkt) Mindre meitta feitt (feite meieri- og kjøtprodukt) Mindre salt Brødskalaen

Gjør måltidene til en hyggelig stund!

Unn deg det du liker, men ikke hver dag…

MER INFORMASJON: Informasjon om mat, kosthold og helse www.matportalen.no www.livsmedelsverket.se www.frukt.no www.helsedirektoratet.no www.revmatiker.no