Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid

Kilder: Involveringspedagogikk, Ingjald Nissen Realitesterapi, Glaser

Involverings-pedagogikk Fø F N S

Utfyllende lesning ”Realitetsterapi” av William Glaser "Involveringspedagogikk" av Ingjald Nissen. ”Skolen uten tapere” av John Holt ”Kreativitet i undervisningen” ved/Oddbjørn Indrebø ”Gunn Imsen” Elevens verden ”Musikkpedagogisk teori, kap om kreativitet, av Even Ruud ”Snakk med oss lærer, av Thomas Gordon”

Manuset er grunnlag for forelesningene om involveringspedagogikk.

Innhold 1.Introduksjon 1. Bakgrunn 10. Tiltak med lav verdi 19. Hukommelse 2. De basale behov 11. Involvering 20. Evaluerende tenkning 12. Nivåsenkning 21, Konvergent tenkning. 3 . Målet 13. Sosial ansvarlighet 22. Divergent tenkning 4. Involvering 14. Sosial ansvarlighet 2 23. Kritikk mot skolen: 5. Sikkerhetsbehovet 6. Sosiale behov 15. Tenkningens betydning 24 Relevans 25 De svake elvene 7. Selvverdsbehov 16. God undervisning 8 Identitet 17. Barnets vekst 26. Begrepsdannelse 9 Prinsipper 18. Former for intelligens 27. Relevant undervisning 28

Innhold forts. 29. klassemøter 50. 30. Planleggingsmøte 31. Verdimøter 41. Sluttkommentar 50. 32. Spørsmål til elevene 42. 51. 33. Problemløsende møtet 43. 52. 34. Forutsetninger 44.. 53. 36. Problemløsende møte 45. 54. 37. Planen videre 46. 55. 38. Forpliktelser 47. 56. 39. Ingen straff 48. 57 40. Avtalen settes i verk 49. 58.

59. 68. 77. 60. 69. 78 70 61. 79. 62. 71. 80. 63. 72. 81. 64. 73. 82. 65. 74. 83 66. 75. 84. 67 76. 85.

b1. Utgangspunktet: Fø F N S

Involveringspedagogikk er en vekstpsykologi om det sunne selvrealiserende menneskets behov.

Involveringspedagogikk handler om kommunikasjon og konfliktløsning

Involveringspedagogikk er en måte å løse konflikter på.

Metoden er utarbeidet til bruk i skolen, men deler av den kan også brukes i det daglige liv.

Involveringspedagogikken hevder at:

Mennesket er unikt og skapende,

Mennesket er sosialt og selvrealiserende.

Det kan tenke rasjonelt og være ansvarlig for sine egne handlinger.

B0 Historisk og filosofisk bakgrunn

Abraham Maslow, Charlotte Buhler og Carl Rogers dannet den humanistiske skolen i psykologien.

De humanistiske skolen er en reaksjon på behaviorismen og psykoanalysen.

Deres utgangspunkt er at man burde studere det sunne mennesket.

Og terapeuten burde være et varmt menneske, ikke en kjølig fagperson.

William Glaser hevder at psykiske sykdommer ikke finnes.

Psykiske lidelser er resultat av uansvarlig atferd og manglende evne til å tilfredsstille sine basale behov.

B2 De basale behov

Målet med all undervisning er å tilfredsstille de basale behov De basale behov er:

Behovet for sikkerhet

Behovet for anerkjennelse

Behovet for selvverd.

Dette er medfødte behov, men evnen til å tilfredsstille disse behov er ikke medfødt.

Om barn lykkes - vil henge sammen med skolens evne til å tilfredsstille barnas basale behov.

De viktigste mål er å lære elevene eller andre å tilfredsstille sine basale behov.

Løsningen ble realitetsterapi

Realitetsterapi er en tilnærming som innebærer at man umiddelbart konfronterer klienten med følgene av hans atferd.

Realitetsterapi er også kjennetegnet ved klienten må ta ansvar for sine handlinger og rette opp eventuell uansvarlig atferd selv.

Siden W. Glaser mente at terapi var et uheldig ord kalte han det involveringspedagogikk.

B3 Målet

Et av de viktigste mål med involveringspedagogikk er å lære elevene å tilfredsstille sine behov

Dette er en oppgave for hver nye generasjon.

Dette forutsetter kontakt med voksne Dette forutsetter kontakt med voksne. Evne til å dekke egne behov læres ved at voksne tar vare på egne og elevens behov samtidig.

b4 Involvering

Involvering fra den voksne er et av de mest sentrale begreper i denne sammenheng.

Involvering betyr et vedvarende, gjensidig følelsesmessig forhold mellom to eller flere mennesker.

Et trekk ved skolens og samfunnets utvikling er at denne involvering både minker kvantitativt og kvalitativt.

B5 Sikkerhetsbehovet

Sikkerhetsbehovet gjør at barnet er avhengig av minst en stabil voksen som beskytter det.

Men barn har også behov for strukturer og grenser med de voksne som de sterkeste.

Dette er forskjellige fra grenser der barnet ikke får velge.

Barns evne til å velge hva det vil gjøre forutsetter sikkerhet i tilværelsen.