1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002

2 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Generelt om avfall  Fra 1974 til 1999 har husholdningsavfallet økt fra 174 kilo per person til 314 kilo per person. Økningen er på 80 prosent.  Husholdningsavfallet utgjør 1,4 millioner tonn av den totale avfallsmengden i Norge i dag. Over fire millioner tonn avfall kommer fra næringslivet. Løsmasser, sten og grus utgjør mer enn 17 millioner tonn av den totale mengden, som er ca 24 millioner tonn avfall.  Kommunale avfallsanlegg håndterer 2,7 millioner tonn av den totale avfallsmengden. Det tilsvarer alt husholdningsavfallet og en tredel av avfallet fra næringslivet. Det øvrige håndterer industrien i egne anlegg. Husholdningsavfallet vil i følge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå øke med om lag 30 prosent fra 1996 til Andelen næringsavfall vil øke med 20 prosent i samme periode.

3 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Energiutnyttelse Historikk Deponering på fyllplasser Økte avfallsmengder ble et problem - ikke minst for miljøet Økt fokus på miljø og ressurshensyn Ombruk og energi- og materialgjenvinning blir en stadig viktigere del av avfallsbehandlingen I 2001 havner nær 50 prosent av avfallet på deponier Nasjonalt mål for 2010 at bare 25 prosent av avfallet går til deponi eller forbrenning uten utnyttelse av energien

4 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Avfallsmengder totalt

5 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Håndtering av husholdnings- og næringsavfall

6 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Energiutnyttelse Energipotensialet 1,15 millioner tonn avfall som går til deponi, kan forbrennes Utgjør 3,8 TWh Fire tonn husholdningsavfall gir om lag like mye energi som ett tonn fyringsolje Næringsavfallet består ofte av færre fraksjoner og har gjerne høyere brennverdi enn husholdningsavfallet

7 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Energiutnyttelse Energi-innhold på mange måter: Pyrolyse/forgassing Bioforgassing Forbrenning

8 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Forbrenningsanlegget

9 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Energiutnyttelse Restprodukter ved forbrenning Forbrenning reduserer volumet på avfallet med 90 prosent Vekten reduseres med fra 75 til 85 prosent Innholdet av uforbrent materiale i bunnasken skal ikke være mer enn tre prosent Bunnaske og slagg er de vanligst restproduktene fra forbrenningsanlegg inneholder en rekke metaller Kjeleaske og aske fra støvrensing har en høyere konsentrasjon av metaller enn bunnaske og slagg. All aske og slam er spesialavfall og sendes til Langøya Store deler av slaggen kan gjenvinnes

10 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Miljøregnskapet ved forbrenning All forbrenning gir utslipp av ulike stoffer Utslippene kan påvirkes Forbrenningsanlegget er også en del av et totalt miljøregnskap (nasjonalt og ikke minst lokalt) Strenge regler: EU Forbrenningsdirektiv Søknader behandles hos Fylkesmannens miljøvernavdeling Gis konsesjonsvilkår Dramatisk reduksjon i utslipp fra avfallsforbrenning

11 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Miljøregnskapet Dioksiner 210 ulike dioksinforbindelser 17 er spesielt tungt nedbrytbare og helseskadelige Liten akutt giftighet, men er svært stabile. Brytes i liten grad ned. Dioksiner finnes i mat, vann og jord - i små mengder Det våtorganiske avfallet inneholder dioksiner Totale utslipp i Europa anslått til 6,5 kilo per år Nytt EU-direktiv gir store endringer Utslipp av dioksiner i Norge er små

12 nrfenergiutnyttelseNrfsorg Miljøregnskapet Klima Organisk avfall vil når det deponeres og brytes ned frigjøre gasser som metan og karbondioksid. Disse gassene påvirker drivhuseffekten Samlede utslipp av metan fra deponier er på ca 7 prosent Viktig å redusere/stanse deponering av organisk avfall Brennbart avfall kan i stedet gå til material- eller energigjenvinning I Danmark og Sverige er det forbud mot å deponere brennbart avfall