Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Gjennomgang ved sigmund jensen, skanska
Advertisements

Bygg møter Terreng Kjetil Gjesdal 3. September 2008.
Krav til dokumentasjon i kap
Totalentreprenørens avtale
Praktisk info til prosjektkunder
Uni Eiendom FDV Veien videre
Gjennomføring av prosjekter
Dataflyt og forventninger
OPPFØLGING AV PROSJEKTERENDE Hoved – og totalentreprise
Prosjektgjennomføring
Status KDRS depot og andre prosjekter
Helen Knutsen Prosjektansvarlig Undervisningsbygg Oslo KF
EMNE: MILJØ I BYGG EMNEKODE: SO850G EMNETS OMFANG: 30 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige grunnlags-, linje-, samfunnsfaglige- og studieretningsemner MÅL.
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Byggherreforskriften
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og utstyrspark.
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og ustyrspark.
Strategi og samhandlingsarkitektur
Krav til digitale plandata
LandXML for Leica Geosystems
Komplett modellering i 3D Eksempelprosjekt: Østre Tangent
GIS  BIM Koordinatsystemer og georeferering
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Byggenæringens utfordringer
Hvorfor og hvordan invitere arkitekten med på laget? arkitekten – problemet eller løsningen?
Spørsmål til diskusjon Hvordan kan vi påvirke holdningene i alle ledd -Se til England? -Den gode samtalen? -Annet.
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
1 Teknisk regelverk Vedlikehold Felles bestemmelser Magne Nordgård, Jernbaneverket Infrastruktur teknikk, Elkraft September 2003.
Dialogkonferanse om Ruters bussanbud i 2015 Et av Vestlandets største børsnoterte selskap.
Bruk av geometrityper Eller: I applikasjonsskjema skriver vi:
SOSI arbeidsgruppe 1 LE 28. mar.Side 1Divisjon Informasjonsteknologi Multiple tema og punktinfo i SOSI Lars Eggan.
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Sammensatte data (”Kobla data”) data satt i sammen fra ulike kilder.
Prosjekt i faget SIB 3010 Studieobjekt: Barnehage i område RIT
1 GeoPortal – Rammeverk Tjenester - Introduksjon.
FINF- H -04, 21 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 39 Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern som.
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Kvalitetsreformen og IT- messige konsekvenser Astrid Jenssen XML-gruppa,
Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling,
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
Tilbudskonferanse 29 mai 2013 Rehabilitering av tunneler i Akershus (Follo)
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
Rv. 23 Oslofjordforbindelsen – Byggetrinn 2 Tilbudskonferanse 25. september 2012.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Digitale reguleringsplaner Per Henning Bjerva.
Fylkesportalen og fylkesdatabasen - Veien videre… Per Vallner, Fylkesmannen Elin T. Skeide, Østfold fylkeskommune Eldbjørg Solli Lund, Statens Kartverk.
Digitale data i saker etter PBL. Sentrale lover og standarder som styrer det digitale arbeidet PBL §5 Kart og stedfestet informasjonPBL §5 Kart og stedfestet.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Bybanen Utbygging (BU)
Dialogverktøy Et praktisk verktøy som egnes seg både til å utforske problemstillinger og finne konkrete løsninger.
FORBEDRINGSPOTENSIALER VED BRUK AV DIGITALE
Nytt nasjonalt vegreferansesystem
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Trafikkanalyse : Veiobjekter med trafikkmengde
AMU, EA og Byggesaker Tema: EAs rolle knyttet til byggesaker og avtaleverk m.m. De store prosjektene (LVS osv) og forhold knyttet til hoved- og tilpasningsavtale.
Vegnettsrepresentasjon
7 erfaringer Hvordan går vi videre i forsøket med Coursekeeper med utgangspunkt i erfaringene?
NS8360 i Focus RAT Daniel Aase Produktansvarlig Focus RAT
Vegvesenprosjektet Nina Larsgård.
Kartlegging av Tilgjengelighet
Samlokaliseringsprosjektet IE
Oppsummering av FOU - prosjekt
SVMF årsmøte Malmø 18 november 2016
Spillemiddelsøknad 2019 Prioriterte områder.
Interoperabilitet gjennom standarder
BIM I et virksomhetsperspektiv Organisasjonsutvikling
Kortreist Stein Workshop om Samfunnsnyttig massedisponering, Bergen,
Utskrift av presentasjonen:

Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets styringsdokumenter eller i konkurransegrunnlag. –Det kontraktuelle utvekslingsformatet for teknisk prosjektinformasjon er fremdeles papir. –Dersom vi ønsker å i større grad ivareta verdiøkningen på prosjektdataene, gjennom de ulike prosjektfasene (plan- prosjektering-bygging-drift-plan), må vi flytte fokus fra tradisjonell (papir-) tegningsbasert utveksling til samhandling rundt felles digitale modeller.

Målsetninger Definere krav til innhold i vegmodell Definere krav til format på vegmodell Definere krav til dataflyt for vegmodell

Forslag til framdrift Fase 1 – forslag til innhold i vegmodell defineres av rådgiver/entreprenør/drift Fase 2 – forslag til innhold sendes på høring til programvareleverandører Fase 3 – åpent format for vegmodell – muligheter, alternativer, diskusjon Fase 4 – konsekvensutredning for kravet til åpent format og innhold i vegmodell Fase 5 – krav til vegmodell (innhold/format) standariseres i Vegvesenets styringsdokumenter og konkurransegrunnlag for plan-, anleggs-, og driftsfase.

Innholdet i vegmodellen Vegmodellen skal være 100% egeninformerende –Vegmodellen berikes gjennom hvert ledd, f.eks ”planlagt modell” berikes gjennom byggefasen og ender opp som ”bygget modell” før den videresendes til driftsfasen. –Geometrisk utforming –Sammenhengen mellom ulike geometriske elementer –Egenskapsdata og annen metadata

Innholdet i vegmodellen (forts) Objekter prosjekteres og utveksles i form av: 1.3D geometrisk utforming i gjeldende koordinatsystem Flater leveres i form av gjennomgående brytningslinjer, krumming og avgrensningslinjer for: –Belegning/materialer –Vegetasjon/beplantning’ –Funksjon/oppmerking Linjer leveres i form av 3D geometri Punkter leveres i form av 3D koordinater 2.Egenskaper Egenskaper knyttes til objekter allerede i prosjekteringsfasen, suppleres i anleggsfasen og vedlikeholdes i driftsfasen Alle prosjekterte og utførte objekter skal leveres med riktig tema- og egenskapskoder i henhold til NVDB standard

Veien videre (med entreprenørøyne) Vi kan ikke uten videre gi slipp på dagens rutiner med utveksling av data gjennom VIPS, men de nye/endrede kravene må komme som tillegg i en overgangsfase. Det er mulig å oppnå veldig mye ved å endre arbeidsmetodikk i prosjekteringsfasen Det er kun to prinsipper/krav som må innføres før vi allerede kan være et godt stykke på vei! –Prosjektering i gjeldende koordinatsystem –Prosjektering i 3 plan – x, y, z (3D)

Utfordringer For å komme helt i mål har vi store utfordringer for alle aktører som er involvert –Tekniske løsninger – programvareleverandører Det er en forutsetning at kravene blir forankret i Vegvesenets (øvrige byggherrer) styringsdokumenter, og at fremtidig utveksling av data kan foregå på åpent og uavhengig format – uten tap av informasjon. Vegbygging er kun en del av et stort bygg-/anlegg-/kartmarked med relaterte problemstillinger, og det er viktig å se vegmodellstandarisering i sammenheng med øvrig standariseringsarbeid for digital utveksling av prosjektdata (IFC, LandXML, SOSI, NVDB)