Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Den enes død, den andres brød (hvem lever av døde rotter og mus?)
Teknologi i klasserommet
Nytt fra Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) Biocidforskriften Skadedyrdagene 2011 Christian Dons, KLIF.
Gift til bruk mot rotter og mus
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
22 tips for den faglitterære forfatteren
Ferdige veiledere høring fra –
Mekaniske bekjempelsesmidler
Hvordan lever rotter og mus?
Bilderedigering 6e Kopiere bilde
Sentralt regelverk om skadedyr - etter matlovgivningen
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Kakerlakker – allergi og smittespredning
Velkommen Kurs for skadedyrbekjempere Del I 2005
Hva bør en avtale mot rotter og mus inneholde ?
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Veggedyr - forekomst og bekjempelse
Behandling av hodelus Reidar Mehl Avdeling for skadedyrkontroll
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Arkivutstyr og arkivlokale
Uønskede bestanddeler i næringsmidler
Smittemåter og smitteforebygging
Forberedelse til bekjemping
Felling av pattedyr og fugl
Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll
Avdeling for skadedyrkontroll
Gjennomføring av skadedyrbekjempelse
Insekticider - toksikologi
Rotte- og kakerlakkbekjempelse
Nytt utbruddsvarslingssystem
Nytt internasjonalt helsereglement
Feller som utnytter skadedyrenes luktesans
Egil Bjørløw Preben Aavitsland
SKADEDYR I DAGLIGVAREBUTIKKER
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Mini-kurs: Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse
Biocidresistens hos skadedyr Forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen 2002.
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler
Gnagere, flaggermus, fugler, slanger og kakerlakker
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Miljørettet helsevern - hvordan kan helse- og avfallsetater i kommunene samarbeide Arild Øien Rådgiver i Helsedepartementet.
Hjerneslag i Norge i dag
Helliger hensikten midlene? - om dyrevelferd i smågnagerbekjempelse
Bruk av skadedyrmidler i skoler og barnehager
Gjensidige og rotteskader
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Hygiene og renhold.
Hvordan skal vi som ledere bekjempe økonomisk kriminalitet i Bydel Sagene? Økonomisk kriminalitet benevnes heretter: økkrim.
Ny Smittevernhåndbok Overlege Hans Blystad
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
Forskrift om skadedyrbekjempelse
Biologisk kontroll I naturen - veldig få arter som eksploderer i antall. Gjøre regnestykker - det skjer ikke.
Status barn og unge Barnevekststudiet: hver 6. elev i 3. klasse er overvektig Etablert overvekt i 4. klasse gir økt risiko for varig vektproblematikk i.
Statens forurensningstilsyn En kort presentasjon av SFT - med vekt på tilsyn Senioringeniør Beryl C. Nygreen, seksjon for produkt- og offshorekontroll.
Protokoll, opplysningsplikt, veiledning mm. Skadedyrforskriften (§3-5) sier at skadedyrbekjemperen skal føre løpende protokoll over hvilke bekjempelsestiltak.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
”Legionelloseforskriftene” Smitteverndagene 31. mai – 1. juni Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene.
©Helsevernetaten Bergen kommune Hvilken rolle og hvilket ansvar har helsevernetaten ved denne type branner? Ingvar Tveit, leder Helsevernetaten.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Mellom skremsler og beroligelse Kommunikasjon med publikum om sars Gunhild Wøien Avdeling for informasjon og kommunikasjon Folkehelseinstituttet
Mellom skremsler og beroligelse Kommunikasjon med publikum om fugleinfluensa Gunhild Wøien Kommunikasjonsdirektør Folkehelseinstituttet
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 11. september 2006 v/underdirektør Hege Johansen.
Flytryggingsseminar ’11 Kan vi unngå ulykker? Menneskelige faktorer Holdninger Holdninger Vi må tørre å bry oss Vi må tørre å bry oss Opplæringen Opplæringen.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Hensynssoner rundt Borregaard
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2011

Veiledere fra Folkehelseinstituttet Veiledere om skadedyrkontroll i boliger Veileder om forebygging av skadedyrangrep i bolig. Veileder om identifisering av skadedyr i bolig. Veileder om bekjempelse av skadedyr i bolig. Veileder om skadedyrbekjempelse med pesticider i bolig. Veileder om kjøp av skadedyrbekjempelse. Veiledere om skadedyrkontroll i offentlige bygg Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole. Veiledere om skadedyrkontroll i hoteller, campinghytter og andre overnattingssteder Infoskriv om veggedyr. Informasjon og råd til overnattingssteder. Faktaark Om de fleste skadedyr www.fhi.no/skadedyr

Hva vil vi med våre veiledere? Sikre at reglene i Forskrift om skadedyrbekjempelse blir fulgt! Sikre at skadedyr ikke overfører smittsomme sykdommer til mennesker, eller blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Sikre en effektiv bekjempelse men med minst mulig risiko for helse og miljø

Hva ser vi i dag i forbindelse med bekjempelse av rotter og mus? Lite bruk av sanitasjon Lite sikring av bygg Bruk av limfeller Bruk av åtestasjoner i papp Mye giftbruk og bruk av de sterkeste gifttypene Kontinuerlig bruk av gift (selv ved ingen aktivitet av dyr) Bruk av gift som forebygging Langtidskontrakter med minimalt antall besøk i året Lite eller ingen bruk av nabovarsel

Optimal bekjempelse Inspeksjon Sanitasjon Sikring Bekjempelse Etterkontroll og overvåkning

Inspeksjon Få en oversikt over problemet Hvor er dyrene? Inne og/eller ute? Hele bygningen eller bare deler av den? Mye tilgjengelig mat? Skjulesteder? Vandringsveier? Hva slags dyr er det og hvor mange er de? Mus, rotter, vånd, andre dyr? Hindre bruk av feller og gift mot ”feil” type dyr Fugler Flaggermus Piggsvin Mink Mår

Sanitasjon og sikring Sanitasjon Sikring Grundig opprydding og fjerning av mat, vann og bolplasser Mye gnagere betyr at det er mye mat i omgivelsene Utlagt åte må konkurrere med slik mat Sikring Sikre bygg slik at gnagere ikke kommer seg inn

Bekjempelse med feller Klappfeller og levendefangstfeller Brukes slik at dyrene ikke lider Feller festes Sikres mot andre dyr Hyppig tilsyn Limfeller er forbudt! Er det mulig å få dispensasjon i spesielle tilfeller f.eks. ved bekjempelse av neofobe rotter?

Bekjempelse med kontaktmidler Brukes bare i nødstilfeller. Brukes bare på steder hvor det lar seg fjerne. Kan brukes direkte i muse- og rotteganger utendørs hvis disse er utilgjengelig for andre. Brukes aldri på steder hvor andre dyr og mennesker kan ha tilgang. Husk nabovarsel!

Bekjempelse med forgiftet åte (1) Bruk formuleringer som reduserer risikoen for at åte kommer på avveie. Bruk sikre åtestasjoner som reduserer risikoen for forgiftninger. Hardplast/metall – ikke papp Åtestasjoner skal være festet, låst, merket Lag en oversikt/kart over åtestasjonene (og feller).

Bekjempelse med forgiftet åte (2) Bruk førstegenerasjons antikoagulanter hvis mulig. Resistens? Prøv andregenerasjons middel. Bruk så små mengder gift som mulig. Kontroller åtestasjoner så ofte som mulig. Hvor ofte bør man sjekke åtestasjoner basert på gnagernes biologi? Minimum 6 ganger pr år og oftere ved høy aktivitet? Ikke bruk gift preventivt/permanent. Bruk bare gift i områder med kronisk aktivitet av gnagere. Kjemisk forebygging er forbudt.

Bekjempelse med forgiftet åte (3) Utvis stor grad av forsiktighet ved bruk av gift i områder med mye folk/barn for eksempel ved skoler og barnehager. Kanskje bør man ikke bruke gift på slike steder i det hele tatt? Fjern all forgiftet åte etter bekjempelsen. Gjenoppta overvåking med feller og/eller giftfri åte. Husk nabovarsel!