Radical Behaviorism and Scientific Frameworks From mechanistic to relational accounts

Psykologi og radikalbehaviorisme Det finnes i dag ingen vitenskaplig enhet innen faget psykologi Ulike retninger inne psykologi har sitt utspring i ulike filosofiske tradisjoner Radikalbehaviorisme er bare en av fagtradisjoner inne psykologi med røtter i behaviorisme

Radikalbehaviorismen utmerker seg ved å: En høy grad av indre konsistens i den forstand at det råder enighet blant fagets utøvere om hav som er denne vitenskapens ”subject matter”. En stabil og samstemt filosofisk posisjon. Består av et vitenskaplig system bestående av prinsipper som er sluttet induktivt

Kausalitet Kausale sammenhenger kan sies å være kjernen i vitenskaplig forklaringsmetoder. Begrepene årsak, forklaring og teori er relevante i forhold til å diskutere kausalitetens natur.

Mekanistisk vitenskap Mekanistiske tilnærmninger var dominerende innen vitenskapen tallet og en sentral ide bl.a innen det ”Newtonian-Cartesian framework” for fysikk Universet og mennesket anses som maskiner bestående av atskilte grunnleggende deler som kan fungere som årsaker til hendelser

David Hume Filosofen David Hume ønsket å å fjerne ideen den indre kraft som årsak. Hume fremmet istedenfor en forklaringsmodell basert på ikke- statiske relasjoner mellom fysiske hendelser. Mekanistiske forklaringsmodeller er ikke lenger benyttet særlig innen fysikk i dag. Det rådende syn er universet som en helhet bestående av et nettverk av dynamiske relasjoner, ganske så mye i tråd med Humes prosjekt. Fysikk omhandler med andre ord relasjonelle forhold mellom hendelser.

Kausalitetkjeder Innen for et mekanistiske forklaringsmodeller blir ofte kausalitetskjeder benyttet for å fremme forståelse av hendelser. Slike kjeder gir dog ikke nødvendigvis et korrekt bilde av virkeligheten

Ernst Mach Anti-mekanist Mach var på 1800-tallet involvert i en pågående debatt om atomer og molekylers rolle innen fysikk. Fryktet at atomteori som medierende variabel som visstnok var involvert i ulike hendelser ville ta fokus bort fra vitenskapens egentlige mål, som for ham var beskrivelse av funksjonelle forhold mellom hendelser.

Ernst Mach Godtok hypotetiske modeller, men kun som hjelpemidler for å fremme beskrivelser av funksjonelle forhold Slike medierende variabler blir problematiske når de opphøyes til forklaringer. Skikkelige forklaringer er derimot integrerende oppsummeringer av beskrivelser av i funksjonelle forhold.

Skinner og radikalbehaviorisme Radikalbehaviorisme sin kausalitetsmodell tar utgangspunkt i funksjonelle forhold mellom uavhengig og avhengig variabel, mellom miljø og atferd. Funksjonelle forhold er en integrering av årsak og effekt, der disse ikke kan bli ansett som uavhengige hendelser Seleksjonisme som en form for kausalitet. Kan sammenlignes med darwinistisk seleksjonisme

Skinner og radikalbehaviorisme 2 Radikal behaviorisme fokuserer på personer som utfører atferd i en kontekst. Innen denne konteksten er personen en udelelig helhet. Organismen i nuet består av den samlede effekten av all miljøpåvirkning i fortiden.

Skinner og radikalbehaviorsime 3 Teoretiske begreper blir alltid sluttet ut fra eksperimenter. Spekulasjon forkommer ikke som på forklaringsnivå, men på eksperimentnivå, der man forsøker og finne ut hvilken av mange variabler tilstede i en gitt kontekst som inngår i funksjonelle forhold ved å utforme eksperimenter som avdekker disse variablene. Dette gjør Skinner vitenskap induktiv. All teori er hentet direkte ut av vitenskapens samlede datasett

Skinner og radikalbehaviorsime 4 I motsetning til Mach fant Skinner sitt system ikke noen plass til hypotetiske modeller i det hele tatt. Vitenskapens område er atferd for sin egen del, og ikke atferd som et symptom på at medierende variabler eksisterer.

Psykologi og den mekanistiske forklaringsmodellen som aldri forsvant Innen vitenskapen om mennesket, og da særlig kognitiv psykologi, henger ideen om en indre årsaksagent som fører til at ting skjer igjen Slike årsaker brukes ofte for å tette igjen kontiguitetsproblemer mellom miljøpåvirkning og atferd. Man kan trekke trådene tilbake til Edward C. Tolman S-O-R psykologi. Utspring i metodologisk behaviorisme

Kognitiv psykologi med ”the articulary loop” som eksempel Kognitiv psykologi dominerer vitenskapen om mennesket i dag A. D. Baddeleys arbeidsminnemodell. Studerer funksjonelle forhold, men konkluderer med en indre årsaksagent Ontologiske problemer Pragmatiske problemer

Kommentar Dette er strengt tatt ikke en debatt om hva som eksisterer eller ei (arbeidsminnet, sinnet, atomer, superego, etc.), men en debatt om hva kan regnes som er en fullgod forklaring innen vitenskapen.

Kommentar Psykologien skiller seg fra filosofien ved at den jobber mot å studere mennesket ut fra vitenskaplig metoder. Men det er tydelig at ulike typer psykologi ikke er devotert til samme typen vitenskap.