Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving) Vibeke Bjarnø IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A03 - Høst 2003 Tekstbehandling og prosessorientert skriving er nært knyttet til hverandre, eller ihvertfall er tekstbehandling et nyttig redskap i arbeid med tekstproduksjon og spesielt prosessorientert skriving. Enkelte kaller tekstbehandling det viktigste pedagogiske programmet vi har for prosessorientert skriving (Leif Harboe 1999 ”IKT i humanistiske fag”). Selv om han påpeker at PC ikke er en forutsetning for denne formen for skriveaktiviteter – I dag skal vi se på noen av de mulige funksjonene i tekstbehandling som støtter prosessorientert skriving – senere vil dere høre mer om denne formen for tekstproduksjon i norsk.

Hva sier L97? ”Skriving går òg ut på omarbeiding og omskriving. Tekstar blir til i prosess og samspel. Elevane må få nyte godt av individuelle tilbakemeldingar i skrivinga. Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving. Å samtale om eigne tekstar og om tekstane til andre er med på å utvikle eit språk om språket.” (Under: Arbeidsmåtar i faget) Spørsmålet blir: Hva har IKT og da spesielt tekstbehandling å tilby som støtter en slik arbeidsmåte? Øker IKT mulige arbeidsmåter i arbeid med tekstproduksjon? De fleste tekstbehandlingsprogrammer har innebygde funksjoner som egner seg for felles tekstproduksjon, tilbakemelding på tekst og ikke minst funksjoner for å sammenligne ulike utgaver av en tekst. Vi skal i dag se nærmere på hvordan en tekstbehandler kan brukes i skriveprosesser som oppmuntrer både studenter og elever til å delta i hverandres tekstproduksjon, skrivetrening. L97 poengterer nettopp skrietrening og omarbeiding av tekst som sentralt og viktig – og ikke minst bør dette få skje i samarbeid med lærere og medelever. Word vil bli benyttet som eksempel på et tekstbehandlingsprogram. Før vi går inn og sentralt lærer oss nyttige funksjoner i Word, skal vi se litt generelt på betydningen av å benytte studenter og elever som ressurspersoner/medarbeidere i læringsprosessen.

Elever/studenter som ressurspersoner og samarbeidspartnere i læringsprosessen Medbestemmelse Deltakelse i vurderingsarbeidet Studentaktive læringsformer Konsekvens: Ansvar for egen læring - egenvurdering Ansvar for andres læring – medelev/-studentrespons Responsskriving egner seg spesielt godt som underveisvurdering – i prosessen – kan lære og videreutvikle sin tekst. Litteraturhenvisninger: Inger Taasen på SU – HiO-veven Gerd Bjørke (2000) – Problembasert læring Kommentar: Ved at studentene går inn og tar på seg en del av de funksjonene som tradisjonelt har ligget til lærerens ansvar får de større autoritet og ikke minst direkte erfaring med det en skal gjøre etter endt utdannelse – praktisering av vurderingsformer og elevaktige arbeidsmåter som er sentralt i L97. En konsekvens av større student/elev involvering er at hver enkelt får et utvidet ansvar i læringsøyemed – en får ansvar for egen læring samtidig som en blir en viktig brikke i medstudenters/elevers læring. Til siste punkt: Når jeg skriver lange forklaringer og vurderinger av en oppgave som for eksempel en gruppe studenter har gjort etter å ha vurdert pedagogisk programvare/”spill” – føler jeg ofte at jeg bruker mye lenger tid på å skrive og prøve å gi konstruktive tilbakemeldinger enn det studentene bruker på å bearbeide tilbakemeldingen – ikke alle går inn i tilbakemeldingen og prøver å lære noe av den => neste innleveringsoppgave mange av de samme svakhetene. Ved å gripe inn i prosessene snarere enn etter endt produkt – må hver enkelt arbeide videre med tilbakemeldingene en får – på flu har vi for eksempel integrert en obligatorisk oppgave som fremmer skrivetrening – det er et skrivegruppeprosjekt med undertittel ”Gruppen som redskap til læring” – I disse dager hvor det studenter gjør underveis er en tellende faktor i sluttevalueringen – kan det å få råd og tips få store konsekvenser for endelig vurdering – resultatet blir av en høyere kvalitet enn om den kun er bearbeikdet en gang.

Nytten av studentrespons Mange positive sider: Både gir og får – aktiv prosess Læring i et sosiokulturelt perspektiv: Læring har en relasjonell karakter Læring en kommunikativ sosial prosess Læring drives fram i kommunikasjon med andre personer Litteraturreferanse: Olga Dyste 2000 For eksempel: ”Dialog, Samarbeid og Læring” Kommentar: Ved å ta stilling til noe andre studenter har skrevet, øver den enkelte opp sine kritiske evner som igjen kan være til hjelp for å vurdere egen og andres dokumentasjon og handlinger. Gjennom diskusjoner med andre studenter lærer åen ofte å tro p åseg selv, argumentere, begrunne, stå for sine handlinger. Mange studneter hevder de i slike prosesser forbedrer sine formuleringsevner. For å få et slikt resultat er det selvfælgelig viktig å diskutere hva som er god studentrespons/elevrespons? – Dette overlater jeg til andre fag, utover å poengtere at responsen må være konstruktiv – noe en kan arbeide videre med og tilpasset den enkeltes ytelsesnivå. Tillit er en svært viktig omstendighet for slike prosesser – en skal tørre å vise det en produserer til andre uten å frykte slakt og bli redd og flau.

Bruke spor endringer HUSK verktøylinja! Finn Ironi.doc Lagre på eget område Slå på ”Spor endringer” Verktøy, spor endringer, (merker da endringer under redigering) Gjør endringer i dokumentet (se hva som skjer!) I word er det som sagt tilrettelagt for elektronisk korrekturlesning – ved at vi kan både lage og vise sporede endringer og merknader i et dokument. Det fungerer ved at endringer vises i teksten og/eller i bobler.

Spor endringer og merknader (Sett som web-oppsettvisning – ikon venstre nede) NB! Bare vis kort deretter vise resten direkte i Word! I boblene ser vi nå det vi har skrevet inn (innsettinger) og eller det vi har slettet – i eksempelt her er det det vi har skrevet inn – skal senere se på slettinger sammen. Dette skal vi nå gå inn i Word og se om vi får til…: Verktøy – Spor endringer – får opp en egen meny. Fokus verktøylinja: Godta endring, Forkast endring, Neste, Forrige (navigerer i dokumentet) – Opprinnelig (slik det var først) – Endelig (ferdig redigert) Sporede endringer en nå aktivisert og alt vi skriver i dokumentet merkes. Dette er OK hvis dere for eksempel får en tekst av en medstudent som dere skal kommentere – dere viser ved hjelp av spor endringer hvilke endringer dere har gjort i teksten. Dere ser at alle endirnger spores – både de vi skriver inn og det vi sletter. Trykk på ikonet for web-oppsett – får fram boblene. Etterpå kan dere da f.eks sende teksten tilbake til forfatteren som kan gå gjennom endringene og enten godta eller forkaste dem – fokuser på vertøylinja! Merknader – kan slette de eller svare på dem. En kan også skrive ut disse merknadene på ark hvis en vil. Vis markering – evt igjen for å få bort markeringene. Hvis en av dere har fått flere medstudenter til å kommentere teksten deres, kan dere sammenligne flere dokumenter – bruk alternativt markeringslinje for å sammenligne dokumenter. Sammenligner du dem endrer du de ikke. Hvis de skal endres må flette komandoene brukes. Åpne redigert versjon .- velg sammenlign og flett dokument på verktøymenyen – merk av for markeringslinje. Merk orginaldokumentet. Klikk sammenlign – først må filene være lagret med ulike navn.

Sett inn merknader Sett inn, Merknad Vis utskrift med merknader: Fil, skriv ut, Alternativer, Hak av for merknader

Godta og forkaste endringer Hent filen ironi_med_endringer.doc Gå gjennom og godta eller forkast endringer. Verktøy, spor endringer, godta eller forkast Alternativt: Vis verktøylinja Gjennomgang

Brukerbetegnelse i Word Vis hvordan man angir bruker i Word Verktøy, Alternativer, Brukerinformasjon

Sammenligne dokumenter Bruk ironi1.doc og ironi2.doc Åpne orginaldokumentet Verktøy - Sammenlign og flett dokumenter… Velg det andre dokumentet Vindu – ordne dokumenterne Ser at alle dokumentene er ordnet

Øving 19 http://www. gmsys. net/teachers/inter/metodikk/stokkan Dere bør gå på internett og gjøre et søk på ”responsskriving” – Jeg gikk på www.google.com” og fikk mange spennende treff – blant annet skoler som hadde arbeidet med tekstproduksjon i grupper – både innad i en klasse, mellom klasser og mellom skoler i innland og utland. Flere prosjekter hvor morsomme historier etc ble diktet opp. En klasse sendte ut en astart på e n Historie – en annen klasse kommenterte med merknader og forslag til endringer – sendte historien tilbake og første forfattere gikk gjennom forslag til endringer og videreutvikling av historien. Noe ble godtatt, andre forslag forkastet.